Daniel 3
1 Kong Nebukadnessar let gjera eit bilæte av gull, seksti alner høgt og seks alner breidt; det fekk han sett upp på Durasletta i Babelsfylket.
Siangpahrang, Nebuchadnezzar mah dong quitarukto kasang, dong tarukto kawk sui krang to sak moe, Babylon prae thung ih Dura azawn ah a thling.
2 Og kong Nebukadnessar sende ut menner som skulde stemna saman satraparne og jarlarne og landshovdingarne og rådsmennerne og skattmeistrarne og dei lovkunnige og domarane og alle andre embætsmenner i fylki, at dei skulde koma til vigsla av det bilætet som kong Nebukadnessar hadde fenge reist.
To pacoengah siangpahrang Nebuchadnezzar mah thling ih krang raenghaih poihkung ah, prae tawnkungnawk, prae taham khohan kaminawk, prae ahap ukkungnawk, poekhaih kahoih paek kaminawk, param ih phoisa pakuem kaminawk, lokcaekkungnawk, katoengah lok khingh kaminawk, prae ahap ukhaih thungah toksah angraengnawk to nawnto patoeh boih.
3 Då samla dei seg, satraparne og jarlarne og landshovdingarne og rådsmennerne og skattmeistrarne og dei lovkunnige og domararne og alle andre embetsmenner i fylki og skulde vigsla det bilætet som Nebukadnessar hadde fenge reist; og då dei so stod framfor det bilætet som Nebukadnessar hadde fenge reist,
To pongah prae tawnkungnawk, prae taham khohan kaminawk, prae ahap ukkugnnawk, poekhaih kahoih paekkugnawk, param ih phoisa pakuem kaminawk, lokcaekkungnawk, lok katoengah khingh kaminawk, prae ahap ukhaih thungah toksah angraengnawk loe siangpahrang Nebuchadnezzar mah thling ih krang raenghaih poihkung ah nawnto amkhueng o; nihcae loe Nebuchadnezzar mah thling ih krang hma ah angdoet o.
4 ropa ein herold med høg røyst: «Det vere dykk sagt, de folk og ætter og tungemål:
To naah lok taphongkung mah, Aw kaminawk, prae kaminawk hoi lok congca pae kaminawk,
5 Når de høyrer ljoden av horn, fløyta, cither, harpa, psalter, sekkjepipa og alle slags andre spel, då skal de falla ned og tilbeda det gull-bilætet som kong Nebukadnessar hev fenge reist.
sae takii, tamoi, katoeng congca hoi atuennawk to na thaih o naah akuep oh loe, siangpahrang Nebuchadnezzar mah thling ih sui krang to bok oh:
6 Men den som ikkje fell ned og tilbed, skal i same stundi verta kasta i ein brennande omn.»
mi kawbaktih doeh akuep moe, bok ai kami loe kangqong hmai palai thungah vah roep han, hae loe na pazui o hanah paek ih lok ah oh, tiah tha hoi hangh.
7 So snart alt folket no høyrde ljoden av horn, fløyta, cither, harpa, psalter og alle andre slags spel, fall dei difor ned, alle folk og ættar og tungemål, og tilbed det gull-bilætet som kong Nebukadnessar hadde fenge reist.
To pongah sae takii atuen, tamoi tuen, congca katoeng tuen hoi atuennawk to kaminawk boih mah thaih o naah, kaminawk, prae kaminawk hoi lok congca pae kaminawk loe akuep o boih moe, siangpahrang Nebuchadnezzar mah thling ih sui krang to bok o.
8 Men straks etter stod nokre kaldæiske menner fram og klaga jødarne.
To naah cakaeh khet kop kaminawk angzoh o moe, Judah kaminawk to kasae net o.
9 Dei tok til ords og sagde til kong Nebukadnessar: «Kongen live æveleg!
Nihcae mah siangpahrang Nebuchadnezzar khaeah, Aw siangpahrang, na hinglung sawk nasoe!
10 Konge, du hev gjeve bod um at alle menneskje skulde falla ned og tilbeda gull-bilætet når dei høyrde ljoden av horn, fløyta, cither, harpa, psalter, sekkjepipa og alle andre spel,
Aw siangpahrang, kaminawk boih mah sae takii tuen, tamoi tuen, katoeng congca atuen hoi atuennawk thaih o naah, akuep oh loe sui hoi sak ih krang to bok oh:
11 og at kvar og ein som ikkje fell ned og tilbed, skal verta kasta i ein brennande omn.
akuep hoiah kabok ai kaminawk loe kangqong hmai palai thungah va oh, tiah lokpaekhaih to na sak.
12 Men no er her nokre jødiske menner, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, som du sette til å styra Babelsfylket. Desse mennerne hev ikkje agta på deg, konge. Dei dyrkar ikkje dine gudar, og ikkje tilbed dei gull-bilætet som du hev fenge reist.»
Toe Aw siangpahrang, nang mah Babylon ahap ukkung ah na suek ih thoemto Judah kaminawk Shadrach, Mesach hoi Abed-nego cae loe nang to tiah doeh sah o ai; na sithawnawk to bok o ai, na thling ih sui hoiah sak ih krang doeh bok o ai, tiah a naa.
13 Då baud Nebukadnessar i vreide og harm at dei skulde føra fram Sadrak, Mesak og Abed-Nego. Og dei førde mennerne fram for kongen.
Nebuchadnezzar loe palungphui hmai baktiah amngaeh pongah, Shadrach, Meshack hoi Abed-nego cae to kawksak. Kawk pacoengah nihcae to siangpahrang hma ah caeh o haih.
14 Nebukadnessar tala til deim og sagde: «Er det med vilje at de, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, ikkje dyrkar mine gudar og ikkje tilbed det gull-bilætet som eg hev fenge reist?
To naah Nebuchadnezzar mah nihcae khaeah, Aw Shadrach, Meshack hoi Abed-nego, ka sithawnawk to na bok o ai moe, ka thling ih sui hoiah sak ih krang doeh na bok o ai tangtang maw? tiah a naa.
15 Ja, ja, alt skal verta godt att, so framt de er viljuge til å falla ned og tilbeda det bilætet som eg hev fenge gjort, når de høyrer ljoden av horn, fløyta, cither, harpa, psalter og sekkjepipa og alle slag andre spel. Men dersom de ikkje tilbed, so skal de i same stundi verta kasta i den brennande omn; og kven er den gud som då kann frelsa dykk or mi hand?»
Vaihi sae takii tuen, tamoi tuen, congca katoeng tuen hoi atuennawk na thaih o naah, ka thling ih krang to akuep hoiah na bok o nahaeloe hoi tih; toe na bok o ai nahaeloe nangcae loe kangqong hmai palai thungah vah roep ah om tih; to naah kawbaktih Sithaw mah maw ka ban thung hoiah na loih o sak tih? tiah a naa.
16 Då svara Sadrak, Mesak og Abed-Nego og sagde til kongen: «Nebukadnessar, me tarv ikkje gjeva deg noko svar på dette.
Shadrach, Meshach hoi Abed-nego cae mah siangpahrang khaeah, Aw Nebuchadnezzar, hae hmuen pongah na lok kang pathim o mak ai.
17 Um vår Gud, han som me dyrkar, magtar å frelsa oss, so skal han og frelsa oss or den brennande omnen og or di hand, konge.
Aw siangpahrang, a tok ka sak pae o ih Sithaw mah loe kangqong hmai palai thung hoiah kaicae ang loihsak thaih, anih mah kaicae hae na ban thung hoiah loihsak tih.
18 Men um han ikkje det vil, so skal du vita, konge, at me dyrkar ikkje dine gudar kor som er, og at me ikkje vil tilbeda det gull-bilætet som du hev fenge reist.»
Toe aw siangpahrang, anih mah to tiah na loih o sak ai langlacadoeh na sithawnawk to ka bok o mak ai, na thling ih sui hoiah sak ih krang doeh ka bok o mak ai, tiah panoeksak han ka koeh o, tiah a naa o.
19 Då rann det slikt sinne i Nebukadnessar mot Sadrak, Mesak og Abed-Nego, at han skifte liter i andlitet. Og han tok til ords og baud at dei skulde gjera omnen sju gonger so heit som elles var turvande.
To naah Nebuchadnezzar loe Shadrach, Meshach hoi Abed-nego nuiah palungphui moe, nihcae nuiah mikhmai set; to pongah hmai kangqong rumram pongah alet sarihto hmai amngaehsak hanah lok a paek.
20 Og nokre handfaste karar i heren hans fekk fyresegn um å binda Sadrak, Mesak og Abed-Nego og kasta deim i den brennande omnen.
Angmah ih thacak koek misatuh kaminawk khaeah, Shadrach, Meshach hoi Abed-nego cae to taoengh moe, hmai kamngaeh thungah vah hanah lokpaek.
21 So vart mennerne bundne i underklædi, kjolarne, kapporne og dei andre klædi sine og kasta i den brennande omnen.
To pongah nihcae loe angmacae ih laihaw kasawk, canghnawh kasawk, lumuek, kalah khukbuennawk hoi nawnto taoengh o moe, kangqong hmai kamngaeh thungah vah o.
22 Men etter di bodet åt kongen hadde vore so strengt, og omnen difor var vorten so uhorveleg upphita, vart dei mennerne som førde Sadrak, Mesak og Abed-Nego upp dit, sjølv drepne av eldslogarne.
Siangpahrang mah paek ih lok loe rang moe, hmai kamngaeh loe bet hmoek pongah Shadrach, Meshach hoi Abed-nego hmai thungah va misatuh kaminawk to hmai palai mah kangh boih.
23 Men dei tri mennerne, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, vart kasta bundne ned i den brennande omnen.
Hae kami Shadrach, Meshach hoi Abed-nego thumtonawk loe kacakah taoengh o moe, kangqong hmai kamngaeh thungah a nuih o.
24 Då stokk kong Nebukadnessar og stod svint upp og spurde rådsherrarne sine og sagde: «Var det ikkje tri menner me batt og kasta i elden?» Dei svara og sagde til kongen: «Jau visst, konge.»
To naah Nebuchadnezzar loe dawnrai pongah karangah angthawk tahang, anih poekhaih paek kaminawk khaeah, kami thumtonawk to qui hoi kacakah taoengh moe, kangqong hmai thungah a vah o na ai maw? tiah a naa.
25 Han heldt fram og sagde: «Og endå ser eg no fire menner som gjeng lause og leduge inne i elden, og inkje mein hev dei fenge; og den fjorde ser ut som ein gudeson.
Anih mah, Khenah! Qui hoi taoeng ai hmai mah doeh kangh ai ah hmai kangqong thungah amkae, kami palito ka hnuk; palito haih kami loe Sithaw Capa baktiah oh, tiah a naa.
26 Dermed steig Nebukadnessar fram til døri på den brennande omnen, tok til ords og sagde: Sadrak, Mesak og Abed-Nego, de tenarar åt den høgste Gud, kom ut her!» Då gjekk Sadrak, Mesak og Abed-Nego ut or elden.
To pacoengah Nebuchadnezzar loe kangqong hmai kamngaeh taengah caeh moe, Sharach, Meshach hoi Abed-nego, kasang koek Sithaw ih tamnanawk, angzo oh, haeah angzo oh lai ah! tiah a naa. To pongah Sharach, Meshah hoi Abed-nego cae loe hmai palai thung hoiah angzoh o.
27 Og satraparne og jarlarne og landshovdingarne og rådsherrarne åt kongen samla seg saman der, og fekk sjå at elden ikkje hadde havt nokor magt yver likamen til desse mennerne, og at håret på hovudi deira ikkje var svidt, og at klædi deira ikkje var skadde; ja, ein kunde ikkje ein gong kjenna lukti av noko brent på deim.
Prae tawnkungnawk, prae taham khohnan kaminawk, siangpahrang poekhaih paekkugnawk nawnto angpop o moe, hmai mah kang thai ai kami thumtonawk to a khet o; nihcae lu nui ih sam maeto mataeng doeh kangh ai, khukbuennawk doeh hmai mah kangh ai khue na ai ah, hmai hmui tetta mataeng doeh om ai.
28 Då tok Nebukadnessar til ords og sagde: «Lova vere Gud åt Sadrak, Mesak og Abed-Nego, som sende engelen sin og frelsa tenararne sine, som trøysta seg so fast til honom at dei braut ordi åt kongen og våga livet sitt, so dei ikkje skulde nøydast til å dyrka og tilbeda nokon annan gud enn sin eigen Gud!
To naah Nebuchadnezzar mah, Shadrach, Meshach hoi Abed-nego ih Sithaw loe tahamhoihaih om nasoe; anih mah a tamnanawk loihsak hanah van kami to patoeh. Nihcae loe angmacae ih Sithaw to tang o pongah, ka paek ih lok to aek o moe, angmacae ih Sithaw khue to a bok o; kalah sithaw to bok moe, anih ih tok to sak pae o pongah loe, duekhaih to a qoih o lat.
29 So gjev eg no det bodet at kven det so er av alle folk og ætter og tungemål som segjer noko usømelegt um Sadrak, Mesak og Abed-Negos Gud, han skal hoggast i sund, og huset hans skal gjerast til ein sorphaug; for det finst ingen gud som kann hjelpa so som han.»
Hae tiah loihsak thaih Sithaw kalah om ai pongah, kaminawk, prae kaminawk hoi lok congca apae mi kawbaktih doeh Sharach, Meshach hoi Abed-nego ih Sithaw kasae thui kami loe, ahap ahap ah takroek moe, a imnawk doeh angpop sut anghnoeng baktiah ka suek han, tiah lok takroekhaih ka sak boeh, tiah a naa.
30 So let kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego koma til stor æra og magt i Babelsfylket.
To pacoengah siangpahrang mah Sharach, Meshach hoi Abed-nego hanah Babylon prae ahap ukhaih hmuensang to a paek.
