< Apostlenes-gjerninge 8 >

1 Og Saulus samtykte i at dei drap honom. Men den dagen tok det til ei stor forfylgjing mot kyrkjelyden i Jerusalem, og dei vart spreidde ut yver Judæalandet og Samarialandet, alle so nær som apostlarne.
And Saul was well pleased with his slaughter. And at that time there was a great persecution against the congregation in Jerusalem; and they were all dispersed through the regions of Judea, and Samaria, except the Apostles.
2 Men nokre gudlege menner jorda Stefanus, og dei gret og jamra sårt etter honom.
And devout men carried away Stephen, and made great lamentation for him.
3 Men Saulus herja kyrkjelyden og gjekk inn i hus etter hus og drog fram menner og kvinnor og yvergav deim til fangehus.
But Saul made havoc of the congregation, entering into houses, and dragging men and whom, whom he committed to prison.
4 Men dei som var spreidde utyver, gjekk ikring og bar ut evangelie-ordet.
Nevertheless, they who were dispersed, went about declaring the glad tidings of the word.
5 Filip kom då ned til ein by i Samaria og forkynte Kristus for deim.
Then came Philip to the city of Samaria, and announced the Messiah to them.
6 Og folket gav samlyndt gaum etter det som vart sagt av Filip, med di dei høyrde og såg dei teikni som han gjorde.
And the people unanimously attended to the things that were spoken by Philip; as they heard them, and saw the miracles which he performed.
7 For or mange som hadde ureine ånder, for dei ut ropande med høg røyst, og mange lame og vanføre vart lækte.
For, unclean spirits, which had possessed many, crying with a loud voice, came out of them; and many, who were paralytic and lame, were healed.
8 Og det vart stor gleda i den byen.
And there was great joy in that city.
9 Men det var ein mann med namnet Simon, som fyrr hadde fare med trolldom i byen og fjetra folket i Samaria, med di han sagde seg vera noko stort.
But there was a certain man named Simon, who had, before, in that city, used magic, and astonished the nation of Samaria; pretending himself to be some extraordinary person:
10 Og alle heldt seg til honom, både små og store, og sagde: «Han er Guds kraft som heiter stor.»
to whom they all paid regard, from the least to the greatest, saying, This man is the great power of God.
11 Men dei heldt seg til honom, av di han i lang tid hadde fjetra deim med trollkunster.
And they paid regard to him; because he had, for a long time, astonished them wit his enchantments.
12 Men då dei no trudde Filip, som forkynte evangeliet um Guds rike og Jesu Kristi namn, so let dei seg døypa både menner og kvinnor.
But when they gave credit to Philip, declaring the glad tidings concerning the kingdom of God, and the name of Jesus Christ: they were immersed, both men and women.
13 Og Simon tok ved trui han og, og då han var døypt, heldt han seg til Filip, og då han såg dei teikn og store kraftige gjerningar som vart gjorde, vart han mest frå seg av undring.
And Simon himself also believed; and being immersed, he kept near to Philip, beholding with amazement, the great and powerful miracles which were done.
14 Då apostlarne i Jerusalem fekk høyra at Samaria hadde teke imot Guds ord, sende dei til deim Peter og Johannes;
Now when the Apostles, who were at Jerusalem, heard that Samaria had received the word of God, they sent them Peter and John;
15 dei kom ned og bad for deim, at dei måtte få den Heilage Ande;
who, going down, prayed for them, that they might receive the Holy Spirit.
16 for endå var han ikkje fallen på nokon av deim, men dei var berre døypte til Herren Jesu namn.
(For he was not yet fallen on any of them; only, they were immersed into the name of the Lord Jesus.)
17 Då lagde dei henderne på deim, og dei fekk den Heilage Ande.
Then they laid hands on them, and they received the Holy Spirit.
18 Men då Simon såg at den Heilage Ande vart gjeven ved handpåleggjing av apostlarne, kom han til deim med pengar og sagde:
Now when Simon saw that the Holy Spirit was given by the imposition of the Apostles' hands, he offered them money,
19 «Gjev meg og denne magt, at den som eg legg henderne på, må få den Heilage Ande!»
saying, Give me also this power, that on whomsoever I lay hands, he may receive the Holy Spirit.
20 Men Peter sagde til honom: «Forbanna vere sylvet ditt saman med deg sjølv, for di du tenkte å kjøpa Guds gåva for pengar!
But Peter said to him, Let your money go with you to destruction, since you have thought that the free gift of God might be purchased with money.
21 Du hev ikkje deil eller lut i dette ordet; for hjarta ditt er ikkje rett for Gud.
You have no part nor lot in this matter; for your heart is not upright in the sight of God.
22 Vend difor um frå denne vondskapen din, og bed til Gud, um den tanken i hjarta ditt kunde verta deg forlaten!
Reform, therefore, from this your wickedness; and beg of God, if, indeed, the thought of your heart may be forgiven you;
23 For eg ser at du ligg i illskaps gall og urettferds band.»
for I perceive that you are in the gall of bitterness, and bond of iniquity.
24 Då svara Simon: «Bed de for meg til Herren, at ikkje noko må koma yver meg av det som de hev sagt!»
And Simon answered, and said, Make your supplications to the Lord on my behalf; that none of these things which you have spoken, may come upon me.
25 Då dei so hadde vitna og tala Herrens ord, vende dei um att til Jerusalem, og dei forkynte evangeliet i mange samaritanbyar.
Now when they had borne their testimony, and had spoke the word of the Lord, they turned back for Jerusalem; and declared the glad tidings in many villages of the Samaritans.
26 Men ein Herrens engel tala til Filip og sagde: «Statt upp og gakk mot sud på den vegen som gjeng ned frå Jerusalem til Gaza!» Det er ein øydeveg.
And a messenger of the Lord spoke to Philip, saying, Arise, and go toward the south, by the way that goes down from Jerusalem to Gaza, which is desert.
27 Og han stod upp og gjekk; og sjå, der var ein mann frå Ætiopia, ein hirdmann, ein megtig herre hjå dronning Kandake i Ætiopia, ein som var sett yver heile skatten hennar; han var komen til Jerusalem for å tilbeda,
And he arose, and took his journey; and, behold, a certain Ethiopian officer, a grandee of Candace, the queen of the Ethiopians, that was over all her treasure, who had come to worship at Jerusalem,
28 og han var no på heimvegen og sat på vogni si og las profeten Jesaja.
was returning, and sat in his chariot, reading the Prophet Isaiah.
29 Men Anden sagde til Filip: «Gakk burtåt og haldt deg ved denne vogni!»
And the Spirit said to Philip, Approach, and join yourself to this chariot.
30 Men Filip sprang til og høyrde at han las profeten Jesaja, og han sagde: «Skynar du det du les?»
And Philip, running up, heard him read in the Prophet Isaiah, and said, Do you understand what you are reading?
31 Men han sagde: «Korleis skulde eg kunna det, utan at nokon rettleider meg?» Og han bad Filip stiga upp og setja seg hjå honom.
And he said, How can I, unless some one should guide me? And he requested Philip that he would come up and sit with him.
32 Men det stykket av skrifti som han las, var dette: «Som ein sau vart han førd til slagting, og liksom eit lamb som er tagalt for den som klypper det, soleis let han ikkje upp sin munn.
Now the passage of scripture which he was reading, was this, "He was brought to the slaughter, as a sheep; and as a lamb before its shearer, is dumb; so he opened not his mouth.
33 I hans fornedring vart domen yver honom burtteken, og kven kann fortelja um hans ætt? for hans liv vert teke burt frå jordi.»
In his humiliation his condemnation was extorted; and who shall describe his generation? for his life is cut off from the earth."
34 Men hirdmannen tok til ords og sagde til Filip: «Eg bed deg: kven segjer profeten dette um? um seg sjølv eller um nokon annan?»
The officer answering Philip, said, I beseech you, of whom does the prophet say this? --of himself, or of some other person?
35 Men Filip let upp munnen og gjekk ut ifrå dette skriftordet og forkynte honom evangeliet um Jesus.
Then Philip opened his mouth, and beginning from the scripture, told him the glad tidings concerning Jesus.
36 Og som dei for frametter vegen, kom dei til ein stad der det var vatn. Og hirdmannen sagde: «Sjå her er vatn, kva hindrar meg frå å verta døypt?»
And as they went along the way, they came to a certain water, and the officer said, Behold, water; what hinders my being immersed?
37 Og Filip sagde: «Trur du av heile ditt hjarta, so er det tillate.» Men han svara og sagde: «Eg trur at Jesus Kristus er Guds Son.»
38 Og han let vogni stana; og dei steig båe tvo ned i vatnet, både Filip og hirdmannen, og han døypte honom.
And he ordered the chariot to stop, and they both went down into the water, both Philip and the officer; and he immersed him.
39 Men då dei steig upp or vatnet, rykte Herrens Ande Filip burt, og hirdmannen såg honom ikkje meir; for han for glad sin veg.
And when they were come up out of the water, the Spirit of the Lord suddenly conveyed away Philip, and the officer saw him no more: so he went on his way rejoicing.
40 Men Filip vart funnen i Asdod. Og han gjekk ikring og forkynte evangeliet i alle byarne, til han kom til Cæsaræa.
But Philip was found at Azotus; and going on thence, he proclaimed the glad tidings in all the cities, till he came to Cesarea.

< Apostlenes-gjerninge 8 >