Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i at dei drap honom. Men den dagen tok det til ei stor forfylgjing mot kyrkjelyden i Jerusalem, og dei vart spreidde ut yver Judæalandet og Samarialandet, alle so nær som apostlarne.
And Saul was consenting unto his death. And at that time there was a great persecution against the church which was at Jerusalem; and they were all scattered abroad throughout the regions of Judæa and Samaria, except the apostles.
2 Men nokre gudlege menner jorda Stefanus, og dei gret og jamra sårt etter honom.
And devout men carried Stephen [to his burial], and made great lamentation over him.
3 Men Saulus herja kyrkjelyden og gjekk inn i hus etter hus og drog fram menner og kvinnor og yvergav deim til fangehus.
As for Saul, he made havock of the church, entering into every house, and haling men and women committed [them] to prison.
4 Men dei som var spreidde utyver, gjekk ikring og bar ut evangelie-ordet.
Therefore they that were scattered abroad went every where preaching the word.
5 Filip kom då ned til ein by i Samaria og forkynte Kristus for deim.
Then Philip went down to the city of Samaria, and preached Christ unto them.
6 Og folket gav samlyndt gaum etter det som vart sagt av Filip, med di dei høyrde og såg dei teikni som han gjorde.
And the people with one accord gave heed unto those things which Philip spake, hearing and seeing the miracles which he did.
7 For or mange som hadde ureine ånder, for dei ut ropande med høg røyst, og mange lame og vanføre vart lækte.
For unclean spirits, crying with loud voice, came out of many that were possessed [with them]: and many taken with palsies, and that were lame, were healed.
8 Og det vart stor gleda i den byen.
And there was great joy in that city.
9 Men det var ein mann med namnet Simon, som fyrr hadde fare med trolldom i byen og fjetra folket i Samaria, med di han sagde seg vera noko stort.
But there was a certain man, called Simon, which beforetime in the same city used sorcery, and bewitched the people of Samaria, giving out that himself was some great one:
10 Og alle heldt seg til honom, både små og store, og sagde: «Han er Guds kraft som heiter stor.»
To whom they all gave heed, from the least to the greatest, saying, This man is the great power of God.
11 Men dei heldt seg til honom, av di han i lang tid hadde fjetra deim med trollkunster.
And to him they had regard, because that of long time he had bewitched them with sorceries.
12 Men då dei no trudde Filip, som forkynte evangeliet um Guds rike og Jesu Kristi namn, so let dei seg døypa både menner og kvinnor.
But when they believed Philip preaching the things concerning the kingdom of God, and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.
13 Og Simon tok ved trui han og, og då han var døypt, heldt han seg til Filip, og då han såg dei teikn og store kraftige gjerningar som vart gjorde, vart han mest frå seg av undring.
Then Simon himself believed also: and when he was baptized, he continued with Philip, and wondered, beholding the miracles and signs which were done.
14 Då apostlarne i Jerusalem fekk høyra at Samaria hadde teke imot Guds ord, sende dei til deim Peter og Johannes;
Now when the apostles which were at Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent unto them Peter and John:
15 dei kom ned og bad for deim, at dei måtte få den Heilage Ande;
Who, when they were come down, prayed for them, that they might receive the Holy Ghost:
16 for endå var han ikkje fallen på nokon av deim, men dei var berre døypte til Herren Jesu namn.
(For as yet he was fallen upon none of them: only they were baptized in the name of the Lord Jesus.)
17 Då lagde dei henderne på deim, og dei fekk den Heilage Ande.
Then laid they [their] hands on them, and they received the Holy Ghost.
18 Men då Simon såg at den Heilage Ande vart gjeven ved handpåleggjing av apostlarne, kom han til deim med pengar og sagde:
And when Simon saw that through laying on of the apostles’ hands the Holy Ghost was given, he offered them money,
19 «Gjev meg og denne magt, at den som eg legg henderne på, må få den Heilage Ande!»
Saying, Give me also this power, that on whomsoever I lay hands, he may receive the Holy Ghost.
20 Men Peter sagde til honom: «Forbanna vere sylvet ditt saman med deg sjølv, for di du tenkte å kjøpa Guds gåva for pengar!
But Peter said unto him, Thy money perish with thee, because thou hast thought that the gift of God may be purchased with money.
21 Du hev ikkje deil eller lut i dette ordet; for hjarta ditt er ikkje rett for Gud.
Thou hast neither part nor lot in this matter: for thy heart is not right in the sight of God.
22 Vend difor um frå denne vondskapen din, og bed til Gud, um den tanken i hjarta ditt kunde verta deg forlaten!
Repent therefore of this thy wickedness, and pray God, if perhaps the thought of thine heart may be forgiven thee.
23 For eg ser at du ligg i illskaps gall og urettferds band.»
For I perceive that thou art in the gall of bitterness, and [in] the bond of iniquity.
24 Då svara Simon: «Bed de for meg til Herren, at ikkje noko må koma yver meg av det som de hev sagt!»
Then answered Simon, and said, Pray ye to the Lord for me, that none of these things which ye have spoken come upon me.
25 Då dei so hadde vitna og tala Herrens ord, vende dei um att til Jerusalem, og dei forkynte evangeliet i mange samaritanbyar.
And they, when they had testified and preached the word of the Lord, returned to Jerusalem, and preached the gospel in many villages of the Samaritans.
26 Men ein Herrens engel tala til Filip og sagde: «Statt upp og gakk mot sud på den vegen som gjeng ned frå Jerusalem til Gaza!» Det er ein øydeveg.
And the angel of the Lord spake unto Philip, saying, Arise, and go toward the south unto the way that goeth down from Jerusalem unto Gaza, which is desert.
27 Og han stod upp og gjekk; og sjå, der var ein mann frå Ætiopia, ein hirdmann, ein megtig herre hjå dronning Kandake i Ætiopia, ein som var sett yver heile skatten hennar; han var komen til Jerusalem for å tilbeda,
And he arose and went: and, behold, a man of Ethiopia, an eunuch of great authority under Candace queen of the Ethiopians, who had the charge of all her treasure, and had come to Jerusalem for to worship,
28 og han var no på heimvegen og sat på vogni si og las profeten Jesaja.
Was returning, and sitting in his chariot read Esaias the prophet.
29 Men Anden sagde til Filip: «Gakk burtåt og haldt deg ved denne vogni!»
Then the Spirit said unto Philip, Go near, and join thyself to this chariot.
30 Men Filip sprang til og høyrde at han las profeten Jesaja, og han sagde: «Skynar du det du les?»
And Philip ran thither to [him], and heard him read the prophet Esaias, and said, Understandest thou what thou readest?
31 Men han sagde: «Korleis skulde eg kunna det, utan at nokon rettleider meg?» Og han bad Filip stiga upp og setja seg hjå honom.
And he said, How can I, except some man should guide me? And he desired Philip that he would come up and sit with him.
32 Men det stykket av skrifti som han las, var dette: «Som ein sau vart han førd til slagting, og liksom eit lamb som er tagalt for den som klypper det, soleis let han ikkje upp sin munn.
The place of the scripture which he read was this, He was led as a sheep to the slaughter; and like a lamb dumb before his shearer, so opened he not his mouth:
33 I hans fornedring vart domen yver honom burtteken, og kven kann fortelja um hans ætt? for hans liv vert teke burt frå jordi.»
In his humiliation his judgment was taken away: and who shall declare his generation? for his life is taken from the earth.
34 Men hirdmannen tok til ords og sagde til Filip: «Eg bed deg: kven segjer profeten dette um? um seg sjølv eller um nokon annan?»
And the eunuch answered Philip, and said, I pray thee, of whom speaketh the prophet this? of himself, or of some other man?
35 Men Filip let upp munnen og gjekk ut ifrå dette skriftordet og forkynte honom evangeliet um Jesus.
Then Philip opened his mouth, and began at the same scripture, and preached unto him Jesus.
36 Og som dei for frametter vegen, kom dei til ein stad der det var vatn. Og hirdmannen sagde: «Sjå her er vatn, kva hindrar meg frå å verta døypt?»
And as they went on [their] way, they came unto a certain water: and the eunuch said, See, [here is] water; what doth hinder me to be baptized?
37 Og Filip sagde: «Trur du av heile ditt hjarta, so er det tillate.» Men han svara og sagde: «Eg trur at Jesus Kristus er Guds Son.»
And Philip said, If thou believest with all thine heart, thou mayest. And he answered and said, I believe that Jesus Christ is the Son of God.
38 Og han let vogni stana; og dei steig båe tvo ned i vatnet, både Filip og hirdmannen, og han døypte honom.
And he commanded the chariot to stand still: and they went down both into the water, both Philip and the eunuch; and he baptized him.
39 Men då dei steig upp or vatnet, rykte Herrens Ande Filip burt, og hirdmannen såg honom ikkje meir; for han for glad sin veg.
And when they were come up out of the water, the Spirit of the Lord caught away Philip, that the eunuch saw him no more: and he went on his way rejoicing.
40 Men Filip vart funnen i Asdod. Og han gjekk ikring og forkynte evangeliet i alle byarne, til han kom til Cæsaræa.
But Philip was found at Azotus: and passing through he preached in all the cities, till he came to Cæsarea.
