< Daniel 12 >
1 «På den tidi skal Mikael stiga fram, den store hovdingen som stend verja for borni åt folket ditt; og det kjem ei trengsletid som det ikkje hev vore makan til alt frå den dagen då det vart folk til, og like til den tidi. Men på den tidi skal alle dei av folket ditt verta frelste som finst skrivne i boki.
And at the time that he will arise Michael the prince great who stands over [the] sons of people your and it will be a time of distress which not it has happened from when was a nation until the time that and at the time that it will escape people your every [one who] is found written in the scroll.
2 Og mange av deim som søv i moldi, skal vakna upp, sume til æveleg liv sume til skam og æveleg stygg.
And many [people] of [the] sleepers of [the] ground of dust they will awake these to life of perpetuity and these to reproaches to abhorrence of perpetuity.
3 Då skal dei vituge skina som himmelkvelven skin, og dei som hev ført mange til rettferd, som stjernor æveleg og alltid.
And those [who] have insight they will shine like [the] shining of the firmament and [those who] turn to righteousness the many [people] like the stars for ever and ever.
4 Men du, Daniel, må gøyma ordi og forsigla boki alt til endetidi; mange skal granska henne, og kunnskapen skal auka.»
And you O Daniel keep secret the words and seal up the scroll until [the] time of [the] end they will rove about many [people] so it may increase knowledge.
5 Då eg, Daniel, no såg til, fekk eg sjå tvo andre som stod der, ein på den eine elvebakken og ein på den andre elvebakken.
And I saw I Daniel and there! two others [were] standing one here to [the] bank of the River and one here to [the] bank of the River.
6 Og ein av deim sagde til mannen som var klædd i linklæde, og som stod ovanfor vatnet i elvi: «Kor lenge drygjer det fyrr enden kjem med desse underfulle hende?»
And someone said to the man clothed of linen who [was] from above [the] water of the River until when? [will be] [the] end of the wonders.
7 Og eg høyrde på mannen som var klædd i linklæde, og som stod ovanfor vatnet i elvi; han lyfte høgre handi si og vinstre handi si upp imot himmelen og svor ved honom som liver æveleg: «Ei tid og tider og ei halv tid; og når magti åt det heilage folket er krasa, då skal alt dette fullendast.»
And I heard the man - clothed of linen who [was] from above [the] water of the River and he raised right [hand] his and left [hand] his to the heavens and he swore by [the] living one of perpetuity that to a time times and a half and just as finish to smash [the] hand of [the] people of holiness they will be finished all these [things].
8 Og eg høyrde det, men eg skyna det ikkje, og eg spurde: «Herre min, kva er endelykti på dette?»
And I I heard and not I understood and I said! O lord my what? [will be] [the] latter part of these [things].
9 Då sagde han: «Gakk du, Daniel; for desse ordi er løynde og forsigla alt til endetidi.
And he said go O Daniel for [are] kept secret and sealed up the things until [the] time of [the] end.
10 Mange skal verta reinsa og tvegne og skirde; men dei gudlause skal driva på med si gudløysa, og ingen gudlaus skal skyna det; men dei vituge skal skyna det.
They will purge themselves and they may purify themselves so they may be refined many [people] and they will act wickedly wicked [people] and not they will understand any wicked [people] and those [who] have insight they will understand.
11 Og frå den tid då det daglege offeret vert avteke og den øydande styggedomen sett upp, skal det ganga eit tusund tvo hundrad og nitti dagar.
And from [the] time [when] it was abolished the perpetual [offering] and to [the] setting up of [the] abomination desolating [will be] days one thousand two hundred and ninety.
12 Sæl er den som biar og når fram til eit tusund tvo hundrad og fem og tretti dagar.
How blessed! [is] the [one who] waits and he may arrive to days one thousand three hundreds thirty and five.
13 Men gakk du av stad til endelykti! Når du hev kvilt, skal du standa upp og få din lut, når dagarne fær ende.»
And you go to the end so you may rest and you may arise to allotted portion your to [the] end of the days.