< Apostlenes-gjerninge 7 >
1 Då sagde øvstepresten: «Hev dette seg so?»
«Tout cela est-il vrai?» lui demanda le grand-prêtre.
2 Han svara: «Brør og feder, høyr på meg! Herlegdomens Gud openberra seg for far vår, Abraham, då han var i Mesopotamia, fyrr han feste bu i Kharan;
Étienne dit alors: «Mes frères et mes pères, écoutez! Le Dieu de gloire apparut à notre père Abraham, en Mésopotamie, avant son établissement à Charran,
3 og han sagde til honom: «Gakk ut frå landet ditt og frå ætti di, og far til det landet som eg skal syna deg!»
et lui dit: «Sors de ton pays et de ta famille et va dans le pays que je te montrerai.»
4 Då gjekk han ut or Kaldæarland og feste bu i Kharan; og då far hans var dåen, let han honom flytja derifrå til dette landet, der de no bur;
Il sortit alors du pays des Chaldéens et s'établit à Charran. De là, après la mort de son père, Dieu le fit passer dans ce pays-ci que vous habitez maintenant.»
5 men han gav honom ikkje arvlut der, ikkje ei fotbreidd eingong. Og han lova å gjeva honom det til eiga og hans ætt etter honom, endå han ikkje hadde barn.
«Il ne lui donna aucune propriété dans ce pays, pas même de quoi poser le pied, mais il promit de le mettre, lui et ses descendants, en sa possession, quoiqu'il n'eût pas d'enfant.
6 Og Gud tala soleis: «Hans ætt skal bu som utlendingar i framandt land, og dei skal gjera deim til trælar og fara ille med deim i fire hundrad år.
Voici comment Dieu parla: «Ses descendants demeureront dans un pays étranger, on les fera esclaves et on les persécutera pendant quatre cents ans
7 Og det folket som dei trælar under, vil eg døma, » sagde Gud. «Og so skal dei draga ut og tena meg på denne staden.»
et la nation qui les fera esclaves c'est moi qui la jugerai, dit Dieu, et ensuite ils partiront et me rendront un culte dans ce lieu-ci.»
8 Og han gav honom umskjeringspakti; og so avla han Isak og umskar honom den åttande dagen, og Isak Jakob, og Jakob dei tolv patriarkarne.
«Puis Dieu fit avec Abraham l'alliance de la circoncision. C'est ainsi qu'ayant engendré Isaac, Abraham le circoncit le huitième jour, de même Isaac Jacob, et Jacob les douze patriarches.»
9 Og patriarkarne ovundast på Josef og selde honom til Egyptarland. Og Gud var med honom
«Les patriarches, jaloux de Joseph, le vendirent pour le faire emmener en Égypte.»
10 og fria honom ut or alle hans trengslor og gav honom nåde og visdom for Farao, egyptarkongen, og han sette honom til hovding yver Egyptarland og heile sitt hus.
«Mais Dieu était avec lui, il le tira de toutes ses épreuves, il lui donna de la sagesse et lui fit trouver grâce devant Pharaon, roi d'Égypte, qui l'établit gouverneur d'Égypte et de toute sa maison.»
11 So kom det hunger yver heile Egyptarland og Kana’an, og stor trengsla; og federne våre fann ikkje føda.
«Il survint une famine dans toute l'Égypte et en Chanaan, la détresse était grande, et nos pères ne trouvaient pas de quoi se nourrir.
12 Men då Jakob høyrde at der var korn i Egyptarland, sende han federne våre dit fyrste gongen.
Mais Jacob apprit qu'il y avait du blé en Égypte et il y envoya nos pères une première fois.
13 Og den andre gongen vart Josef attkjend av brørne sine, og Farao lærde å kjenna Josefs ætt.
Au second voyage, Joseph se fit reconnaître par ses frères et Pharaon apprit quelle était l'origine de Joseph.»
14 Men Josef sende bod og kalla Jakob, far sin, og alt folket sitt dit, fem og sytti sjæler.
«Alors Joseph envoya chercher son père Jacob et toute sa famille, en tout soixante-quinze personnes.
15 Og Jakob drog ned til Egyptarland, og han døydde, han og federne våre.
Jacob descendit en Égypte et y mourut; nos pères aussi;
16 Og dei vart flutte yver til Sikem og lagde i den gravi som Abraham kjøpte for sylv av borni åt Hemor i Sikem.
on les transporta à Sichem et on les déposa dans le tombeau qu'Abraham, à prix d'argent, y avait acheté des fils d'Emmor.»
17 Etter som det leid til tidi for den lovnaden som Gud tilsvor Abraham, auka folket seg og vart mannsterkt i Egyptarland,
«Lorsque approcha le moment où devait s'accomplir la promesse solennellement faite par Dieu à Abraham, le peuple s'accrut et se multiplia en Égypte
18 alt til det kom ein annan konge yver Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
jusqu'au règne d'un autre roi qui n'avait pas connu Joseph.»
19 Han for med svikråd mot folket vårt og for ille med federne våre, til dess dei laut setja småborni sine ut, so dei ikkje skulde få liva.
Celui-ci traita notre peuple par la ruse et persécuta nos pères jusqu'à leur faire exposer leurs enfants pour leur ôter la vie.»
20 I den tidi vart Moses fødd, og han var yndeleg for Gud. Og han vart fostra i huset åt far sin i tri månader.
«C'est alors que naquit Moïse; il était d'une divine beauté; trois mois il fut élevé dans la maison de son père.
21 Men då han vart utsett, tok Faraos dotter honom og fostra honom upp som sin eigen son.
Quand il fut exposé, la fille de Pharaon le recueillit et l'éleva comme son propre fils.
22 Og Moses vart upplærd i all egyptar-visdomen; og han var megtig i ord og gjerningar.
Moïse fut instruit dans toute la sagesse des Égyptiens; il était puissant en paroles et en oeuvres.»
23 Men då han hadde fyllt fyrti år, fekk han hug til å sjå um brørne sine, Israels-borni.
«Quand il eut quarante ans accomplis, il lui monta au coeur le désir de visiter ses frères les enfants d'Israël.
24 Og då han såg at ein leid urett, kom han honom til hjelp og tok hemn for honom som leid yvervald, og slo egyptaren i hel.
Il en vit maltraiter un et, prenant son parti, il vengea le tort qui lui était fait en frappant l'Égyptien.
25 Han tenkte at brørne hans skulde skyna at Gud gav deim frelsa ved hans hand. Men dei skyna det ikkje.
Il pensait faire comprendre à ses frères que Dieu, par ses mains, voulait les délivrer; mais ils ne comprirent pas.
26 Dagen etter kom han til deim då dei trætta, og han talde deim til å halda fred og sagde: «Menner, de er brør; kvi gjer de urett mot kvarandre?»
Le lendemain il se présenta à eux pendant qu'ils se querellaient et comme il les exhortait à se réconcilier en leur disant: «Vous êtes frères, pourquoi vous maltraitez-vous?»
27 Men han som gjorde grannen sin urett, støytte honom ifrå seg og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar yver oss?
celui qui faisait tort à son prochain le repoussa par ces mots: «Qui donc t'a nommé notre chef et notre juge?
28 Vil du kanskje slå meg i hel, liksom du slo egyptaren i hel i går?»
Voudrais-tu me tuer, moi aussi, comme l'Égyptien que tu as tué hier?»
29 Men Moses flydde for dette ordet skuld og vart ein utlending i Midjans land, og han fekk tvo søner der.
A cette parole, Moïse prit la fuite et alla vivre en étranger dans le pays de Madian, où il engendra deux fils.»
30 Og då fyrti år var lidne, synte ein engel seg for honom i øydemarki ved Sinaifjellet i eldslogen i ein klunger.
«Quarante ans plus tard, un ange lui apparut au désert du mont Sinaï dans la flamme d'un buisson en feu.
31 Då Moses såg det, undra han seg yver syni. Men då han gjekk burtåt og vilde sjå, kom ei røyst frå Herren:
Moïse le vit et, tout surpris de cette apparition, il s'approchait pour la considérer de plus près, lorsque la voix du Seigneur se fit entendre:
32 «Eg er din fedregud, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.» Men Moses vart skjelvande rædd og torde ikkje sjå på.
«Je suis le Dieu de tes pères, le Dieu d'Abraham et d'Isaac et de Jacob.
33 Og Herren sagde til honom: «Løys skorne av føterne dine! for staden du stend på, er heilag jord.
Tremblant de peur, Moïse n'osa pas regarder davantage. Alors le Seigneur lui dit: «Ote de tes pieds tes chaussures, car le lieu où tu te trouves est une terre sainte;
34 Eg hev grant set illgjerdi mot mitt folk i Egyptarland og høyrt deira sukk, og eg hev stige ned og vil fria deim ut. Og no, kom! lat meg senda deg til Egyptarland!»
j'ai regardé et j'ai vu la misère de mon peuple en Égypte, et j'ai entendu ses gémissements et je suis descendu pour le délivrer. Viens maintenant pour que je t'envoie en Égypte.»
35 Denne Moses som dei forneitta og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar?» honom sende Gud til hovding og utløysar ved den engels hand som synte seg for honom i klungeren.
«C'est ce Moïse qu'ils avaient renié en disant: «Qui donc t'a nommé notre chef et notre juges?» que Dieu a envoyé comme chef et comme libérateur avec l'aide de l'ange qui lui était apparu dans le buisson.
36 Han førde deim ut medan han gjorde under og teikn i Egyptarland og i Raudehavet og i øydemarki i fyrti år.
C'est lui qui les a délivrés en faisant des prodiges et des miracles en Égypte, sur la mer Rouge et au désert pendant quarante ans.
37 Han er den Moses som sagde til Israels-borni: «Ein profet liksom eg skal Herren, dykkar Gud, reisa upp åt dykk av dykkar brør.»
C'est ce Moïse qui a dit aux enfants d'Israël: «Dieu vous suscitera d'entre vos frères un prophète semblable à moi.»
38 Han er den som i lyden i øydemarki var med engelen som tala til honom på Sinaifjellet, og med federne våre, han som tok imot livande ord til å gjeva oss.
C'est lui qui était au milieu de l'assemblée au désert avec l'ange qui lui parlait sur le mont Sinaï et avec nos pères. C'est lui qui reçut, pour vous les transmettre, des oracles de vie.
39 Honom vilde federne dykkar ikkje lyda, men dei støytte honom ifrå seg og vende seg i sitt hjarta til Egyptarland, då dei sagde til Aron:
C'est à lui que nos pères n'ont pas voulu obéir. C'est lui qu'ils repoussèrent pour tourner leurs coeurs vers l'Égypte,
40 «Gjer oss gudar, som kann ganga fyre oss! for denne Moses som førde oss ut or Egyptarland - me veit ikkje kva som hev hendt honom.»
disant à Aaron: «Fais-nous des dieux qui nous conduisent; car ce Moïse, qui nous a fait sortir du pays d'Égypte, nous ne savons ce qui lui est arrivé.»
41 Og dei gjorde ein kalv i dei same dagarne bar offer fram til den avguden, og gledde seg yver det som deira eigne hender hadde gjort.
«En ces jours-là, ils fabriquèrent un veau et ils offrirent un sacrifice à cette idole et célébrèrent une joyeuse fête à ces oeuvres de leurs mains.
42 Men Gud vende seg burt og yvergav deim til å tena himmelheren, so som det stend skrive i profetboki: «Hev vel de, Israels hus, gjeve meg slagtoffer og andre offer i fyrti år i øydemarki?
Alors Dieu les abandonna et les livra au culte de l'armée du ciel, comme il est écrit dans le livre des Prophètes: «M'avez-vous offert des victimes et des sacrifices Au désert pendant quarante ans, ô maison d' Israël,
43 Og de bar med dykk Moloks tjeld og guden Remfans stjerna, dei bilæti som de gjorde for å tilbeda deim. Og eg vil flytja dykk burt på hi sida åt Babylon.»
Quand vous transportiez le tabernacle de Moloch et l'étoile de votre dieu Romphan, Ces idoles que vous avez fabriquées pour vous prosterner devant elles? Eh bien, je vous déporterai au delà de Babylone.»
44 Vitnemålstjeldet var hjå federne våre i øydemarki; so som han som tala til Moses, hadde bode å gjera det etter det bilætet han hadde set.
«Nos pères avaient au désert le tabernacle du témoignage, comme l'avait ordonné celui qui avait dit à Moïse de le faire sur le modèle qu'il avait vu.
45 Dette tok federne våre i arv og førde det inn med Josva i eigedomslandet til dei heidningfolki som Gud dreiv undan for federne våre alt til Davids dagar.
Nos pères, l'ayant reçu à leur tour, l'introduisirent avec Josué dans le pays conquis sur les peuples chassés par Dieu devant eux. Il en fut ainsi jusqu'au jour de David
46 Han fann nåde for Guds åsyn og bad um at han måtte finna ein bustad åt Jakobs Gud.
qui trouva grâce devant Dieu et demanda à élever une demeure à la maison de Jacob.
47 Men Salomo bygde honom eit hus.
Ce fut Salomon qui lui bâtit une maison.»
48 Men den Høgste bur ikkje i hus som er gjorde med hender, som profeten segjer:
«Mais le Très Haut n'habite point dans ce qui est fait de mains d'hommes, comme le dit le prophète:
49 «Himmelen er min kongsstol, og jordi skammel under mine føter. Kva hus vil de byggja meg? segjer Herren, eller kva stad er min kvilestad?
«Le ciel est mon trône, La terre est mon marchepied; Quelle maison m'édifierez-vous, dit le Seigneur, Ou quel sera mon lieu de repos?
50 Hev ikkje mi hand gjort alt dette?»
N'est-ce pas ma main qui a fait toutes ces choses?»
51 De harde halsar og u-umskorne på hjarta og øyro! De stend alltid imot den Heilage Ande, som dykkar feder, so de og!
«Têtes dures! coeurs et oreilles incirconcis! vous résistez toujours à l'Esprit saint, comme l'ont fait vos pères!
52 Kven av profetarne forfylgde ikkje federne dykkar? og dei slo deim i hel, som fyreåt forkynte at den Rettferdige skulde koma, han som de no hev svike og drepe,
Lequel des prophètes vos pères n'ont-ils pas persécuté! Ils ont tué ceux qui annonçaient la venue du Juste, que vous avez trahi et dont vous avez été les meurtriers!
53 de som fekk lovi gjenom englar og hev ikkje halde henne!»
Cette Loi que vous aviez reçue sur les ordres des anges, vous ne l'avez pas gardée...»
54 Men då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei beit tennerne saman imot honom.
Ces paroles leur mirent la rage au coeur et ils grincèrent des dents contre Étienne;
55 Men han var full av den Heilage Ande og såg upp mot himmelen, og han såg Guds herlegdom, og Jesus standa ved Guds høgre hand.
mais lui, plein d'Esprit saint, les yeux fixés au ciel, vit la gloire de Dieu et Jésus debout à la droite de Dieu,
56 Og han sagde: «Sjå, eg ser himlarne opne og Menneskjesonen standa ved Guds høgre hand!»
et il dit: «Voilà que je vois les cieux ouverts et le Fils de l'homme debout à la droite de Dieu!»
57 Då skreik dei med høg røyst og heldt for øyro sine og styrmde samlyndt inn på honom.
Alors ils poussèrent de grands cris, se bouchèrent les oreilles, se précipitèrent tous ensemble sur lui
58 Og dei dreiv honom ut utanfor byen og steina honom. Og vitni lagde klædi sine av ved føterne til ein ung mann som heitte Saulus.
et l'entraînèrent hors de la ville, où ils le lapidèrent. Les témoins déposèrent leurs vêtements aux pieds d'un jeune homme nommé Saul
59 Og dei steina Stefanus, medan han bad og sagde: «Herre Jesus, tak imot mi ånd!»
et, pendant qu'ils le lapidaient, Étienne priait et disait: «Seigneur Jésus, reçois mon esprit.»
60 Men han fall på kne og ropa med høg røyst: «Herre, tilrekna deim ikkje denne syndi!» Og då han hadde sagt dette, sovna han av.
Puis il se mit à genoux et s'écria à haute voix: «Seigneur ne leur demande pas compte de ce péché!» En prononçant les paroles, il s'endormit.