Amos 8
1 Soleis let Herren, Herren meg sjå: Der stod ei korg med mogi frukt.
Thus hath the Lord God shewed vnto me, and behold, a basket of summer fruite.
2 Og han sagde: «Kva er det du ser, Amos?» Eg svara: «Ei korg med mogi frukt.» Og Herren sagde: «Haust-moge er mitt folk Israel. Eg vil’kje bera yver med det meir.
And he said, Amos, what seest thou? And I sayd, A basket of sommer fruite. Then sayd the Lord vnto me, The ende is come vpon my people of Israel, I wil passe by them no more.
3 Og slotts-songarn’ yling vert på dagen den, » segjer Herren, Herren. Lik er i mengd kvar ein stad stilt slengde av.
And the songs of the Temple shalbe howlings in that day, saith the Lord God: many dead bodies shalbe in euery place: they shall cast them forth with silence.
4 Høyr dette, de som snikjer etter fatigmann, de som tynar småfolk i landet,
Heare this, O yee that swallowe vp the poore, that ye may make the needie of the lande to fayle,
5 De som segjer: «Når er nymåne-helgi slutt, so me kann få kornet vårt selja, og sabbaten, so me inn i kornburet slepp og kann minka vårt mål og auka vår pris og driva fusk med vegti,
Saying, When will the newe moneth bee gone, that we may sell corne? and the Sabbath, that we may set forth wheate, and make the Ephah small, and the shekel great, and falsifie the weights by deceit?
6 Og armingen kjøpa for gull og stakaren for eit par skor, og so lata deim lettkornet få?»
That we may buy the poore for siluer, and the needie for shooes: yea, and sell the refuse of the wheate.
7 Ved Jakobs byrgskap Herren svor: Aldri skal alt dykkar verk verta gløymt.
The Lord hath sworne by the excellencie of Iaakob, Surely I will neuer forget any of their workes.
8 Skulde’kje for slikt då skjelva jordi og heile mannheimen syrgja, og reint gå i flaum som Nilen, stiga og falla som Egyptarelvi?
Shall not the lande tremble for this, and euery one mourne, that dwelleth therein? and it shall rise vp wholy as a flood, and it shall bee cast out, and drowned as by the flood of Egypt.
9 Og det hender på dagen den, segjer Herren, Herren, ved høgstdags bil let eg sol gå ned, og jordi skal myrkna på ljosan dag.
And in that day, saith the Lord God, I will euen cause the sunne to go downe at noone: and I will darken the earth in the cleare day.
10 Dykkar helgar eg vendar til sorg, alle visor til syrgjesongar. Og sekk eg sveipar um kvar ei lend, gjer fleinskallut kvar ein haus, veld sorg som for einaste barn, gjer enden til ein uheils dag.
And I will turne your feastes into mourning, and all your songs into lamentation: and I will bring sackcloth vpon all loynes, and baldnes vpon euery head: and I will make it as the mourning of an onely sonne, and the ende thereof as a bitter day.
11 Sjå, dagar det koma skal, segjer Herren, Herren, då eg sender hunger i landet, ikkje hunger etter brød, ikkje torste etter vatn, men etter å høyra Herrens ord.
Beholde, the dayes come, sayeth the Lord God, that I will send a famine in the lande, not a famine of bread, nor a thirst for water, but of hearing the word of the Lord.
12 Og dei fer ifrå hav til hav, og dei sviv ifrå nord til aust, og dei leitar etter Herrens ord, men dei finn det ikkje.
And they shall wander from sea to sea, and from the North euen vnto the East shall they run to and from to seeke the worde of the Lord, and shall not finde it.
13 På den dagen skal fagre møyar og unge menn av torsten tynast,
In that day shall the faire virgines and the yong men perish for thirst.
14 Dei som sver ved Samarias synd, og som segjer: «So sant din Gud liver, Dan, og so sant Be’ersebas vis liver.» Dei sig ned og ris aldri upp meir.
They that sweare by the sinne of Samaria, and that say, Thy God, O Dan, liueth, and the maner of Beer-sheba liueth, euen they shall fall, and neuer rise vp againe.
