< Daniel 10 >
1 I det tridje styringsåret åt persarkongen Kyrus fekk Daniel, som dei og kalla Beltsassar, ei openberring; den openberringi er sanning og spår mykje trengsla. Og han merkte openberringi og gav agt på syni.
In the third year of Cyrus, king of the Persians, a message was revealed to Daniel, called Belteshazzar, and a true word, and great strength. And he understood the message, for understanding is needed in a vision.
2 Eg, Daniel, hadde då gjenge og syrgt ei tri vikor.
In those days, I, Daniel, mourned for three weeks of days.
3 Eg åt ikkje noko slag forkunnmat, kjøt og vin kom ikkje i min munn, ikkje heller salva eg meg med olje, fyrr dei tri vikorne var avlidne.
I ate no desirable bread, and neither meat, nor wine, entered my mouth, neither was I anointed with ointment, until the three weeks of days were completed.
4 Den fire og tjugande dagen i fyrste månaden, då eg var ved strandi åt den store elvi Hiddekel,
But on the twenty-fourth day of the first month, I was next to the great river, which is the Tigris.
5 såg eg upp, og då fekk eg sjå ein mann som stod der klædd i linklæde og gyrd kring lenderne med eit belte av Ufaz-gull.
And I lifted up my eyes, and I saw, and behold, one man clothed in linen, and his waist was wrapped with the finest gold,
6 Likamen hans var som krysolit, andlitet hans liktest ljoneld, augo hans var som eldslogar, armarne og føterne hans som skinande kopar; og ljomen av talen hans var som ein veldug dun.
and his body was like the golden stone, and his face had the appearance of lightning, and his eyes that of a burning lamp, and his arms and all that is downward all the way to the feet had the appearance of glowing brass, and his speaking voice was like the voice of a multitude.
7 Og eg, Daniel, var den einaste som såg syni; dei mennerne som var med meg, dei såg ikkje syni; men ei stor rædsla kom yver deim, so dei flaug av og gøymde seg.
But I, Daniel, alone saw the vision, for the men who were with me did not see it, but an exceedingly great terror rushed over them, and they fled into hiding.
8 So vart eg åleine etter, og då eg såg denne store syni, vart eg reint magtstolen; skifte liter i andlitet so eg vart nåbleik, og eg åtte ingi magt meir.
And I, having been left alone, saw this great vision, and there remained no strength in me, moreover, my appearance was altered, and I languished, not having any strength.
9 Då høyrde eg ljomen av talen hans; og då eg høyrde ljomen av talen hans, seig eg i uvit å gruve med andlitet mot jordi.
And I heard the voice of his words, and when I heard, I lay down in confusion on my face, and my face was close to the ground.
10 Sjå, då var det ei hand som tok i meg, so mykje eg skjelvande vann meg uppå kne og hender.
And behold, a hand touched me, and raised me onto my knees and the knuckles of my hands.
11 Sidan sagde han til meg: «Daniel, du gjæve mann, gjev agt på dei ordi som eg vil tala til deg, og ris upp og statt; for no er eg send til deg.» Då han sagde dette til meg, reis eg skjelvande upp.
And he said to me, “Daniel, man of longing, understand the words that I speak to you, and stand yourself upright, for I am now sent to you.” And when he had said these words to me, I stood trembling.
12 Og han sagde til meg: «Ottast ikkje, Daniel, for alt frå den fyrste dagen då vende hjarta ditt til å vinna skyn og å audmykja deg for Gud, hev ordi dine vore høyrde; og for ordi dine skuld er eg komen no.
And he said to me, “Do not be afraid, Daniel, because from the first day that you set your heart to understand, by afflicting yourself in the sight of your God, your words have been heeded, and I have arrived because of your words.
13 Hovdingen yver persarriket stod meg imot i ein og tjuge dagar; men då kom Mikael, ein av dei fremste hovdingarne, og hjelpte meg, medan eg fyrr hadde stade der åleine mot persarkongarne.
But the leader of the kingdom of the Persians resisted me for twenty-one days, and behold, Michael, one of the primary leaders, came to help me, and I remained there next to the king of the Persians.
14 Og no er eg komen og vil segja deg kva som skal hendast folket ditt i endetidi; for dette er og ei syn som sigtar på framtidi.»
But I have come to teach you what will happen to your people in the latter days, because the vision is for a long time from now.”
15 Medan han soleis tala til meg, vende eg andlitet mitt mot jordi og tagde.
And while he was speaking words to me in this way, I cast my face down to the ground and was silent.
16 Men sjå, ein som var lik eit menneskje, tok på lipporne mine. Då let eg upp munnen min og tala og sagde til honom som stod framfyre meg: «Herre min, ved den syni eg hev set, hev det kome slik verk yver meg, at eg eig ingi magt meir.
And behold, something in the likeness of a son of man touched my lips. Then, opening my mouth, I spoke and said to him who stood before me, “My lord, at the sight of you, my limbs became weak and no strength has remained in me.
17 Kor skulde og tenaren til herren min, ein sovoren som eg, kunna tala med ein slik ein som herren min er? Og ingi magt er det i meg meir, eg evlar no ikkje å anda.»
And so, how can the servant of my lord speak with my lord? For no strength remains in me; and even my breathing is hindered.”
18 Han som såg ut som eit menneskje, tok då atter i meg og styrkte meg.
Therefore, he who looked like a man, touched me again and strengthened me.
19 Han sagde: «Ottast ikkje, du gjæve mann! Fred vere med deg! Ver sterk, ja, ver sterk!» Då han tala med meg soleis, kjende eg kor eg styrktest, og eg sagde: «Tala, herre min, for no hev du styrkt meg.»
And he said, “Fear not, O man of longing. May peace be with you. Take courage and be strong.” And when he spoke to me, I recovered, and I said, “Speak, my lord, for you have strengthened me.”
20 Då sagde han: «Kann du skyna kvifor eg er komen til deg? Men eg lyt straks venda attende og strida mot hovdingen yver Persia, og når eg dreg ut, kjem Javan-hovdingen.
And he said, “Do you not know why I have come to you? And next I will return, to fight against the leader of the Persians. When I was leaving, there appeared the leader of the Greeks arriving.
21 Like vel vil eg kunngjera deg kva som er skrive i sanningsboki. Og det er ikkje ein som hjelper meg mot desse utan Mikael, hovdingen dykkar.
But, in truth, I announce to you what is expressed in the scripture of truth. And no one is my helper in all these things, except Michael your leader.”