Amos 6
1 Ai dykk som sit trygge på Sion, utan sut på Samarias berg, dei fremste i det gjævaste folk, som fær vitjing av Israels hus!
Woe to them that are at ease in Zion, and trust in the mountain of Samaria, who are named chief of the nations, to whom the house of Israel came!
2 Drag burt til Kalne og sjå, og endå lenger, til Stor-Hamat fram, og stig ned til Gat i Filistarland! Er dei betre enn desse riki? Er deira land større enn dykkar?
Pass ye to Calneh, and see; and from there go ye to Hamath the great: then go down to Gath of the Philistines: are they better than these kingdoms? or their border greater than your border?
3 De som vond-dagen set på dør og valdsmannen sessar på stol.
Ye that put far away the evil day, and cause the seat of violence to come near;
4 På filsbeins-sæte dei ligg, og late på pallen dei heng. Av fenaden lambi dei et, og gjødkalv-bingen gjev steik.
That lie upon beds of ivory, and stretch themselves upon their couches, and eat lambs from the flock, and calves from the midst of the stall;
5 Dei sullar til harpe-slått liksom David dei lagar seg spel.
That chant to the sound of the harp, and invent to themselves instruments of music, like David;
6 Av bollar drikk dei vin, og med dyraste olje seg salvar, dei sturar ikkje for Josefs skade.
That drink wine in bowls, and anoint themselves with the chief ointments: but they are not grieved for the affliction of Joseph.
7 Difor skal desse vera fremst i den landlyste flokken, og letings-sullen vert slutt.
Therefore now shall they go captive with the first that go captive, and the banquet of them that stretched themselves shall be removed.
8 Herren, Herren hev svore ved seg sjølv, segjer Herren, allhers Gud: Jakobs høgferd mislikar eg, eg hatar hans slott, og by og bol gjev eg upp.
The Lord GOD hath sworn by himself, saith the LORD the God of hosts, I abhor the excellency of Jacob, and hate his palaces: therefore I will deliver up the city with all its abundance.
9 Og um det so berre var tie mann att i eitt einaste hus, dei skal døy.
And it shall come to pass, if there remain ten men in one house, they shall die.
10 Og frenden og brennaren kjem til å bera beini or huset. Spør han so den som er inst inni huset: «Er det nokon att hjå deg?» Han svarar: «Nei, » so segjer han: «Hyss!» For ikkje må nemnast Herrens namn.
And a man’s uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring the bones out of the house, and shall say to him that is inside of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
11 For sjå, Herren byd: det store huset skal skakast i knas, og det vesle til dess at det brest.
For, behold, the LORD commandeth, and he will smite the great house with breaches, and the little house with clefts.
12 Tru hestarne spring i brattberg ikring, tru uksen på sjøen dreg plogen, sidan de til forgift brigdar retten og vender rettferd til malurt?
Shall horses run upon the rock? will one plow there with oxen? for ye have turned judgment into gall, and the fruit of righteousness into hemlock:
13 I heimløyser hev dei si frygd, dei kved: «Var me ikkje hæve, at me hev vunne oss velde?»
Ye who rejoice in a thing of nought, who say, Have we not taken to us horns by our own strength?
14 For sjå, eg reiser imot dykk, Israels hus, eit folk, segjer Herren, allhers Gud. Og det skal dykk slå, frå Hamats grensa til øydemarks å.
But, behold, I will raise up against you a nation, O house of Israel, saith the LORD the God of hosts; and they shall afflict you from the entrance of Hamath to the river of the wilderness.
