Amos 8
1 Soleis let Herren, Herren meg sjå: Der stod ei korg med mogi frukt.
The Lord God showed me this: a basket of summer fruit.
2 Og han sagde: «Kva er det du ser, Amos?» Eg svara: «Ei korg med mogi frukt.» Og Herren sagde: «Haust-moge er mitt folk Israel. Eg vil’kje bera yver med det meir.
“What do you see, Amos?” he asked. I replied, “A basket of ripe summer fruit.” Then the Lord said to me: The time is ripe for my people Israel, I will no longer overlook their crimes.
3 Og slotts-songarn’ yling vert på dagen den, » segjer Herren, Herren. Lik er i mengd kvar ein stad stilt slengde av.
The singing women in the palace will howl on that day, says the Lord: Corpses everywhere, thrown out in silence.
4 Høyr dette, de som snikjer etter fatigmann, de som tynar småfolk i landet,
Listen to this, you who trample on the needy, who oppress the poor of the earth,
5 De som segjer: «Når er nymåne-helgi slutt, so me kann få kornet vårt selja, og sabbaten, so me inn i kornburet slepp og kann minka vårt mål og auka vår pris og driva fusk med vegti,
saying: When will the feast of the new moon be over so that we may sell grain? And the sabbath ended so that we may offer wheat for sale? Reducing the measure and increasing the price, cheating with false scales,
6 Og armingen kjøpa for gull og stakaren for eit par skor, og so lata deim lettkornet få?»
mixing the sweepings in with the wheat. Then we can buy the poor for money, the needy for a pair of shoes.
7 Ved Jakobs byrgskap Herren svor: Aldri skal alt dykkar verk verta gløymt.
Now the Lord has taken an oath by the Pride of Jacob: I will never forget all their deeds!
8 Skulde’kje for slikt då skjelva jordi og heile mannheimen syrgja, og reint gå i flaum som Nilen, stiga og falla som Egyptarelvi?
Because of this won’t the land quake, and all its inhabitants mourn? Won’t the whole of it rise like the Nile, churn and subside like the Nile in Egypt?
9 Og det hender på dagen den, segjer Herren, Herren, ved høgstdags bil let eg sol gå ned, og jordi skal myrkna på ljosan dag.
On that day, says the Lord God, I will make the sun set at noon and darken the earth in broad daylight.
10 Dykkar helgar eg vendar til sorg, alle visor til syrgjesongar. Og sekk eg sveipar um kvar ei lend, gjer fleinskallut kvar ein haus, veld sorg som for einaste barn, gjer enden til ein uheils dag.
I will turn your feasts into mourning, all your songs into dirges. I will cause you to dress in sackcloth, every head shaved. I will make you mourn like you have lost your only son, all that happens will end in bitterness.
11 Sjå, dagar det koma skal, segjer Herren, Herren, då eg sender hunger i landet, ikkje hunger etter brød, ikkje torste etter vatn, men etter å høyra Herrens ord.
The day is coming, says the Lord God, when I will send hunger in the land. Not a famine of bread or thirst for water, but for hearing the message of the Lord.
12 Og dei fer ifrå hav til hav, og dei sviv ifrå nord til aust, og dei leitar etter Herrens ord, men dei finn det ikkje.
Then they will wander from sea to sea, from the north to the east, to seek a message from the Lord, but they will not find it.
13 På den dagen skal fagre møyar og unge menn av torsten tynast,
In that day beautiful girls and strong young men will faint from thirst.
14 Dei som sver ved Samarias synd, og som segjer: «So sant din Gud liver, Dan, og so sant Be’ersebas vis liver.» Dei sig ned og ris aldri upp meir.
Those who take oaths by the shameful idol of Samaria, who swear, ‘As surely as your God lives, O Dan!’ and, ‘By the sacred way to Beer-sheba!’ – they will fall and never rise again.
