Apostlenes-gjerninge 9
1 Men Saulus frøste endå av trugsmål og mord mot Herrens læresveinar, og han gjekk til øvstepresten
Now Saul, still breathing threats and beatings against the disciples of the Lord, went to the high priest,
2 og bad honom um brev til Damaskus, til synagogorne der, at um han fann nokre som høyrde «den vegen» til, både menner og kvinnor, han då kunde føra deim bundne til Jerusalem.
and he petitioned him for letters to the synagogues in Damascus, so that, if he found any men or women belonging to this Way, he could lead them as prisoners to Jerusalem.
3 Men då han drog fram og kom nær til Damaskus, lyste det brått eit ljos frå himmelen um honom.
And as he made the journey, it happened that he was approaching Damascus. And suddenly, a light from heaven shone around him.
4 Og han fall ned på jordi og høyrde ei røyst som sagde til honom: «Saul, Saul, kvi forfylgjer du meg?»
And falling to the ground, he heard a voice saying to him, “Saul, Saul, why are you persecuting me?”
5 Han sagde: «Kven er du, Herre?» Og han svara: «Eg er Jesus, han som du forfylgjer.
And he said, “Who are you, Lord?” And he: “I am Jesus, whom you are persecuting. It is hard for you to kick against the goad.”
6 Men statt upp og gakk inn i byen, so skal det verta sagt deg kva du hev å gjera.»
And he, trembling and astonished, said, “Lord, what do you want me to do?”
7 Men dei menner som var i ferdalag med honom, stod forstøkte då dei høyrde røysti, men såg ingen.
And the Lord said to him, “Rise up and go into the city, and there you will be told what you ought to do.” Now the men who were accompanying him were standing stupefied, hearing indeed a voice, but seeing no one.
8 Saulus reiste seg då upp frå jordi; men då han opna augo, såg han ingen ting. Dei leidde honom då ved handi og førde honom inn i Damaskus.
Then Saul rose up from the ground. And upon opening his eyes, he saw nothing. So leading him by the hand, they brought him into Damascus.
9 Og i tri dagar såg han ikkje, og ikkje åt eller drakk han.
And in that place, he was without sight for three days, and he neither ate nor drank.
10 Men det var ein læresvein i Damaskus med namnet Ananias, og til honom sagde Herren i ei syn: «Ananias!» Han svara: «Her er eg, Herre!»
Now there was a certain disciple at Damascus, named Ananias. And the Lord said to him in a vision, “Ananias!” And he said, “Here I am, Lord.”
11 Og Herren sagde til honom: «Statt upp og gakk til den gata, som er kalla den beine, og spør i Judas’ hus etter ein mann frå Tarsus, med namnet Saulus; for sjå, han bed,
And the Lord said to him: “Rise up and go into the street that is called Straight, and seek, in the house of Judas, the one named Saul of Tarsus. For behold, he is praying.”
12 og han hev i ei syn set ein mann med namnet Ananias, som kom og lagde handi på honom, so han skulde få syni att.»
(And Paul saw a man named Ananias entering and imposing hands upon him, so that he might receive his sight.)
13 Men Ananias svara: «Herre, eg hev høyrt av mange um denne mannen, kor mykje vondt han hev gjort mot dine heilage i Jerusalem.
But Ananias responded: “Lord, I have heard from many about this man, how much harm he has done to your saints in Jerusalem.
14 Og her hev han fullmagt frå øvsteprestarne til å binda alle deim som kallar på ditt namn.»
And he has authority here from the leaders of the priests to bind all who invoke your name.”
15 Men Herren sagde til honom: «Gakk du! for han er meg ein utvald reidskap til å bera mitt namn fram for heidningar og kongar og Israels born.
Then the Lord said to him: “Go, for this one is an instrument chosen by me to convey my name before nations and kings and the sons of Israel.
16 For eg vil syna honom kor mykje han skal lida for mitt namn skuld.»
For I will reveal to him how much he must suffer on behalf of my name.”
17 So gjekk Ananias burt og kom inn i huset og lagde henderne på honom og sagde: «Saul, bror! Herren hev sendt meg, Jesus, han som synte seg for deg på vegen der du kom, so du skal få syni att og verta fyllt med den Heilage Ande.»
And Ananias departed. And he entered the house. And laying his hands upon him, he said: “Brother Saul, the Lord Jesus, he who appeared to you on the way by which you arrived, sent me so that you would receive your sight and be filled with the Holy Spirit.”
18 Og straks fall det liksom flas frå augo hans, og han fekk syni att med det same, og han stod upp og vart døypt,
And immediately, it was as if scales had fallen from his eyes, and he received his sight. And rising up, he was baptized.
19 og han tok føda og styrkte seg. So vart han verande nokre dagar hjå læresveinarne i Damaskus.
And when he had taken a meal, he was strengthened. Now he was with the disciples who were at Damascus for some days.
20 Og straks forkynte han Jesus i synagogorne, at han er Guds Son.
And he was continuously preaching Jesus in the synagogues: that he is the Son of God.
21 Og alle dei som høyrde det, vart reint frå seg av undring og sagde: «Er ikkje dette han som i Jerusalem rudde ut deim som påkallar dette namnet? og han var komen hit til å føra deim bundne til øvsteprestarne!»
And all who heard him were astonished, and they said, “Is this not the one who, in Jerusalem, was fighting against those invoking this name, and who came here for this: so that he might lead them away to the leaders of the priests?”
22 Men Saulus vart enn sterkare, og han målbatt jødarne som budde i Damaskus, med di han synte at denne er Messias.
But Saul was increasing to a greater extent in ability, and so he was confounding the Jews who lived at Damascus, by affirming that he is the Christ.
23 Men då mange dagar var lidne, samrådde jødarne seg um å slå honom i hel.
And when many days were completed, the Jews took counsel as one, so that they might put him to death.
24 Men rådgjerdi deira vart kunnig for Saulus. Dei vakta og portarne både dag og natt for å slå honom i hel.
But their treachery became known to Saul. Now they were also watching the gates, day and night, so that they might put him to death.
25 Men læresveinarne tok honom um natti og slepte honom ut igjenom muren, med di dei let honom ned i ei korg.
But the disciples, taking him away by night, sent him over the wall by letting him down in a basket.
26 Då han no kom til Jerusalem, prøvde han å halda seg til læresveinarne, og alle var rædde honom, av di dei ikkje trudde at han var ein læresvein.
And when he had arrived in Jerusalem, he attempted to join himself to the disciples. And they were all afraid of him, not believing that he was a disciple.
27 Men Barnabas tok og førde honom til apostlarne, og han fortalde deim korleis han såg Herren på vegen, og at han tala til honom, og korleis han i Damaskus lærde frimodig i Jesu namn.
But Barnabas took him aside and led him to the Apostles. And he explained to them how he had seen the Lord, and that he had spoken to him, and how, in Damascus, he had acted faithfully in the name of Jesus.
28 So gjekk han då inn og ut med deim i Jerusalem og lærde frimodig i Herrens namn,
And he was with them, entering and departing Jerusalem, and acting faithfully in the name of the Lord.
29 og han tala med dei græsktalande jødarne og gav seg i ordskifte med deim. Dei lagde seg då etter å slå honom i hel.
He also was speaking with the Gentiles and disputing with the Greeks. But they were seeking to kill him.
30 Men då brørne fekk vita det, førde dei honom ned til Cæsarea og sende honom derifrå til Tarsus.
And when the brothers had realized this, they brought him to Caesarea and sent him away to Tarsus.
31 So hadde då kyrkjelyden fred yver heile Judæa og Galilæa og Samaria, og han uppbygde seg og ferdast i otte for Herren og voks ved tilstyrkjing av den Heilage Ande.
Certainly, the Church had peace throughout all of Judea and Galilee and Samaria, and it was being built up, while walking in the fear of the Lord, and it was being filled with the consolation of the Holy Spirit.
32 Og det hende seg, då Peter for ikring alle stader, at han og kom til dei heilage som budde i Lydda.
Then it happened that Peter, as he traveled around everywhere, came to the saints who were living at Lydda.
33 Men der fann han ein mann med namnet Æneas, som i åtte år hadde lege sengfast og var lam.
But he found there a certain man, named Aeneas, who was a paralytic, who had lain in bed for eight years.
34 Og Peter sagde til honom: «Æneas! Jesus Kristus lækjar deg; statt upp og reid upp sengi di sjølv!» Og straks stod han upp.
And Peter said to him: “Aeneas, the Lord Jesus Christ heals you. Rise up and arrange your bed.” And immediately he rose up.
35 Og dei såg honom, alle dei som budde i Lydda og Saron; og dei vende um til Herren.
And all who were living in Lydda and Sharon saw him, and they were converted to the Lord.
36 I Joppe var det ei læresyster med namnet Tabita, som er utlagt: Dorkas. Ho var rik på gode gjerningar og sælebotsgåvor som ho gav.
Now in Joppa there was a certain disciple named Tabitha, which in translation is called Dorcas. She was filled with the good works and almsgiving that she was accomplishing.
37 Men det hende seg i dei dagarne, at ho vart sjuk og døydde. Dei vaska henne då og lagde henne på ein sal.
And it happened that, in those days, she became ill and died. And when they had washed her, they laid her in an upper room.
38 Og då Lydda ligg nær ved Joppe, og læresveinarne hadde høyrt at Peter var der, sende dei tvo menner til honom og bad: «Ver ikkje leid um du lyt fara hit til oss!»
Now since Lydda was close to Joppa, the disciples, upon hearing that Peter was there, sent two men to him, asking him: “Do not be slow in coming to us.”
39 Peter stod upp og vart med deim; og då han kom dit, førde dei honom uppå salen. Og alle enkjorne stod ikring honom og gret og synte fram dei kjolar og klædningar som Tabita hadde gjort medan ho var hjå deim.
Then Peter, rising up, went with them. And when he had arrived, they led him to an upper room. And all the widows were standing around him, weeping and showing him the tunics and garments that Dorcas had made for them.
40 Men Peter let deim alle ganga ut, og fall på kne og bad; og han vende seg til liket og sagde: «Tabita, statt upp!» Og ho opna augo sine, og då ho såg Peter, sette ho seg upp.
And when they had all been sent outside, Peter, kneeling down, prayed. And turning to the body, he said: “Tabitha, arise.” And she opened her eyes and, upon seeing Peter, sat up again.
41 Og han gav henne handi og reiste henne upp og ropa på dei heilage og enkjorne og stelte henne fram livande.
And offering her his hand, he lifted her up. And when he had called in the saints and the widows, he presented her alive.
42 Dette vart kunnigt yver heile Joppe, og mange kom til tru på Herren.
Now this became known throughout all of Joppa. And many believed in the Lord.
43 So vart det til det at han vart verande mange dagar i Joppe hjå ein som heitte Simon, ein garvar.
And it happened that he resided for many days in Joppa, with a certain Simon, a tanner.
