Amos 2

1 So segjer Herren: For trifald misgjerd av Moab, for firfald eg ikkje meg attrar. For di dei brende beini åt Edom-kongen til kalk,

Thus saith Jehovah: For three transgressions of Moab, And for four, will I not turn away his punishment; For he burned the bones of the king of Edom into lime!

2 so sender eg eld imot Moab, han skal øyda Kerijots borgar. Og i ståket Moab skal døy, med hergny og luraljod skrell.

But I will send a fire on Moab, Which shall devour the palaces of Kirioth; And Moab shall die amid tumults, Amid the war-shout, and the sound of the trumpet.

3 Domaren deira eg tynar, alle hovdingarn’ likeins eg drep, segjer Herren.

I will destroy the judge from the midst of him, And slay all the princes with him, saith Jehovah.

4 So segjer Herren: For trifald misgjerd av Juda, for firfald eg ikkje meg attrar. Då dei vanvyrde Herrens lov og heldt ikkje bodordi hans, men let seg av lygn-gudar dåra, som federne fyrr hadde fylgt,

Thus saith Jehovah: For three transgressions of Judah, And for four, will I not turn away their punishment; For they have despised the law of Jehovah, And have not kept his statutes, And their idols have caused them to err, After which their fathers walked.

5 so sender eg eld imot Juda, han skal øyda Jerusalems borger.

But I will send a fire upon Judah, Which shall devour the palaces of Jerusalem.

6 So segjer Herren: For trifald misgjerd av Israel og for firfald eg ikkje meg attrar. For sylv dei sel ein skuldlaus og ein arming for eit par skor,

Thus saith Jehovah: For three transgressions of Israel, And for four, will I not turn away their punishment. For they sell the righteous for silver, And the needy for a pair of shoes;

7 dei som helst ser mold på ein stakkars hovud, og rengjer småfolks rett. Til same gjenta gjeng far og son til vanhelging for mitt heilage namn.

They pant for the dust of the earth on the head of the poor, And pervert the cause of the afflicted. The son and the father go in to the same damsel, To dishonor my holy name.

8 Og på pantsette klæde ved kvart eit altar dei ligg, og skadebots-vin dei drikk i huset til sin Gud.

They lay themselves down upon pledged garments Near every altar; And drink wine, procured by fines, In the house of their gods.

9 Det var då eg som dreiv amoritarne frå deim, som høge som cedertre var, og sterke som eiker, men eg tynte alda i topp og roti i jord.

Yet I destroyed the Amorites before them, Who were tall as the cedars, And strong as the oaks. I destroyed their fruit above, And their roots beneath.

10 Det var eg som dykk førde frå Egyptarland og dykk leidde i villmarki fram gjenom fyrti år til å vinna Amorit-landet.

I brought you up from the land of Egypt, And led you in the desert forty years, That ye might possess the land of the Amorite.

11 Eg vekte profetar av dykkar søner, naziræarar bland dykkar ungdomar. Er det’kje so, de Israels-born? Segjer Herren.

Of your sons also I raised up prophets, And of your young men Nazarites; Is it not even so, O ye sons of Israel? saith Jehovah.

12 Men de gav naziræaran’ vin, og baud profetarn’ og sagde: «Profetera ikkje!»

But ye gave the Nazarites wine to drink, And commanded the prophets, Saying, Prophesy not!

13 Sjå no skal eg lata det dynja under dykk som under ei full-lest kornvogn.

Behold, I will press you down, As a wagon presseth down that is full of sheaves.

14 Og den rappe kjem ingen stad av, og den sterke fær’kje bruka si magt, og kjempa skal’kje berga sitt liv.

And flight shall fail the swift, And the strong shall not exert his strength, And the mighty shall not save his life,

15 Mannen med bogen er magtlaus, og lett på fot kann’kje berga seg, og mannen på hest skal’kje berga sitt liv.

And he that handleth the bow shall not stand, And the swift of foot shall not save himself, And the horseman shall not escape with his life.

16 Hugdjervaste kjempa ho lyt naken røma på dagen den, segjer Herren.

He that is strong in heart among the mighty Shall, in that day, flee away naked, saith Jehovah.