Amos 4

1 Det skal høyra på dette ordet, de Basans kyr, som er på Samariafjellet, de som piner dei små og dei arme mun slå, som segjer til dykkar herrar: «Lat oss få so me kann drikka!»

Listen to this word, you fat cows that are on the mountain of Samaria, you who make false accusations against the destitute and crush the poor, who say to your nobles, “Bring, and we will drink.”

2 Herren, Herren, svor ved sin heilagdom: Sjå, dagar det koma skal yver dykk då med hakar dei hentar dykk fram og resten med krokar dreg upp.

The Lord God has sworn in his holiness: behold, the days that will overcome you and that will impale you on poles, and that will place what remains of you in boiling pots.

3 Gjenom sprunger i muren fer det, ei um senn, og kastar gudarne burt, segjer Herren.

And you will go out through the breaches, one over another, and you will be cast out into Harmon, says the Lord.

4 Kom til Betel og gjer synd, til Gilgal og synda enn meir; kvar morgon slagtoffer ber fram, kvar tridje dagen tiend,

Come to Bethel and behave impiously, to Gilgal and increase betrayals. And bring daybreak to your victims, your tithes in three days.

5 Til takkoffer syra brød brenn, lys ut at de fri-offer gjer. For slikt mun de lika, de Israels born, segjer Herren, Herren.

And offer a sacrifice of praise with leaven. And call for voluntary oblations, and announce it. For such is your will, sons of Israel, says the Lord God.

6 Det var eg som let dykk i kvar ein by vanta maten i munn, brødløysa gav eg i kvar ein heim. Og De vende’kje um til meg, segjer Herren.

Therefore, because of this, I have given you dull teeth in every one of your cities, and a lack of bread in all your places. And you have not been turned back towards me, says the Lord.

7 Det var eg som heldt regnet attende tri månader fyre skurden. Eg gav regn til den eine byen, den andre byen fekk ingen ting. Den eine åkren fekk regn, og den åkren som ikkje fekk regn, han turka burt.

Therefore, I have withheld the rains from you, when there were still three months left until the harvest. And I rained on one city, and I did not rain on another city; one part was rained on, and the part on which I did not rain, dried out.

8 Og tvo, tri byar gjekk til ein by til ein vatsdrykk å få, og dei fekk ikkje nok. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.

And two and three cities went to one city, in order to drink water, and they were not satisfied. And you did not return to me, says the Lord.

9 Kornet eg slo med sotbrand og rust, og hagarne mange og vinbergi og fike- og oljetrei. Deim åt grashoppen upp. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.

I struck you with a burning wind and with yellowing; the caterpillar has consumed your many gardens and your vineyards, your olive groves and your fig groves. And you did not return to me, says the Lord.

10 Eg sende sotti på dykk liksom i Egypt. Eg drap dykkar gutar med sverd. Hestarn’ vart herfang. Eg let dykk illtev frå valen i nasarne få. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.

I sent death to you by way of Egypt; I struck your youths with the sword, even bringing captivity to your horses. And I made the stench of your camp ascend into your nostrils. And you did not return to me, says the Lord.

11 Eg gjorde ein omstøyt ibland dykk, som då Gud støytte ned Sodoma og Gomorra. Og de vart som ein brand berga or eld. Men de vende’kje um til meg, segjer Herren.

I overturned you, just as God overturned Sodom and Gomorrah, and you became like an ember seized from the fire. And you did not return to me, says the Lord.

12 Difor gjer eg med deg, Israel, so. Sidan eg gjerne vil gjera so med deg, bu deg til å møta din Gud, Israel.

Because of this, I will do these things to you, Israel. But after I have done these things to you, Israel, be prepared to meet your God.

13 For sjå: Han som lagar fjelli og skaper vinden, og ein mann sine tankar fortel, og myrker bryt til morgonljos, han som stig på jordheims haugar - Herren, allhers drott, er namnet hans.

For behold, he who forms the mountains and creates the wind and announces his speech to man, who makes the morning mist and steps over the heights of the earth: the Lord God of hosts is his name.