Amos 6
1 Ai dykk som sit trygge på Sion, utan sut på Samarias berg, dei fremste i det gjævaste folk, som fær vitjing av Israels hus!
Woe to! the [people] at ease in Zion and those [who] trust in [the] mountain of Samaria [the] distinguished [people] of [the] first of the nations and they will come to them [the] house of Israel.
2 Drag burt til Kalne og sjå, og endå lenger, til Stor-Hamat fram, og stig ned til Gat i Filistarland! Er dei betre enn desse riki? Er deira land større enn dykkar?
Pass over Calneh and see and go from there Hamath-Rabbah and go down Gath of [the] Philistines ¿ [are they] good more than the kingdoms these or? great [is] territory their more than territory your.
3 De som vond-dagen set på dør og valdsmannen sessar på stol.
Those [who] push away a day evil and you have brought near! a seat of violence.
4 På filsbeins-sæte dei ligg, og late på pallen dei heng. Av fenaden lambi dei et, og gjødkalv-bingen gjev steik.
Those [who] lie on beds of ivory and [people] sprawled out on couches their and [those who] eat lambs from [the] flock and calves from [the] midst of [the] stall.
5 Dei sullar til harpe-slått liksom David dei lagar seg spel.
Those [who] improvise on [the] mouth of the lyre like David they have devised for themselves instruments of song.
6 Av bollar drikk dei vin, og med dyraste olje seg salvar, dei sturar ikkje for Josefs skade.
Those [who] drink in bowls of wine and [the] best of oils they smear and not they were sickened on [the] ruin of (Joseph *L(abh)*)
7 Difor skal desse vera fremst i den landlyste flokken, og letings-sullen vert slutt.
therefore now they will go into exile at [the] head of [those who] go into exile and it will come to an end [the] revelry of sprawled out [people].
8 Herren, Herren hev svore ved seg sjølv, segjer Herren, allhers Gud: Jakobs høgferd mislikar eg, eg hatar hans slott, og by og bol gjev eg upp.
He has sworn [the] Lord Yahweh by self his [the] utterance of Yahweh God of hosts [am] loathing I [the] pride of Jacob and fortresses his I hate and I will deliver up [the] city and what fills it.
9 Og um det so berre var tie mann att i eitt einaste hus, dei skal døy.
And it will be if they will remain ten men in a house one and they will die.
10 Og frenden og brennaren kjem til å bera beini or huset. Spør han so den som er inst inni huset: «Er det nokon att hjå deg?» Han svarar: «Nei, » so segjer han: «Hyss!» For ikkje må nemnast Herrens namn.
And he will lift up him loved one his and [the one who] burns him to bring out bones from the house and he will say to [the one] who [is] in [the] innermost parts of the house ¿ still [is anyone] with you and he will say no and he will say hush! for not to bring to remembrance [the] name of Yahweh.
11 For sjå, Herren byd: det store huset skal skakast i knas, og det vesle til dess at det brest.
For here! Yahweh [is] commanding and someone will strike the house great fragments and the house small rubble.
12 Tru hestarne spring i brattberg ikring, tru uksen på sjøen dreg plogen, sidan de til forgift brigdar retten og vender rettferd til malurt?
¿ Do they run! on the crag[s] horses or? does anyone plow with oxen for you have turned into poison justice and [the] fruit of righteousness into wormwood.
13 I heimløyser hev dei si frygd, dei kved: «Var me ikkje hæve, at me hev vunne oss velde?»
The joyful [people] to Lo Debar who say ¿ not by own strength our have we taken for ourselves Karnaim.
14 For sjå, eg reiser imot dykk, Israels hus, eit folk, segjer Herren, allhers Gud. Og det skal dykk slå, frå Hamats grensa til øydemarks å.
For here I [am] about to raise up on you O house of Israel [the] utterance of Yahweh [the] God of hosts a nation and they will oppress you from Lebo Hamath to [the] wadi of Arabah.
