Kolossenserne 3
1 Er de då uppreiste med Kristus, so søk det som er der uppe, der Kristus sit ved Guds høgre hand!
Igitur, si consurrexistis cum Christo: quæ sursum sunt quærite, ubi Christus est in dextera Dei sedens:
2 Hav hug til det som er der uppe, ikkje til det som er på jordi!
quæ sursum sunt sapite, non quæ super terram.
3 For de er daude, og dykkar liv er løynt med Kristus i Gud.
Mortui enim estis, et vita vestra est abscondita cum Christo in Deo.
4 Når Kristus, vårt liv, vert openberra, då skal de og verta openberra med honom i herlegdom.
Cum Christus apparuerit, vita vestra: tunc et vos apparebitis cum ipso in gloria.
5 So døyd då dykkar jordiske lemer: Utukt, ureinskap, ovhug, vond lyst og havesykje, som er avgudsdyrking!
Mortificate ergo membra vestra, quæ sunt super terram: fornicationem, immunditiam, libidinem, concupiscentiam malam, et avaritiam, quæ est simulacrorum servitus:
6 for desse ting kjem Guds vreide yver dei vantruande;
propter quæ venit ira Dei super filios incredulitatis:
7 millom deim ferdast de og fordom, den tid de livde i desse ting;
in quibus et vos ambulastis aliquando, cum viveritis in illis.
8 men no skal de og leggja deim alle av: Vreide, illska, vondskap, spotting, skamleg tale av dykkar munn.
Nunc autem deponite et vos omnia: iram, indignationem, malitiam, blasphemiam, turpem sermonem de ore vestro.
9 Ljug ikkje mot kvarandre, de som hev klædt av dykk det gamle menneskje med dei gjerningar det gjer,
Nolite mentiri invicem, expoliantes vos veterem hominem cum actibus suis,
10 og iklædt dykk det nye, som vert uppnya til kunnskap etter sin skapars bilæte;
et induentes novum eum, qui renovatur in agnitionem secundum imaginem eius, qui creavit illum.
11 her er ikkje grækar og jøde, umskjering og fyrehud, barbar, skyte, træl, fri mann, men Kristus er alt og i alle.
ubi non est Gentilis, et Iudæus, circumcisio, et præputium, Barbarus, et Scytha, servus, et liber: sed omnia, et in omnibus Christus.
12 Klæd dykk då, som er Guds utvalde, heilage og kjære i hjarteleg miskunn, godleik, audmykt, spaklynde, langmod,
Induite vos ergo sicut electi Dei, sancti, et dilecti, viscera misericordiæ, benignitatem, humilitatem, modestiam, patientiam:
13 so de toler kvarandre og tilgjev kvarandre, um nokon hev kjæremål imot nokon! som Kristus tilgav dykk, soleis de og!
supportantes invicem, et donantes vobismetipsis si quis adversus aliquem habet querelam: sicut et Dominus donavit vobis, ita et vos.
14 Men attåt alt dette klæd dykk i kjærleiken, som er bandet um fullkomenskapen!
Super omnia autem hæc, charitatem habete, quod est vinculum perfectionis:
15 Og Kristi fred råde i dykkar hjarto, den som de vart kalla til i ein likam, og ver takksame!
et pax Christi exultet in cordibus vestris, in qua et vocati estis in uno corpore: et grati estote.
16 Lat Kristi ord bu rikleg hjå dykk, so de lærer og påminner kvarandre i all visdom med salmar og lovsongar og åndelege visor, og syng yndeleg i dykkar hjarto for Gud.
Verbum Christi habitet in vobis abundanter, in omni sapientia, docentes, et commonentes vosmetipsos, psalmis, hymnis, et canticis spiritualibus, in gratia cantantes in cordibus vestris Deo.
17 Og alt som de gjer i ord eller gjerning, gjer det alt i Herren Jesu namn, med takk til Gud Fader ved honom!
Omne, quodcumque facitis in verbo aut in opere, omnia in nomine Domini Iesu Christi, gratias agentes Deo et Patri per ipsum.
18 De konor, ver mennerne dykkar undergjevne, so som det sømer seg i Herren!
Mulieres subditæ estote viris, sicut oportet, in Domino.
19 De menner, elska konorne dykkar og ver ikkje beiske imot deim!
Viri diligite uxores vestras, et nolite amari esse ad illas.
20 De born, lyd foreldri dykkar i alle ting! for det er Herren til hugnad.
Filii obedite parentibus per omnia: hoc enim placitum est in Domino.
21 De feder, arga ikkje dykkar born, so dei ikkje skal missa modet!
Patres, nolite ad indignationem provocare filios vestros, ut non pusillo animo fiant.
22 De tenarar, ver lyduge i alle ting mot herrarne dykkar etter kjøtet, ikkje med augnetenesta, liksom dei som strævar etter å tekkjast menneskje, men i hjartans einfelde, med di de ottast Herren!
Servi obedite per omnia dominis carnalibus, non ad oculum servientes, quasi hominibus placentes, sed in simplicitate cordis, timentes Deum.
23 Det de gjer, gjer det av hjarta, so som for Herren og ikkje for menneskje,
Quodcumque facitis, ex animo operamini sicut Domino, et non hominibus:
24 då de veit at de skal få arven til løn av Herren. Ten Herren Kristus!
scientes quod a Domino accipietis retributionem hereditatis. Domino Christo servite.
25 Men den som gjer urett, skal få den urett att som han gjorde, og det vert ikkje gjort skil på folk.
qui enim iniuriam facit, recipiet id, quod inique gessit: et non est personarum acceptio apud Deum.
