Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i at dei drap honom. Men den dagen tok det til ei stor forfylgjing mot kyrkjelyden i Jerusalem, og dei vart spreidde ut yver Judæalandet og Samarialandet, alle so nær som apostlarne.
Saul now was there consenting to the killing of him. Arose then on that [very] day a persecution great against the church which [was] in Jerusalem; All (then *N(k)O*) were scattered throughout the regions of Judea and Samaria except the apostles.
2 Men nokre gudlege menner jorda Stefanus, og dei gret og jamra sårt etter honom.
Buried now Stephen men devout and (they made *N(k)O*) lamentation great over him.
3 Men Saulus herja kyrkjelyden og gjekk inn i hus etter hus og drog fram menner og kvinnor og yvergav deim til fangehus.
Saul however was destroying the church by houses entering, dragging off then men and women he was delivering [them] to prison.
4 Men dei som var spreidde utyver, gjekk ikring og bar ut evangelie-ordet.
Those indeed therefore having been scattered they went about evangelising the word.
5 Filip kom då ned til ein by i Samaria og forkynte Kristus for deim.
Philip now having gone down to (the *no*) city of Samaria was proclaiming to them the Christ.
6 Og folket gav samlyndt gaum etter det som vart sagt av Filip, med di dei høyrde og såg dei teikni som han gjorde.
Were giving heed (now *N(k)O*) the crowds to the [things] being spoken by Philip with one accord in the [time] to hear them and to see the signs that he was performing;
7 For or mange som hadde ureine ånder, for dei ut ropande med høg røyst, og mange lame og vanføre vart lækte.
(many *N(k)O*) for of those having spirits unclean crying voice in a loud (were coming out, *N(k)O*) many now paralyzed and lame were healed;
8 Og det vart stor gleda i den byen.
(and *k*) There was (then *no*) (much *N(k)O*) joy in the city that.
9 Men det var ein mann med namnet Simon, som fyrr hadde fare med trolldom i byen og fjetra folket i Samaria, med di han sagde seg vera noko stort.
A man now certain named Simon was formerly in the city practicing sorcery and amazing the people of Samaria declaring to be someone himself great;
10 Og alle heldt seg til honom, både små og store, og sagde: «Han er Guds kraft som heiter stor.»
to whom were giving heed all from small until great saying; This [one] is the power of God which (is called *NO*) Great.
11 Men dei heldt seg til honom, av di han i lang tid hadde fjetra deim med trollkunster.
They were giving heed now to him because the long time with the magic arts to have amazed them;
12 Men då dei no trudde Filip, som forkynte evangeliet um Guds rike og Jesu Kristi namn, so let dei seg døypa både menner og kvinnor.
When however they believed Philip evangelising (*k*) concerning the kingdom of God and the name (*k*) of Jesus Christ, they were baptized men both and women.
13 Og Simon tok ved trui han og, og då han var døypt, heldt han seg til Filip, og då han såg dei teikn og store kraftige gjerningar som vart gjorde, vart han mest frå seg av undring.
And Simon also himself believed, and having been baptized he was steadfastly continuing with Philip, Beholding then [the] signs and miracles great being performed he was amazed.
14 Då apostlarne i Jerusalem fekk høyra at Samaria hadde teke imot Guds ord, sende dei til deim Peter og Johannes;
Having heard now the in Jerusalem apostles that has received Samaria the word of God, they sent to them (*k*) Peter and John;
15 dei kom ned og bad for deim, at dei måtte få den Heilage Ande;
who having come down they prayed for them that they may receive [the] Spirit Holy.
16 for endå var han ikkje fallen på nokon av deim, men dei var berre døypte til Herren Jesu namn.
(Not yet *N(k)O*) for He was upon none of them having fallen, only however baptized they were being into the name of the (Lord *NK(O)*) Jesus.
17 Då lagde dei henderne på deim, og dei fekk den Heilage Ande.
Then they were laying the hands upon them and they were receiving [the] Spirit Holy.
18 Men då Simon såg at den Heilage Ande vart gjeven ved handpåleggjing av apostlarne, kom han til deim med pengar og sagde:
(having seen *N(k)O*) now of Simon that through the laying on of the hands of the apostles was given the Spirit (holy *KO*) he offered to them money
19 «Gjev meg og denne magt, at den som eg legg henderne på, må få den Heilage Ande!»
saying; do give also to me also to me authority this, that on whom (when *N(k)O*) I shall lay the hands he may receive [the] Spirit Holy.
20 Men Peter sagde til honom: «Forbanna vere sylvet ditt saman med deg sjølv, for di du tenkte å kjøpa Guds gåva for pengar!
Peter however said to him; The silver of you with you would [that] it be to destruction, because the gift of God you thought through money to be obtained!
21 Du hev ikkje deil eller lut i dette ordet; for hjarta ditt er ikkje rett for Gud.
No there is to you part nor lot in matter this; the for heart of you not is right (before *N(k)O*) God.
22 Vend difor um frå denne vondskapen din, og bed til Gud, um den tanken i hjarta ditt kunde verta deg forlaten!
do repent therefore of the wickedness of yours this and do pray earnestly to the (Lord, *N(K)O*) if indeed will be forgiven you the intent of the heart of you.
23 For eg ser at du ligg i illskaps gall og urettferds band.»
in for [the] gall of bitterness and [the] bond of iniquity I see you being.
24 Då svara Simon: «Bed de for meg til Herren, at ikkje noko må koma yver meg av det som de hev sagt!»
Answering now Simon said; do pray earnestly you yourselves on behalf of me to the Lord, so that nothing may come upon me myself of which you have spoken.
25 Då dei so hadde vitna og tala Herrens ord, vende dei um att til Jerusalem, og dei forkynte evangeliet i mange samaritanbyar.
They indeed therefore having earnestly testified and having spoken the word of the Lord (were travelling back *N(k)O*) to Jerusalem, to many then villages of the Samaritans (they were evangelising. *N(k)O*)
26 Men ein Herrens engel tala til Filip og sagde: «Statt upp og gakk mot sud på den vegen som gjeng ned frå Jerusalem til Gaza!» Det er ein øydeveg.
An angel now of [the] Lord spoke to Philip saying; do rise up and do go toward [the] south to the road which is going down from Jerusalem to Gaza; This is [the] desert [road].
27 Og han stod upp og gjekk; og sjå, der var ein mann frå Ætiopia, ein hirdmann, ein megtig herre hjå dronning Kandake i Ætiopia, ein som var sett yver heile skatten hennar; han var komen til Jerusalem for å tilbeda,
And having risen up he went; And behold a man an Ethiopian a eunuch a potentate of Candace (the *k*) queen of Ethiopians, who was over all the treasure of her, who had come to then worship to Jerusalem,
28 og han var no på heimvegen og sat på vogni si og las profeten Jesaja.
he was (then *NK(o)*) returning and sitting in the chariot of him and he was reading the prophet Isaiah.
29 Men Anden sagde til Filip: «Gakk burtåt og haldt deg ved denne vogni!»
Said then the Spirit to Philip; do go near and do be joined to the chariot this [one].
30 Men Filip sprang til og høyrde at han las profeten Jesaja, og han sagde: «Skynar du det du les?»
Having run up then Philip heard when he is reading Isaiah the prophet and said; Surely not also understand you what you are reading?
31 Men han sagde: «Korleis skulde eg kunna det, utan at nokon rettleider meg?» Og han bad Filip stiga upp og setja seg hjå honom.
And he said; How for maybe would I be able only unless someone (will guide *N(k)O*) me? He invited then Philip having come up to sit with him.
32 Men det stykket av skrifti som han las, var dette: «Som ein sau vart han førd til slagting, og liksom eit lamb som er tagalt for den som klypper det, soleis let han ikkje upp sin munn.
Now the passage of the Scripture which he was reading was this: As a sheep to slaughter He was led, and as a lamb before the [one who] (shearing *N(k)O*) him [is] silent, so not He opens the mouth of Him.
33 I hans fornedring vart domen yver honom burtteken, og kven kann fortelja um hans ætt? for hans liv vert teke burt frå jordi.»
In the humiliation of Him justice from Him was taken away, The (now *k*) generation of Him who will describe? For is removed from the earth the life of Him.
34 Men hirdmannen tok til ords og sagde til Filip: «Eg bed deg: kven segjer profeten dette um? um seg sjølv eller um nokon annan?»
Answering now the eunuch to Philip said; I pray you, concerning whom the prophet says this? Concerning himself, or concerning other some?
35 Men Filip let upp munnen og gjekk ut ifrå dette skriftordet og forkynte honom evangeliet um Jesus.
Having opened then Philip the mouth of him and having begun from Scripture this he evangelised to him [about] Jesus.
36 Og som dei for frametter vegen, kom dei til ein stad der det var vatn. Og hirdmannen sagde: «Sjå her er vatn, kva hindrar meg frå å verta døypt?»
As then they were going along the road, they came upon some water and says the eunuch; Behold water; what prevents me to be baptized?
37 Og Filip sagde: «Trur du av heile ditt hjarta, so er det tillate.» Men han svara og sagde: «Eg trur at Jesus Kristus er Guds Son.»
(said now Philip: if believe you from all the heart it is lawful. answering now said: I believe the son of God to be Jesus Christ. *K*)
38 Og han let vogni stana; og dei steig båe tvo ned i vatnet, både Filip og hirdmannen, og han døypte honom.
And he commanded to stop the chariot, And they went down both to the water, both Philip and the eunuch, and he baptized him.
39 Men då dei steig upp or vatnet, rykte Herrens Ande Filip burt, og hirdmannen såg honom ikkje meir; for han for glad sin veg.
When now they came up out of the water, [the] Spirit of [the] Lord carried away Philip, and not saw him no longer no longer the eunuch; he was going for the way of him rejoicing.
40 Men Filip vart funnen i Asdod. Og han gjekk ikring og forkynte evangeliet i alle byarne, til han kom til Cæsaræa.
Philip however was found at Azotus, and passing through he was evangelising to the towns all until coming of him to Caesarea.
