Apostlenes-gjerninge 7
1 Då sagde øvstepresten: «Hev dette seg so?»
Bax kaⱨin Istipandin: — Bularning eytⱪanliri rastmu? — dǝp soridi.
2 Han svara: «Brør og feder, høyr på meg! Herlegdomens Gud openberra seg for far vår, Abraham, då han var i Mesopotamia, fyrr han feste bu i Kharan;
Istipan mundaⱪ jawab bǝrdi: — Ⱪerindaxlar wǝ ata-bowilar, sɵzümgǝ ⱪulaⱪ selinglar! Atimiz Ibraⱨim tehi Mesopotamiyǝ rayonida turuwatⱪanda, yǝni Ⱨaran xǝⱨirigǝ kɵqüp makanlixixtin ilgiri, xan-xǝrǝpning Igisi Huda uningƣa ayan bolup:
3 og han sagde til honom: «Gakk ut frå landet ditt og frå ætti di, og far til det landet som eg skal syna deg!»
«Sǝn ɵz yurtung wǝ uruⱪ-jǝmǝtingdin ayrilip qiⱪip, Mǝn sanga kɵrsitidiƣan zeminƣa barƣin» degǝnidi.
4 Då gjekk han ut or Kaldæarland og feste bu i Kharan; og då far hans var dåen, let han honom flytja derifrå til dette landet, der de no bur;
Buning bilǝn u Kaldiylǝrning zeminini taxlap, Ⱨaran xǝⱨirigǝ berip olturaⱪlaxti. Atisi ɵlgǝndin keyin, Huda uni bu zeminƣa, yǝni silǝr ⱨazir turuwatⱪan zeminƣa yɵtkǝp kǝldi.
5 men han gav honom ikkje arvlut der, ikkje ei fotbreidd eingong. Og han lova å gjeva honom det til eiga og hans ætt etter honom, endå han ikkje hadde barn.
U waⱪitta, [Huda] uningƣa bu zemindin miras bǝrmidi, ⱨǝtta uningⱪa tǝwǝ put ⱪoyƣudǝkmu bir yǝr bǝrmigǝnidi. Gǝrqǝ u tehiqǝ pǝrzǝnt kɵrmigǝn bolsimu, [Huda] bu zeminni uningƣa wǝ uning nǝsligǝ igiliki bolux üqün berixkǝ wǝdǝ ⱪildi.
6 Og Gud tala soleis: «Hans ætt skal bu som utlendingar i framandt land, og dei skal gjera deim til trælar og fara ille med deim i fire hundrad år.
Andin Huda uningƣa mundaⱪ dedi: «Sening nǝsilliring yaⱪa yurtta musapir bolup turidu, xu yurttikilǝr ularni ⱪul ⱪilip tɵt yüz yil horlaydu.
7 Og det folket som dei trælar under, vil eg døma, » sagde Gud. «Og so skal dei draga ut og tena meg på denne staden.»
Biraⱪ ularni ⱪulluⱪⱪa salƣan ǝlni jazalaymǝn», dedi Huda, «wǝ uningdin keyin, [nǝsilliring] u yǝrdin qiⱪip, bu yǝrdǝ Mening ibadǝt-hizmitimdǝ bolidu».
8 Og han gav honom umskjeringspakti; og so avla han Isak og umskar honom den åttande dagen, og Isak Jakob, og Jakob dei tolv patriarkarne.
Keyin Huda Ibraⱨim bilǝn bǝlgisi hǝtnǝ bolƣan ǝⱨdini tüzgǝn, xuning bilǝn Isⱨaⱪ uningdin tɵrǝldi; [Ibraⱨim] uni sǝkkizinqi küni hǝtnǝ ⱪildi; xundaⱪ ⱪilip Isⱨaⱪtin Yaⱪup [tɵrǝldi], Yaⱪuptin on ikki «ⱪǝbilǝ atisi» [tɵrǝldi].
9 Og patriarkarne ovundast på Josef og selde honom til Egyptarland. Og Gud var med honom
Keyin, «ⱪǝbilǝ atiliri» inisi Yüsüpkǝ ⱨǝsǝt ⱪilip, uni Misirƣa ⱪulluⱪⱪa setiwǝtti. Lekin Huda uning bilǝn billǝ bolup,
10 og fria honom ut or alle hans trengslor og gav honom nåde og visdom for Farao, egyptarkongen, og han sette honom til hovding yver Egyptarland og heile sitt hus.
uni barliⱪ jǝbir-japalardin ⱪutⱪuzup, uni Misir padixaⱨi Pirǝwnning nǝziridǝ iltipatⱪa igǝ ⱪilip, uningƣa danixmǝnlik ata ⱪildi. Padixaⱨ uni Misirƣa bax wǝzir, ordisiƣa bax ƣojidar ⱪildi.
11 So kom det hunger yver heile Egyptarland og Kana’an, og stor trengsla; og federne våre fann ikkje føda.
Keyin, eƣir aqarqiliⱪ pütkül Misir wǝ Ⱪanaan yǝrlirini besip, zor ⱪiyinqiliⱪ boldi. Ata-bowilirimiz ozuⱪ-tülük tapalmidi.
12 Men då Jakob høyrde at der var korn i Egyptarland, sende han federne våre dit fyrste gongen.
Yaⱪup ǝmdi Misirda axliⱪ barliⱪini angliƣan bolup, [oƣullirini], yǝni ata-bowilirimizni u yǝrgǝ birinqi ⱪetim ǝwǝtti.
13 Og den andre gongen vart Josef attkjend av brørne sine, og Farao lærde å kjenna Josefs ætt.
Ikkinqi ⱪetim barƣanda, Yüsüp akiliriƣa ɵzini axkarilidi. Xuning bilǝn Yüsüpning jǝmǝtidikilǝr Pirǝwn padixaⱨⱪa mǝlum boldi.
14 Men Josef sende bod og kalla Jakob, far sin, og alt folket sitt dit, fem og sytti sjæler.
Andin Yüsüp atisi Yaⱪupning aldiƣa hǝwǝr yǝtküzüp, uni pütün ailǝ-jǝmǝti bilǝn, jǝmiy yǝtmix bǝx kixini Misirƣa ɵzigǝ qaⱪirdi.
15 Og Jakob drog ned til Egyptarland, og han døydde, han og federne våre.
Xuning bilǝn Yaⱪup Misirƣa qüxti wǝ xu yǝrdǝ ɵldi; keyin [uningdin bolƣan] ata-bowilirimizmu xu yǝrdǝ ɵldi.
16 Og dei vart flutte yver til Sikem og lagde i den gravi som Abraham kjøpte for sylv av borni åt Hemor i Sikem.
Ularning jǝsǝtliri keyin Xǝkǝm xǝⱨirigǝ ⱪayturulup, Ibraⱨim burun Ⱨamorning oƣulliridin mǝlum pulƣa setiwalƣan, Xǝkǝmdiki bir yǝrlikkǝ ⱪoyuldi.
17 Etter som det leid til tidi for den lovnaden som Gud tilsvor Abraham, auka folket seg og vart mannsterkt i Egyptarland,
Lekin Huda Ibraⱨimƣa ǝsli ⱪilƣan wǝdining waⱪti yeⱪinlaxⱪanda, Misirda turuwatⱪan [Israil] hǝlⱪining nopusi heli kɵpǝygǝnidi.
18 alt til det kom ein annan konge yver Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
U waⱪitta, Yüsüptin hǝwiri bolmiƣan yengi bir padixaⱨ Misirda tǝhtkǝ qiⱪti.
19 Han for med svikråd mot folket vårt og for ille med federne våre, til dess dei laut setja småborni sine ut, so dei ikkje skulde få liva.
Bu padixaⱨ ⱪowmimizƣa ⱨiylǝ-mikirlǝr bilǝn muamilǝ ⱪilip, ata-bowilirimizni ezip horlidi, ⱨǝtta ularni ɵz bowaⱪlirini ⱨayat ⱪaldurmasliⱪi üqün taxliwetixkǝ mǝjbur ⱪildi.
20 I den tidi vart Moses fødd, og han var yndeleg for Gud. Og han vart fostra i huset åt far sin i tri månader.
Musa mana xu qaƣlarda tuƣulƣanidi. U Hudaning aldida alaⱨidǝ yeⱪimliⱪ bala bolup, atisining ɵyidǝ üq ay beⱪildi.
21 Men då han vart utsett, tok Faraos dotter honom og fostra honom upp som sin eigen son.
Keyin u sirtⱪa ⱪoyup ⱪoyulƣanda, Pirǝwnning ⱪizi uni [sudin] elip, ɵz oƣli ⱪilip qong ⱪildi.
22 Og Moses vart upplærd i all egyptar-visdomen; og han var megtig i ord og gjerningar.
Musa Misirliⱪlarning barliⱪ bilim-ⱨekmiti bilǝn tǝrbiyilinip, sɵzdǝ wǝ ǝmǝldǝ intayin ⱪabiliyǝtlik adǝm bolup qiⱪti.
23 Men då han hadde fyllt fyrti år, fekk han hug til å sjå um brørne sine, Israels-borni.
Lekin uning tuƣulƣiniƣa ⱪiriⱪ yil toxⱪanda, ɵz ⱪerindaxliri bolƣan Israillarning ⱨaliƣa yetix niyitigǝ kǝldi.
24 Og då han såg at ein leid urett, kom han honom til hjelp og tok hemn for honom som leid yvervald, og slo egyptaren i hel.
U ulardin birining uwal ⱪilinip bozǝk ⱪiliniwatⱪanliⱪini kɵrüp, uni ⱪoƣdap, harlanƣan kixi üqün intiⱪam elip harliƣuqi Misirliⱪni ɵltürdi.
25 Han tenkte at brørne hans skulde skyna at Gud gav deim frelsa ved hans hand. Men dei skyna det ikkje.
Qünki u ɵz ⱪerindaxlirini: — Huda mening ⱪolum arⱪiliⱪ bizgǝ ⱪutⱪuzux yolini aqⱪan dǝp qüxinidiƣu, dǝp oyliƣanidi. Lekin ular buni qüxǝnmidi.
26 Dagen etter kom han til deim då dei trætta, og han talde deim til å halda fred og sagde: «Menner, de er brør; kvi gjer de urett mot kvarandre?»
Ətisi, Musa ularning arisidiki bir urux-jedǝlni kɵrüp, arisiƣa kirip yaraxturmaⱪqi bolup: Silǝr ⱪerindax turup, nemixⱪa bir-biringlarƣa yolsizliⱪ ⱪiliwatisilǝr? — dedi.
27 Men han som gjorde grannen sin urett, støytte honom ifrå seg og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar yver oss?
Biraⱪ ⱪerindixini yolsiz bozǝk ⱪilƣan kixi uni qǝtkǝ ittiriwetip: — Kim seni bizgǝ bax ⱨǝm soraⱪqi bolsun dǝptu?!
28 Vil du kanskje slå meg i hel, liksom du slo egyptaren i hel i går?»
Menimu tünügünki Misirliⱪni ɵltürgǝndǝk ɵltürmǝkqimusǝn? — dedi.
29 Men Moses flydde for dette ordet skuld og vart ein utlending i Midjans land, og han fekk tvo søner der.
Musa bu sɵzni anglap ⱪorⱪup, Misirdin ⱪeqip Midiyan zeminiƣa berip, u yǝrdǝ musapir bolup turup ⱪaldi. U xu yǝrdǝ ikki oƣul pǝrzǝnt kɵrdi.
30 Og då fyrti år var lidne, synte ein engel seg for honom i øydemarki ved Sinaifjellet i eldslogen i ein klunger.
Ⱪiriⱪ yil toxⱪandin keyin, Sinay teƣining yenidiki qɵldǝ, kɵyüwatⱪan bir qatⱪalliⱪning ot yalⱪunida bir pǝrixtǝ uningƣa kɵründi.
31 Då Moses såg det, undra han seg yver syni. Men då han gjekk burtåt og vilde sjå, kom ei røyst frå Herren:
Bu ƣayibanǝ kɵrünüxni kɵrgǝn Musa uningƣa intayin ⱨǝyran bolup ⱪaldi; buning ⱪandaⱪ ix ikǝnlikini bilǝy dǝp yeⱪinraⱪ barƣanda Pǝrwǝrdigarning awazi anglinip:
32 «Eg er din fedregud, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.» Men Moses vart skjelvande rædd og torde ikkje sjå på.
«Mǝn sening ata-bowiliringning Hudasi, yǝni Ibraⱨim, Isⱨaⱪ wǝ Yaⱪupning Hudasidurmǝn» dedi. Musa ⱪorⱪunqta titrǝp, ⱪaraxⱪimu jür’ǝt ⱪilalmidi.
33 Og Herren sagde til honom: «Løys skorne av føterne dine! for staden du stend på, er heilag jord.
Pǝrwǝrdigar uningƣa yǝnǝ: — Ayiƣingni seliwǝt; qünki sǝn turuwatⱪan yǝr muⱪǝddǝstur.
34 Eg hev grant set illgjerdi mot mitt folk i Egyptarland og høyrt deira sukk, og eg hev stige ned og vil fria deim ut. Og no, kom! lat meg senda deg til Egyptarland!»
Mǝn dǝrⱨǝⱪiⱪǝt Misirda turuwatⱪan hǝlⱪimning harliniwatⱪanliⱪini kɵrdüm, ularning nalǝ-pǝryadlirini anglidim. Xunga mǝn ularni elip qiⱪⱪili qüxtüm. Əmdi barƣin, mǝn seni Misirƣa ǝwǝtǝy!» dedi.
35 Denne Moses som dei forneitta og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar?» honom sende Gud til hovding og utløysar ved den engels hand som synte seg for honom i klungeren.
Mana ⱨeliⱪi kixilǝr: «Kim seni bizgǝ bax ⱨǝm soraⱪqi bolsun dǝptu!?» dǝp rǝt ⱪilƣan dǝl muxu Musani, Huda uningƣa qatⱪalliⱪta kɵrüngǝn pǝrixtining ⱪoli bilǝn Israillarƣa ⱨǝm bax ⱨǝm ⱪutⱪuzƣuqi boluxⱪa ǝwǝtti.
36 Han førde deim ut medan han gjorde under og teikn i Egyptarland og i Raudehavet og i øydemarki i fyrti år.
Ənǝ xu Musa hǝlⱪⱪǝ yetǝkqilik ⱪilip, ularni [Misirdin] qiⱪardi ⱨǝmdǝ Misir zeminida, Ⱪizil dengizning boyida wǝ ⱪiriⱪ yilni ɵtküzgǝn qɵldǝ karamǝtlǝrni wǝ mɵjizilik alamǝtlǝrni kɵrsǝtti.
37 Han er den Moses som sagde til Israels-borni: «Ein profet liksom eg skal Herren, dykkar Gud, reisa upp åt dykk av dykkar brør.»
Ənǝ xu Musa ɵzi Israillarƣa: «Huda ⱪerindaxliringlar arisidin manga ohxax bir pǝyƣǝmbǝrni tiklǝydu» degǝnidi.
38 Han er den som i lyden i øydemarki var med engelen som tala til honom på Sinaifjellet, og med federne våre, han som tok imot livande ord til å gjeva oss.
Qɵl-bayawandiki jamaǝtkǝ ⱨǝmraⱨ bolƣan, Sinay teƣida ɵzigǝ sɵz ⱪilƣan pǝrixtǝ bilǝn billǝ bolƣan, ata-bowilirimiz bilǝn billǝ bolƣan ⱨǝmraⱨ dǝl ǝnǝ xu idi; ⱨayatliⱪ bǝhx yǝtküzidiƣan wǝⱨiylǝrni bizgǝ yǝtküzüx üqün ⱪobul ⱪilƣuqi bolƣan dǝl ǝnǝ xu idi;
39 Honom vilde federne dykkar ikkje lyda, men dei støytte honom ifrå seg og vende seg i sitt hjarta til Egyptarland, då dei sagde til Aron:
xundaⱪ bolsimu, ata-bowilirimiz uningƣa itaǝt ⱪilixni halimay, uni qǝtkǝ ⱪeⱪip, kɵnglidǝ Misirƣa ⱪaytixni arzu ⱪildi;
40 «Gjer oss gudar, som kann ganga fyre oss! for denne Moses som førde oss ut or Egyptarland - me veit ikkje kva som hev hendt honom.»
xunga ular Ⱨarunƣa: — «Bizgǝ yol baxlaydiƣan ilaⱨlarni yasap bǝrgin! Qünki bizni Misir zeminidin elip qiⱪⱪan ⱨeliⱪi Musaning nemǝ bolup kǝtkǝnlikini bilǝlmiduⱪ» dedi.
41 Og dei gjorde ein kalv i dei same dagarne bar offer fram til den avguden, og gledde seg yver det som deira eigne hender hadde gjort.
Xuning bilǝn xu künlǝrdǝ ular mozay xǝklidǝ bir but yasap, bu mǝbudⱪa atap ⱪurbanliⱪ sundi. Xundaⱪ ⱪilip ular ɵz ⱪolliri bilǝn yasiƣan bir nǝrsini huxal-huramliⱪ bilǝn tǝbriklǝxkǝ kirixti.
42 Men Gud vende seg burt og yvergav deim til å tena himmelheren, so som det stend skrive i profetboki: «Hev vel de, Israels hus, gjeve meg slagtoffer og andre offer i fyrti år i øydemarki?
Lekin Huda ulardin yüzini ɵrüp, ularni asmandiki yultuz ⱪoxunliriƣa qoⱪunuxⱪa ⱪoyup bǝrdi. Xuning bilǝn pǝyƣǝmbǝrlǝrning muⱪǝddǝs yazmisida pütülgǝdǝk, [Huda ularni mundaⱪ ǝyiblidi]: — «Silǝr qɵl-bayawanda bolƣan ⱪiriⱪ yil jǝryanida ⱪilƣan ⱪurbanliⱪ-ⱨǝdiyǝlǝrni ⱨǝⱪiⱪǝtǝn Manga elip kǝlgǝnmusilǝr, i Israil jǝmǝti?
43 Og de bar med dykk Moloks tjeld og guden Remfans stjerna, dei bilæti som de gjorde for å tilbeda deim. Og eg vil flytja dykk burt på hi sida åt Babylon.»
Bǝrⱨǝⱪ, silǝr qoⱪunux üqün yasiƣan mǝbudlar, yǝni «Moloⱪ»ning qediri ⱨǝm butung bolƣan «Rǝmfan»ning yultuz bǝlgisini kɵtürüp mangdinglar; ǝmdi Mǝn silǝrni ǝsir ⱪilip Babildin yiraⱪⱪa sürgün ⱪildurimǝn».
44 Vitnemålstjeldet var hjå federne våre i øydemarki; so som han som tala til Moses, hadde bode å gjera det etter det bilætet han hadde set.
Ata-bowilirimiz qɵldin kǝzgǝn waⱪtida, «ⱨɵküm-guwaⱨliⱪ» qediri ularning otturisida tiklǝngǝnidi; u dǝl Musaƣa sɵz-kalam Yǝtküzgüqining buyruƣinidǝk, kɵrsitilgǝn ɵrnǝk boyiqǝ yasalƣanidi.
45 Dette tok federne våre i arv og førde det inn med Josva i eigedomslandet til dei heidningfolki som Gud dreiv undan for federne våre alt til Davids dagar.
Xu ibadǝt qedirini ata-bowilirimiz ilgiridikilǝrdinmu igidarqiliⱪiƣa tapxurup, Yǝxuaning yetǝkqilikidǝ, Huda ularning aldidila ⱪoƣliƣan ǝllǝrning zeminlirini besiwalƣinida, uni bu yǝrgǝ elip kǝlgǝn; qedir xundaⱪla [padixaⱨ] Dawutning zamaniƣiqǝ turƣan.
46 Han fann nåde for Guds åsyn og bad um at han måtte finna ein bustad åt Jakobs Gud.
Dawut Hudaning xapaitigǝ erixip, Yaⱪupning Hudasi üqün bir muⱪim makan selixⱪa ijazǝt soriƣan.
47 Men Salomo bygde honom eit hus.
Biraⱪ keyin, [Huda] üqün ibadǝthana salƣan [Dawut ǝmǝs], ǝmǝliyǝttǝ Sulayman boldi.
48 Men den Høgste bur ikkje i hus som er gjorde med hender, som profeten segjer:
Ⱨalbuki, Ⱨǝmmidin Aliy Bolƣuqi insanning ⱪolliri bilǝn yasiƣan makanlarda turmaydu; huddi pǝyƣǝmbǝr mundaⱪ deginidǝk: —
49 «Himmelen er min kongsstol, og jordi skammel under mine føter. Kva hus vil de byggja meg? segjer Herren, eller kva stad er min kvilestad?
«Asmanlar Mening tǝhtim, Zemin bolsa ayaƣlirimƣa tǝhtipǝrdur, Əmdi Manga ⱪandaⱪ ɵy-imarǝt yasimaⱪqisilǝr? Manga ⱪandaⱪ yǝr aramgaⱨ bolalaydu?
50 Hev ikkje mi hand gjort alt dette?»
Bularning ⱨǝmmisini Mening ⱪolum yaratⱪan ǝmǝsmidi?»
51 De harde halsar og u-umskorne på hjarta og øyro! De stend alltid imot den Heilage Ande, som dykkar feder, so de og!
— Əy, boyni ⱪattiⱪ, yüriki wǝ ⱪuliⱪi hǝtnisiz bolƣanlar! Silǝr Muⱪǝddǝs Roⱨ bilǝn daim ⱪarxilixisilǝr; silǝr ata-bowiliringlar nemǝ ⱪilƣan bolsa, xuni ohxax ⱪiliwatisilǝr!
52 Kven av profetarne forfylgde ikkje federne dykkar? og dei slo deim i hel, som fyreåt forkynte at den Rettferdige skulde koma, han som de no hev svike og drepe,
Pǝyƣǝmbǝrlǝrdin zadi ⱪaysisiƣa ata-bowiliringlar ziyankǝxlik ⱪilip baⱪmiƣan? Xundaⱪ ⱪilip ular «Ⱨǝⱪⱪaniy Bolƣuqi»ning kelidiƣanliⱪini aldin jakarliƣuqilarni ɵltürüxkǝn. Əmdi u ɵzi ⱨazir kǝlgǝndǝ, silǝr uningƣa satⱪunluⱪ ⱪilƣuqi wǝ ⱪatil bolup qiⱪtinglar,
53 de som fekk lovi gjenom englar og hev ikkje halde henne!»
I silǝr Tǝwrat ⱪanunini pǝrixtilǝrning ǝmri-tapiliƣanliri bilǝn tapxuruwelip turup, uningƣa ǝmǝl ⱪilmiƣuqilar!»
54 Men då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei beit tennerne saman imot honom.
[Istipanning] bu sɵzlirini angliƣan [aliy kengǝxmidikilǝr] yürikigǝ [hǝnjǝr] sanjilƣandǝk bolup, uningƣa qixlirini ƣuqurlatti.
55 Men han var full av den Heilage Ande og såg upp mot himmelen, og han såg Guds herlegdom, og Jesus standa ved Guds høgre hand.
Lekin u bolsa Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa tolƣan, kɵzlirini kɵkkǝ tikip, Hudaning julasini, xundaⱪla uning ong yenida Əysaning turƣanliⱪini kɵrüp,
56 Og han sagde: «Sjå, eg ser himlarne opne og Menneskjesonen standa ved Guds høgre hand!»
— Ⱪaranglar! Asmanlar eqilip, Insan’oƣlining Hudaning ong yenida turƣanliⱪini kɵrüwatimǝn! — dedi.
57 Då skreik dei med høg røyst og heldt for øyro sine og styrmde samlyndt inn på honom.
Ular buningƣa ⱪulaⱪlirini ⱪolliri bilǝn etiwelip, awazini ⱪattiⱪ kɵtürüp warⱪirixip birliktǝ uningƣa yopurulup keliwidi,
58 Og dei dreiv honom ut utanfor byen og steina honom. Og vitni lagde klædi sine av ved føterne til ein ung mann som heitte Saulus.
uni xǝⱨǝrning sirtiƣa ittirip qiⱪirip, qalma-kesǝk ⱪilixⱪa baxlidi. [Uni ǝrz ⱪilƣan] guwaⱨqilar [uni qalma-kesǝk ⱪilixtin awwal] qapanlirini Saul isimlik bir yaxning puti aldida ⱪoyup ⱪoyuxti.
59 Og dei steina Stefanus, medan han bad og sagde: «Herre Jesus, tak imot mi ånd!»
Ular Istipanni qalma-kesǝk ⱪilƣinida u: — I Rǝb Əysa, mening roⱨimni ⱪobul ⱪilƣaysǝn! — dǝp nida ⱪildi.
60 Men han fall på kne og ropa med høg røyst: «Herre, tilrekna deim ikkje denne syndi!» Og då han hadde sagt dette, sovna han av.
Andin u tizlinip turup ⱪattiⱪ awaz bilǝn: — I Rǝb, bu gunaⱨning ⱨesabini ulardin almiƣaysǝn, — dedi. U bu sɵzni ⱪilip bolupla jan üzüp uhlap kǝtti.
