Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i at dei drap honom. Men den dagen tok det til ei stor forfylgjing mot kyrkjelyden i Jerusalem, og dei vart spreidde ut yver Judæalandet og Samarialandet, alle so nær som apostlarne.
And Saul was there, giving approval to Stephen’s death. On that day a great persecution broke out against the church in Jerusalem, and all except the apostles were scattered throughout Judea and Samaria.
2 Men nokre gudlege menner jorda Stefanus, og dei gret og jamra sårt etter honom.
God-fearing men buried Stephen and mourned deeply over him.
3 Men Saulus herja kyrkjelyden og gjekk inn i hus etter hus og drog fram menner og kvinnor og yvergav deim til fangehus.
But Saul began to destroy the church. Going from house to house, he dragged off men and women and put them in prison.
4 Men dei som var spreidde utyver, gjekk ikring og bar ut evangelie-ordet.
Those who had been scattered preached the word wherever they went.
5 Filip kom då ned til ein by i Samaria og forkynte Kristus for deim.
Philip went down to a city in Samaria and proclaimed the Christ to them.
6 Og folket gav samlyndt gaum etter det som vart sagt av Filip, med di dei høyrde og såg dei teikni som han gjorde.
The crowds gave their undivided attention to Philip’s message and to the signs they saw him perform.
7 For or mange som hadde ureine ånder, for dei ut ropande med høg røyst, og mange lame og vanføre vart lækte.
With loud shrieks, unclean spirits came out of many who were possessed, and many of the paralyzed and lame were healed.
8 Og det vart stor gleda i den byen.
So there was great joy in that city.
9 Men det var ein mann med namnet Simon, som fyrr hadde fare med trolldom i byen og fjetra folket i Samaria, med di han sagde seg vera noko stort.
Prior to that time, a man named Simon had practiced sorcery in the city and astounded the people of Samaria. He claimed to be someone great,
10 Og alle heldt seg til honom, både små og store, og sagde: «Han er Guds kraft som heiter stor.»
and all the people, from the least to the greatest, heeded his words and said, “This man is the divine power called the Great Power.”
11 Men dei heldt seg til honom, av di han i lang tid hadde fjetra deim med trollkunster.
They paid close attention to him because he had astounded them for a long time with his sorcery.
12 Men då dei no trudde Filip, som forkynte evangeliet um Guds rike og Jesu Kristi namn, so let dei seg døypa både menner og kvinnor.
But when they believed Philip as he preached the gospel of the kingdom of God and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.
13 Og Simon tok ved trui han og, og då han var døypt, heldt han seg til Filip, og då han såg dei teikn og store kraftige gjerningar som vart gjorde, vart han mest frå seg av undring.
Even Simon himself believed and was baptized. He followed Philip closely and was astounded by the great signs and miracles he observed.
14 Då apostlarne i Jerusalem fekk høyra at Samaria hadde teke imot Guds ord, sende dei til deim Peter og Johannes;
When the apostles in Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent Peter and John to them.
15 dei kom ned og bad for deim, at dei måtte få den Heilage Ande;
On their arrival, they prayed for them to receive the Holy Spirit.
16 for endå var han ikkje fallen på nokon av deim, men dei var berre døypte til Herren Jesu namn.
For the Holy Spirit had not yet fallen upon any of them; they had simply been baptized into the name of the Lord Jesus.
17 Då lagde dei henderne på deim, og dei fekk den Heilage Ande.
Then Peter and John laid their hands on them, and they received the Holy Spirit.
18 Men då Simon såg at den Heilage Ande vart gjeven ved handpåleggjing av apostlarne, kom han til deim med pengar og sagde:
When Simon saw that the Spirit was given through the laying on of the apostles’ hands, he offered them money.
19 «Gjev meg og denne magt, at den som eg legg henderne på, må få den Heilage Ande!»
“Give me this power as well,” he said, “so that everyone on whom I lay my hands may receive the Holy Spirit.”
20 Men Peter sagde til honom: «Forbanna vere sylvet ditt saman med deg sjølv, for di du tenkte å kjøpa Guds gåva for pengar!
But Peter replied, “May your silver perish with you, because you thought you could buy the gift of God with money!
21 Du hev ikkje deil eller lut i dette ordet; for hjarta ditt er ikkje rett for Gud.
You have no part or share in our ministry, because your heart is not right before God.
22 Vend difor um frå denne vondskapen din, og bed til Gud, um den tanken i hjarta ditt kunde verta deg forlaten!
Repent, therefore, of your wickedness, and pray to the Lord. Perhaps He will forgive you for the intent of your heart.
23 For eg ser at du ligg i illskaps gall og urettferds band.»
For I see that you are poisoned by bitterness and captive to iniquity.”
24 Då svara Simon: «Bed de for meg til Herren, at ikkje noko må koma yver meg av det som de hev sagt!»
Then Simon answered, “Pray to the Lord for me, so that nothing you have said may happen to me.”
25 Då dei so hadde vitna og tala Herrens ord, vende dei um att til Jerusalem, og dei forkynte evangeliet i mange samaritanbyar.
And after Peter and John had testified and spoken the word of the Lord, they returned to Jerusalem, preaching the gospel in many of the Samaritan villages.
26 Men ein Herrens engel tala til Filip og sagde: «Statt upp og gakk mot sud på den vegen som gjeng ned frå Jerusalem til Gaza!» Det er ein øydeveg.
Now an angel of the Lord said to Philip, “Get up and go south to the desert road that goes down from Jerusalem to Gaza.”
27 Og han stod upp og gjekk; og sjå, der var ein mann frå Ætiopia, ein hirdmann, ein megtig herre hjå dronning Kandake i Ætiopia, ein som var sett yver heile skatten hennar; han var komen til Jerusalem for å tilbeda,
So he started out, and on his way he met an Ethiopian eunuch, a court official in charge of the entire treasury of Candace, queen of the Ethiopians. He had gone to Jerusalem to worship,
28 og han var no på heimvegen og sat på vogni si og las profeten Jesaja.
and on his return was sitting in his chariot reading Isaiah the prophet.
29 Men Anden sagde til Filip: «Gakk burtåt og haldt deg ved denne vogni!»
The Spirit said to Philip, “Go over to that chariot and stay by it.”
30 Men Filip sprang til og høyrde at han las profeten Jesaja, og han sagde: «Skynar du det du les?»
So Philip ran up and heard the man reading Isaiah the prophet. “Do you understand what you are reading?” Philip asked.
31 Men han sagde: «Korleis skulde eg kunna det, utan at nokon rettleider meg?» Og han bad Filip stiga upp og setja seg hjå honom.
“How can I,” he said, “unless someone guides me?” And he invited Philip to come up and sit with him.
32 Men det stykket av skrifti som han las, var dette: «Som ein sau vart han førd til slagting, og liksom eit lamb som er tagalt for den som klypper det, soleis let han ikkje upp sin munn.
The eunuch was reading this passage of Scripture: “He was led like a sheep to the slaughter, and as a lamb before the shearer is silent, so He did not open His mouth.
33 I hans fornedring vart domen yver honom burtteken, og kven kann fortelja um hans ætt? for hans liv vert teke burt frå jordi.»
In His humiliation He was deprived of justice. Who can recount His descendants? For His life was removed from the earth.”
34 Men hirdmannen tok til ords og sagde til Filip: «Eg bed deg: kven segjer profeten dette um? um seg sjølv eller um nokon annan?»
“Tell me,” said the eunuch, “who is the prophet talking about, himself or someone else?”
35 Men Filip let upp munnen og gjekk ut ifrå dette skriftordet og forkynte honom evangeliet um Jesus.
Then Philip began with this very Scripture and told him the good news about Jesus.
36 Og som dei for frametter vegen, kom dei til ein stad der det var vatn. Og hirdmannen sagde: «Sjå her er vatn, kva hindrar meg frå å verta døypt?»
As they traveled along the road and came to some water, the eunuch said, “Look, here is water! What is there to prevent me from being baptized?”
37 Og Filip sagde: «Trur du av heile ditt hjarta, so er det tillate.» Men han svara og sagde: «Eg trur at Jesus Kristus er Guds Son.»
38 Og han let vogni stana; og dei steig båe tvo ned i vatnet, både Filip og hirdmannen, og han døypte honom.
And he gave orders to stop the chariot. Then both Philip and the eunuch went down into the water, and Philip baptized him.
39 Men då dei steig upp or vatnet, rykte Herrens Ande Filip burt, og hirdmannen såg honom ikkje meir; for han for glad sin veg.
When they came up out of the water, the Spirit of the Lord carried Philip away, and the eunuch saw him no more, but went on his way rejoicing.
40 Men Filip vart funnen i Asdod. Og han gjekk ikring og forkynte evangeliet i alle byarne, til han kom til Cæsaræa.
But Philip appeared at Azotus and traveled through that region, preaching the gospel in all the towns until he came to Caesarea.
