Amos 5
1 Høyr dette ordet som eg syng yver dykk, ein syrgjesong yver Israels hus:
I Israil jǝmǝti, bu sɵzni, Yǝni Mǝn sǝn toƣruluⱪ oⱪuydiƣan bir mǝrsiyǝni anglap ⱪoy: —
2 «Ho falli er, ris aldri upp meir, den møy Israel; slengd til jord i sit eige land. Ingen reiser ho upp.»
«Pak ⱪiz Israil yiⱪildi; U ⱪaytidin ornidin turmaydu; U ɵz tupriⱪiƣa taxlanƣan, Uni turƣuzup yɵligüqi yoⱪtur».
3 For so segjer Herren, Herren: Ein by sender tusund ut, fær hundrad att, sender ho hundrad ut, fær tie att til Israels hus.
Qünki Rǝb Pǝrwǝrdigar mundaⱪ dǝydu: — [Israilning] ming [lǝxkǝr] qiⱪⱪan bir xǝⱨirining yüz [lǝxkirila] tirik ⱪalidu; Yüz lǝxkǝr qiⱪⱪan bir xǝⱨirining Israil jǝmǝti üqün on [lǝxkirila] tirik ⱪalidu;
4 For so segjer Herren til Israels hus: Søk meg, so skal de liva!
Qünki Pǝrwǝrdigar Israil jǝmǝtigǝ mundaⱪ dǝydu: — Meni izdǝnglar, ⱨayatⱪa erixisilǝr;
5 Men aldri de søkje til Betel, til Gilgal aldri kom, og gakk ikkje til Be’erseba! For Gilgal burt skal førast, og Betel vert upp i tjon.
Bǝyt-Əlni izdimǝnglar, Gilgalƣimu barmanglar, Bǝǝr-Xebaƣa sǝpǝr ⱪilmanglar; Qünki Gilgal ǝsirgǝ elinip sürgün ⱪilinmay ⱪalmaydu, Bǝyt-Əl yoⱪⱪa qiⱪidu.
6 Søk Herren, so skal de liva! Elles kjem han som eld yver Josefs hus; det brenn, og ingen sløkkjer for Betel.
Pǝrwǝrdigarni izdǝnglar, ⱨayatⱪa erixisilǝr; Bolmisa U Yüsüp jǝmǝti iqidǝ ot kǝbi partlap, uni yǝp ketidu, Ⱨǝm Bǝyt-Əldǝ otni ɵqürgüdǝk adǝm tepilmaydu.
7 De som vender retten til malurt, og kastar rettferd til jord!
I adalǝtni ǝmǝngǝ aylandurƣuqi, Ⱨǝⱪⱪaniyliⱪni yǝrgǝ taxliƣuqilar,
8 Han som skapte Sjustjerna og Orion, og gjer kolmyrkret til morgon, gjer dagen til svarte natt, han som kallar på vatnet i havet og auser det ut yver jordi - Herren er hans namn.
Silǝr Orion yultuz türkümi wǝ Ⱪǝlb yultuz topini Yaratⱪuqi, Ɵlüm kɵlǝnggisini tang nuriƣa Aylandurƣuqi, Kündüzni ⱪarangƣuluⱪ bilǝn keqigǝ Aylandurƣuqi, Dengizdiki sularni qaⱪirip, ularni yǝr yüzigǝ Ⱪuyƣuqini izdǝnglar; Pǝrwǝrdigar Uning namidur.
9 Han øyder dei sterke med sitt ljon, han øyder borgi den faste!
U baturlar üstigǝ tuyuⱪsiz ⱨalakǝtni partlitidu, Istiⱨkam üstigǝ ⱨalakǝt qüxüridu.
10 Dei hatar den som refser for retten, styggjest ved den som talar sanning.
Xu [Israillar] xǝⱨǝr dǝrwazisida tǝnbiⱨ beridiƣanlarƣa ɵq, Durus sɵzlǝydiƣanlardin yirginidu.
11 Difor, då småfolk de trakkar ned og kornleiga driv av deim ut - vel hev de hogt stein og bygt hus, men de skal ikkje sjølv der bu. De hev fagre vinhagar stelt, men de skal ikkje drikka deira vin.
Əmdi silǝr namratlarni ezip, Ulardin buƣday «ⱨǝdiyǝ»lǝrni aldinglar! Oyulƣan taxlardin ɵylǝrni saldinglar, Biraⱪ ularda turmaysilǝr; Silǝr güzǝl üzümzarlarni bǝrpa ⱪilƣansilǝr, Biraⱪ ularning xarabini iqǝlmǝysilǝr.
12 For eg veit um synderne dykkar so mange og misgjerder utan tal; de trykkjer den skuldlause, tek imot mutor, ein arming for retten de svik.
Qünki silǝrning asiyliⱪliringlarning ⱪanqilik kɵplükini, Silǝrning gunaⱨinglarning ⱪanqilik zor ikǝnlikini obdan bilimǝn; Ular ⱨǝⱪⱪaniy adǝmni ezidu, Ular para yǝydu, Xǝⱨǝr dǝrwazisida miskinlǝrning ⱨǝⱪⱪini ⱪayriwalidu.
13 Difor tegjer den kloke i denne tid, for ei vond tid er det.
Xunga bundaⱪ dǝwrdǝ «pǝmlik adǝm» süküt ⱪilidu; Qünki u rǝzil bir dǝwrdur.
14 Legg vinn på godt og ikkje på vondt, so de kann liva. Då vera med dykk Herren, allhers Gud, som de hev sagt.
Ⱨayat yaxax üqün yamanliⱪni ǝmǝs, meⱨribanliⱪ-yahxiliⱪni izdǝnglar; Xundaⱪ bolƣanda silǝr degininglardǝk, Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Pǝrwǝrdigar ⱨǝⱪiⱪǝtǝn silǝr bilǝn billǝ bolidu.
15 Hata vondt og elska godt, haldt retten uppe på tinget! Kann henda Herren, allhers Gud, då er nådig mot Josefs leivning.
Yamanliⱪtin nǝprǝtlininglar, meⱨribanliⱪ-yahxiliⱪni sɵyünglar, Xǝⱨǝr dǝrwazisida adalǝtni ornitinglar; Xundaⱪ ⱪilƣanda Pǝrwǝrdigar, samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Huda bǝlkim Yüsüpning ⱪaldisiƣa xapaǝt kɵrsitǝr.
16 Difor, so segjer Herren, allhers Gud, Herren: Det er liksong på alle torg, og på alle gator dei ropar: «Ai, ai!» Bonden dei bed til gravøl, og til liksong deim som kann kveda.
Xunga Pǝrwǝrdigar, samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Huda Rǝb mundaⱪ dǝydu: — «Barliⱪ kǝng rǝstǝ-bazarlarda aⱨ-zarlar anglinidu; Ular ⱨǝmmǝ koqilarda «Way... way!...» dǝp awazini kɵtüridu; Ular deⱨⱪanlarnimu matǝm tutuxⱪa, Aⱨ-zarlar kɵtürgüqi «ustilar»ni yiƣlaxⱪa qaⱪiridu.
17 Frå kvar vinhage liksongar stig; for eg vil millom dykk ganga, segjer Herren.
Ⱨǝm barliⱪ üzümzarlardimu aⱨ-zarlar kɵtürülidu; Qünki Mǝn Ɵzüm aranglardin ɵtüp ketimǝn» — dǝydu Pǝrwǝrdigar.
18 Ai dykk som trår etter Herrens dag! Kva er han for dykk, Herrens dag? Han er myrker og ikkje ljos.
Pǝrwǝrdigarning künigǝ tǝⱪǝzzar bolƣan silǝrgǝ way! Pǝrwǝrdigarning küni silǝrgǝ ⱪandaⱪ aⱪiwǝtlǝrni kǝltürǝr? U yoruⱪluⱪ ǝmǝs, bǝlki ⱪarangƣuluⱪ elip kelidu.
19 Som når du undan ei løva spring og møter ein bjørn, du kjem heim og styd handi mot veggen, og so bit deg ein orm.
U küni birsi xirdin ⱪeqip, eyiⱪⱪa uqrap, Andin ɵyigǝ kirip, ⱪoli bilǝn tamƣa yɵlǝngǝndǝ, Yilan uni qaⱪⱪandǝk bir ix bolidu!
20 Ja, ja, myrker er Herrens dag og ikkje ljos, dimleitt, han hev ingen glans.
Pǝrwǝrdigarning küni yoruⱪluⱪ ǝmǝs, bǝlki ⱪarangƣuluⱪla elip kelidu ǝmǝsmu? Uningda pǝⱪǝt ⱪarangƣuluⱪla bolup, yoruⱪluⱪ ⱨeq bolmaydiƣu?!
21 Eg hatar og vanvyrder dykkar høgtider, eg hev ingen hugnad i dykkar stemnor,
Ⱨeytliringlarƣa nǝprǝtlinimǝn, ulardin bizar boldum, Ibadǝt sorunliringlarning puriⱪini puriƣum yoⱪ.
22 ja, um de meg brennoffer gjev og grjonoffer, det hugar ikkje meg. Eg gjev ikkje på gjødkalve-offer gaum.
Qünki silǝr Manga «kɵydürmǝ ⱪurbanliⱪ»lar ⱨǝm «ax ⱨǝdiyǝ»liringlarni sunup atisanglarmu, Mǝn ularni ⱪobul ⱪilmaymǝn; Silǝrning bordaⱪ malliringlar bilǝn ⱪilƣan «inaⱪliⱪ ⱪurbanliⱪliringlar»ƣa ⱪarimaymǝn.
23 Lat meg vera i fred for din buldrande song, ditt harpespel lyder eg’kje på.
Mǝndin munajatliringlarning sadalirini epketinglar, Qiltarliringlarning küylirini anglimaymǝn;
24 Men lat rett velta fram som vatn, og rettferd som rennande bekk!
Buning ornida adalǝt huddi xarⱪiratmidǝk, Ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ ǝbǝdiy aⱪidiƣan eⱪimdǝk dolⱪunlisun!
25 Bar De slagtoffer, grjonoffer til meg dei fyrti åri i øydemarki, du Israels hus?
Silǝr qɵl-bayawandiki ⱪiriⱪ yilda ⱪilƣan ⱪurbanliⱪ-ⱨǝdiyilǝrni Manga elip kǝldinglarmu, i Israil jǝmǝti?!
26 Og bar det då Sukkot, dykkar konge, og Kijun, dykkar bilæte, dykkar gudestjerna, som de hadde gjort dykk?
Bǝrⱨǝⱪ, silǝr «Sukkot» degǝn padixaⱨinglar, ⱨǝm «Ⱪiun» degǝn butliringlarni, yǝni «Yultuz ilaⱨi»nglarni kɵtürüp mangdinglar!
27 Eg vil føra dykk av burtanfor Damaskus, segjer han som heiter Herren, allhers Gud.
Əmdi Mǝn silǝrni ǝsir ⱪilip, Dǝmǝxⱪtin yiraⱪlarƣa sürgün ⱪildurimǝn, — dǝydu «Samawi ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Huda» degǝn nam bilǝn atalƣan Pǝrwǝrdigar.
