Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i at dei drap honom. Men den dagen tok det til ei stor forfylgjing mot kyrkjelyden i Jerusalem, og dei vart spreidde ut yver Judæalandet og Samarialandet, alle so nær som apostlarne.
And Saul was consenting to his murder. Now in those days, there occurred a great persecution against the Church at Jerusalem. And they were all dispersed throughout the regions of Judea and Samaria, except the Apostles.
2 Men nokre gudlege menner jorda Stefanus, og dei gret og jamra sårt etter honom.
But God-fearing men arranged for Stephen’s funeral, and they made a great mourning over him.
3 Men Saulus herja kyrkjelyden og gjekk inn i hus etter hus og drog fram menner og kvinnor og yvergav deim til fangehus.
Then Saul was laying waste to the Church by entering throughout the houses, and dragging away men and women, and committing them to prison.
4 Men dei som var spreidde utyver, gjekk ikring og bar ut evangelie-ordet.
Therefore, those who had been dispersed were traveling around, evangelizing the Word of God.
5 Filip kom då ned til ein by i Samaria og forkynte Kristus for deim.
Now Philip, descending to a city of Samaria, was preaching Christ to them.
6 Og folket gav samlyndt gaum etter det som vart sagt av Filip, med di dei høyrde og såg dei teikni som han gjorde.
And the crowd was listening intently and with one accord to those things which were being said by Philip, and they were watching the signs which he was accomplishing.
7 For or mange som hadde ureine ånder, for dei ut ropande med høg røyst, og mange lame og vanføre vart lækte.
For many of them had unclean spirits, and, crying out with a loud voice, these departed from them.
8 Og det vart stor gleda i den byen.
And many of the paralytics and the lame were cured.
9 Men det var ein mann med namnet Simon, som fyrr hadde fare med trolldom i byen og fjetra folket i Samaria, med di han sagde seg vera noko stort.
Therefore, there was great gladness in that city. Now there was a certain man named Simon, who formerly had been a magician in that city, seducing the people of Samaria, claiming himself to be someone great.
10 Og alle heldt seg til honom, både små og store, og sagde: «Han er Guds kraft som heiter stor.»
And to all those who would listen, from the least even to the greatest, he was saying: “Here is the power of God, which is called great.”
11 Men dei heldt seg til honom, av di han i lang tid hadde fjetra deim med trollkunster.
And they were attentive to him because, for a long time, he had deluded them with his magic.
12 Men då dei no trudde Filip, som forkynte evangeliet um Guds rike og Jesu Kristi namn, so let dei seg døypa både menner og kvinnor.
Yet truly, once they had believed Philip, who was evangelizing the kingdom of God, both men and women were baptized in the name of Jesus Christ.
13 Og Simon tok ved trui han og, og då han var døypt, heldt han seg til Filip, og då han såg dei teikn og store kraftige gjerningar som vart gjorde, vart han mest frå seg av undring.
Then Simon himself also believed and, when he had been baptized, he adhered to Philip. And now, seeing also the greatest signs and miracles being wrought, he was amazed and stupefied.
14 Då apostlarne i Jerusalem fekk høyra at Samaria hadde teke imot Guds ord, sende dei til deim Peter og Johannes;
Now when the Apostles who were in Jerusalem had heard that Samaria had received the Word of God, they sent Peter and John to them.
15 dei kom ned og bad for deim, at dei måtte få den Heilage Ande;
And when they had arrived, they prayed for them, so that they might receive the Holy Spirit.
16 for endå var han ikkje fallen på nokon av deim, men dei var berre døypte til Herren Jesu namn.
For he had not yet come to any among them, since they were only baptized in the name of the Lord Jesus.
17 Då lagde dei henderne på deim, og dei fekk den Heilage Ande.
Then they laid their hands on them, and they received the Holy Spirit.
18 Men då Simon såg at den Heilage Ande vart gjeven ved handpåleggjing av apostlarne, kom han til deim med pengar og sagde:
But when Simon had seen that, by the imposition of the hands of the Apostles, the Holy Spirit was given, he offered them money,
19 «Gjev meg og denne magt, at den som eg legg henderne på, må få den Heilage Ande!»
saying, “Give this power to me also, so that on whomever I will lay my hands, he may receive the Holy Spirit.” But Peter said to him:
20 Men Peter sagde til honom: «Forbanna vere sylvet ditt saman med deg sjølv, for di du tenkte å kjøpa Guds gåva for pengar!
“Let your money be with you in perdition, for you have supposed that a gift of God might be possessed by money.
21 Du hev ikkje deil eller lut i dette ordet; for hjarta ditt er ikkje rett for Gud.
There is no part or place for you in this matter. For your heart is not upright in the sight of God.
22 Vend difor um frå denne vondskapen din, og bed til Gud, um den tanken i hjarta ditt kunde verta deg forlaten!
And so, repent from this, your wickedness, and beg God, so that perhaps this plan of your heart might be forgiven you.
23 For eg ser at du ligg i illskaps gall og urettferds band.»
For I perceive you to be in the gall of bitterness and in the bond of iniquity.”
24 Då svara Simon: «Bed de for meg til Herren, at ikkje noko må koma yver meg av det som de hev sagt!»
Then Simon responded by saying, “Pray for me to the Lord, so that nothing of what you have said may happen to me.”
25 Då dei so hadde vitna og tala Herrens ord, vende dei um att til Jerusalem, og dei forkynte evangeliet i mange samaritanbyar.
And indeed, after testifying and speaking the Word of the Lord, they returned to Jerusalem, and they evangelized the many regions of the Samaritans.
26 Men ein Herrens engel tala til Filip og sagde: «Statt upp og gakk mot sud på den vegen som gjeng ned frå Jerusalem til Gaza!» Det er ein øydeveg.
Now an Angel of the Lord spoke to Philip, saying, “Rise up and go toward the south, to the way which descends from Jerusalem into Gaza, where there is a desert.”
27 Og han stod upp og gjekk; og sjå, der var ein mann frå Ætiopia, ein hirdmann, ein megtig herre hjå dronning Kandake i Ætiopia, ein som var sett yver heile skatten hennar; han var komen til Jerusalem for å tilbeda,
And rising up, he went. And behold, an Ethiopian man, a eunuch, powerful under Candace, the queen of the Ethiopians, who was over all her treasures, had arrived in Jerusalem to worship.
28 og han var no på heimvegen og sat på vogni si og las profeten Jesaja.
And while returning, he was sitting upon his chariot and reading from the prophet Isaiah.
29 Men Anden sagde til Filip: «Gakk burtåt og haldt deg ved denne vogni!»
Then the Spirit said to Philip, “Draw near and join yourself to this chariot.”
30 Men Filip sprang til og høyrde at han las profeten Jesaja, og han sagde: «Skynar du det du les?»
And Philip, hurrying, heard him reading from the prophet Isaiah, and he said, “Do you think that you understand what you are reading?”
31 Men han sagde: «Korleis skulde eg kunna det, utan at nokon rettleider meg?» Og han bad Filip stiga upp og setja seg hjå honom.
And he said, “But how can I, unless someone will have revealed it to me?” And he asked Philip to climb up and sit with him.
32 Men det stykket av skrifti som han las, var dette: «Som ein sau vart han førd til slagting, og liksom eit lamb som er tagalt for den som klypper det, soleis let han ikkje upp sin munn.
Now the place in Scripture that he was reading was this: “Like a sheep he was led to the slaughter. And like a lamb silent before his shearer, so he opened not his mouth.
33 I hans fornedring vart domen yver honom burtteken, og kven kann fortelja um hans ætt? for hans liv vert teke burt frå jordi.»
He endured his judgment with humility. Who of his generation shall describe how his life was taken away from the earth?”
34 Men hirdmannen tok til ords og sagde til Filip: «Eg bed deg: kven segjer profeten dette um? um seg sjølv eller um nokon annan?»
Then the eunuch responded to Philip, saying: “I beg you, about whom is the prophet saying this? About himself, or about someone else?”
35 Men Filip let upp munnen og gjekk ut ifrå dette skriftordet og forkynte honom evangeliet um Jesus.
Then Philip, opening his mouth and beginning from this Scripture, evangelized Jesus to him.
36 Og som dei for frametter vegen, kom dei til ein stad der det var vatn. Og hirdmannen sagde: «Sjå her er vatn, kva hindrar meg frå å verta døypt?»
And while they were going along the way, they arrived at a certain water source. And the eunuch said: “There is water. What would prevent me from being baptized?”
37 Og Filip sagde: «Trur du av heile ditt hjarta, so er det tillate.» Men han svara og sagde: «Eg trur at Jesus Kristus er Guds Son.»
Then Philip said, “If you believe from your whole heart, it is permitted.” And he responded by saying, “I believe the Son of God to be Jesus the Christ.”
38 Og han let vogni stana; og dei steig båe tvo ned i vatnet, både Filip og hirdmannen, og han døypte honom.
And he ordered the chariot to stand still. And both Philip and the eunuch descended into the water. And he baptized him.
39 Men då dei steig upp or vatnet, rykte Herrens Ande Filip burt, og hirdmannen såg honom ikkje meir; for han for glad sin veg.
And when they had ascended from the water, the Spirit of the Lord took Philip away, and the eunuch did not see him anymore. Then he went on his way, rejoicing.
40 Men Filip vart funnen i Asdod. Og han gjekk ikring og forkynte evangeliet i alle byarne, til han kom til Cæsaræa.
Now Philip was found in Azotus. And continuing on, he evangelized all the cities, until he arrived in Caesarea.
