Amos 5
1 Høyr dette ordet som eg syng yver dykk, ein syrgjesong yver Israels hus:
Hear this word, O house of Israel, this lamentation I take up against you:
2 «Ho falli er, ris aldri upp meir, den møy Israel; slengd til jord i sit eige land. Ingen reiser ho upp.»
“Fallen is Virgin Israel, never to rise again. She lies abandoned on her land, with no one to raise her up.”
3 For so segjer Herren, Herren: Ein by sender tusund ut, fær hundrad att, sender ho hundrad ut, fær tie att til Israels hus.
This is what the Lord GOD says: “The city that marches out a thousand strong will only see a hundred return, and the one that marches out a hundred strong will have but ten left in the house of Israel.”
4 For so segjer Herren til Israels hus: Søk meg, so skal de liva!
For this is what the LORD says to the house of Israel: “Seek Me and live!
5 Men aldri de søkje til Betel, til Gilgal aldri kom, og gakk ikkje til Be’erseba! For Gilgal burt skal førast, og Betel vert upp i tjon.
Do not seek Bethel or go to Gilgal; do not journey to Beersheba, for Gilgal will surely go into exile, and Bethel will come to nothing.
6 Søk Herren, so skal de liva! Elles kjem han som eld yver Josefs hus; det brenn, og ingen sløkkjer for Betel.
Seek the LORD and live, or He will sweep like fire through the house of Joseph; it will devour everything, with no one at Bethel to extinguish it.
7 De som vender retten til malurt, og kastar rettferd til jord!
There are those who turn justice into wormwood and cast righteousness to the ground.
8 Han som skapte Sjustjerna og Orion, og gjer kolmyrkret til morgon, gjer dagen til svarte natt, han som kallar på vatnet i havet og auser det ut yver jordi - Herren er hans namn.
He who made the Pleiades and Orion, who turns darkness into dawn and darkens day into night, who summons the waters of the sea and pours them over the face of the earth— the LORD is His name—
9 Han øyder dei sterke med sitt ljon, han øyder borgi den faste!
He flashes destruction on the strong, so that fury comes upon the stronghold.
10 Dei hatar den som refser for retten, styggjest ved den som talar sanning.
There are those who hate the one who reproves in the gate and despise him who speaks with integrity.
11 Difor, då småfolk de trakkar ned og kornleiga driv av deim ut - vel hev de hogt stein og bygt hus, men de skal ikkje sjølv der bu. De hev fagre vinhagar stelt, men de skal ikkje drikka deira vin.
Therefore, because you trample on the poor and exact from him a tax of grain, you will never live in the stone houses you have built; you will never drink the wine from the lush vineyards you have planted.
12 For eg veit um synderne dykkar so mange og misgjerder utan tal; de trykkjer den skuldlause, tek imot mutor, ein arming for retten de svik.
For I know that your transgressions are many and your sins are numerous. You oppress the righteous by taking bribes; you deprive the poor of justice in the gate.
13 Difor tegjer den kloke i denne tid, for ei vond tid er det.
Therefore, the prudent keep silent in such times, for the days are evil.
14 Legg vinn på godt og ikkje på vondt, so de kann liva. Då vera med dykk Herren, allhers Gud, som de hev sagt.
Seek good, not evil, so that you may live. And the LORD, the God of Hosts, will be with you, as you have claimed.
15 Hata vondt og elska godt, haldt retten uppe på tinget! Kann henda Herren, allhers Gud, då er nådig mot Josefs leivning.
Hate evil and love good; establish justice in the gate. Perhaps the LORD, the God of Hosts, will be gracious to the remnant of Joseph.”
16 Difor, so segjer Herren, allhers Gud, Herren: Det er liksong på alle torg, og på alle gator dei ropar: «Ai, ai!» Bonden dei bed til gravøl, og til liksong deim som kann kveda.
Therefore this is what the LORD, the God of Hosts, the Lord, says: “There will be wailing in all the public squares and cries of ‘Alas! Alas!’ in all the streets. The farmer will be summoned to mourn, and the mourners to wail.
17 Frå kvar vinhage liksongar stig; for eg vil millom dykk ganga, segjer Herren.
There will be wailing in all the vineyards, for I will pass through your midst,”
18 Ai dykk som trår etter Herrens dag! Kva er han for dykk, Herrens dag? Han er myrker og ikkje ljos.
Woe to you who long for the Day of the LORD! What will the Day of the LORD be for you? It will be darkness and not light.
19 Som når du undan ei løva spring og møter ein bjørn, du kjem heim og styd handi mot veggen, og so bit deg ein orm.
It will be like a man who flees from a lion, only to encounter a bear, or who enters his house and rests his hand against the wall, only to be bitten by a snake.
20 Ja, ja, myrker er Herrens dag og ikkje ljos, dimleitt, han hev ingen glans.
Will not the Day of the LORD be darkness and not light, even gloom with no brightness in it?
21 Eg hatar og vanvyrder dykkar høgtider, eg hev ingen hugnad i dykkar stemnor,
“I hate, I despise your feasts! I cannot stand the stench of your solemn assemblies.
22 ja, um de meg brennoffer gjev og grjonoffer, det hugar ikkje meg. Eg gjev ikkje på gjødkalve-offer gaum.
Even though you offer Me burnt offerings and grain offerings, I will not accept them; for your peace offerings of fattened cattle I will have no regard.
23 Lat meg vera i fred for din buldrande song, ditt harpespel lyder eg’kje på.
Take away from Me the noise of your songs! I will not listen to the music of your harps.
24 Men lat rett velta fram som vatn, og rettferd som rennande bekk!
But let justice roll on like a river, and righteousness like an ever-flowing stream.
25 Bar De slagtoffer, grjonoffer til meg dei fyrti åri i øydemarki, du Israels hus?
Did you bring Me sacrifices and offerings forty years in the wilderness, O house of Israel?
26 Og bar det då Sukkot, dykkar konge, og Kijun, dykkar bilæte, dykkar gudestjerna, som de hadde gjort dykk?
You have taken along Sakkuth your king and Kaiwan your star god, the idols you made for yourselves.
27 Eg vil føra dykk av burtanfor Damaskus, segjer han som heiter Herren, allhers Gud.
Therefore I will send you into exile beyond Damascus,” says the LORD, whose name is the God of Hosts.
