Apostlenes-gjerninge 7
1 Då sagde øvstepresten: «Hev dette seg so?»
The high priest said, “Are these things so?”
2 Han svara: «Brør og feder, høyr på meg! Herlegdomens Gud openberra seg for far vår, Abraham, då han var i Mesopotamia, fyrr han feste bu i Kharan;
He said, “Brothers and fathers, listen. The God of glory appeared to our father Abraham when he was in Mesopotamia, before he lived in Haran,
3 og han sagde til honom: «Gakk ut frå landet ditt og frå ætti di, og far til det landet som eg skal syna deg!»
and said to him, ‘Get out of your land and away from your relatives, and come into a land which I will show you.’
4 Då gjekk han ut or Kaldæarland og feste bu i Kharan; og då far hans var dåen, let han honom flytja derifrå til dette landet, der de no bur;
Then he came out of the land of the Kasdim and lived in Haran. From there, when his father was dead, God moved him into this land where you are now living.
5 men han gav honom ikkje arvlut der, ikkje ei fotbreidd eingong. Og han lova å gjeva honom det til eiga og hans ætt etter honom, endå han ikkje hadde barn.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his offspring after him, when he still had no child.
6 Og Gud tala soleis: «Hans ætt skal bu som utlendingar i framandt land, og dei skal gjera deim til trælar og fara ille med deim i fire hundrad år.
God spoke in this way: that his offspring would live as aliens in a strange land, and that they would be enslaved and mistreated for four hundred years.
7 Og det folket som dei trælar under, vil eg døma, » sagde Gud. «Og so skal dei draga ut og tena meg på denne staden.»
‘I will judge the nation to which they will be in bondage,’ said God, ‘and after that they will come out and serve me in this place.’
8 Og han gav honom umskjeringspakti; og so avla han Isak og umskar honom den åttande dagen, og Isak Jakob, og Jakob dei tolv patriarkarne.
He gave him the covenant of circumcision. So Abraham became the father of Isaac, and circumcised him the eighth day. Isaac became the father of Jacob, and Jacob became the father of the twelve patriarchs.
9 Og patriarkarne ovundast på Josef og selde honom til Egyptarland. Og Gud var med honom
“The patriarchs, moved with jealousy against Joseph, sold him into Egypt. God was with him
10 og fria honom ut or alle hans trengslor og gav honom nåde og visdom for Farao, egyptarkongen, og han sette honom til hovding yver Egyptarland og heile sitt hus.
and delivered him out of all his afflictions, and gave him favour and wisdom before Pharaoh, king of Egypt. He made him governor over Egypt and all his house.
11 So kom det hunger yver heile Egyptarland og Kana’an, og stor trengsla; og federne våre fann ikkje føda.
Now a famine came over all the land of Egypt and Canaan, and great affliction. Our fathers found no food.
12 Men då Jakob høyrde at der var korn i Egyptarland, sende han federne våre dit fyrste gongen.
But when Jacob heard that there was grain in Egypt, he sent out our fathers the first time.
13 Og den andre gongen vart Josef attkjend av brørne sine, og Farao lærde å kjenna Josefs ætt.
On the second time Joseph was made known to his brothers, and Joseph’s family was revealed to Pharaoh.
14 Men Josef sende bod og kalla Jakob, far sin, og alt folket sitt dit, fem og sytti sjæler.
Joseph sent and summoned Jacob his father and all his relatives, seventy-five souls.
15 Og Jakob drog ned til Egyptarland, og han døydde, han og federne våre.
Jacob went down into Egypt and he died, himself and our fathers;
16 Og dei vart flutte yver til Sikem og lagde i den gravi som Abraham kjøpte for sylv av borni åt Hemor i Sikem.
and they were brought back to Shechem and laid in the tomb that Abraham bought for a price in silver from the children of Hamor of Shechem.
17 Etter som det leid til tidi for den lovnaden som Gud tilsvor Abraham, auka folket seg og vart mannsterkt i Egyptarland,
“But as the time of the promise came close which God had sworn to Abraham, the people grew and multiplied in Egypt,
18 alt til det kom ein annan konge yver Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
until there arose a different king who didn’t know Joseph.
19 Han for med svikråd mot folket vårt og for ille med federne våre, til dess dei laut setja småborni sine ut, so dei ikkje skulde få liva.
The same took advantage of our race and mistreated our fathers, and forced them to abandon their babies, so that they wouldn’t stay alive.
20 I den tidi vart Moses fødd, og han var yndeleg for Gud. Og han vart fostra i huset åt far sin i tri månader.
At that time Moses was born, and was exceedingly handsome to God. He was nourished three months in his father’s house.
21 Men då han vart utsett, tok Faraos dotter honom og fostra honom upp som sin eigen son.
When he was abandoned, Pharaoh’s daughter took him up and reared him as her own son.
22 Og Moses vart upplærd i all egyptar-visdomen; og han var megtig i ord og gjerningar.
Moses was instructed in all the wisdom of the Egyptians. He was mighty in his words and works.
23 Men då han hadde fyllt fyrti år, fekk han hug til å sjå um brørne sine, Israels-borni.
But when he was forty years old, it came into his heart to visit his brothers, the children of Israel.
24 Og då han såg at ein leid urett, kom han honom til hjelp og tok hemn for honom som leid yvervald, og slo egyptaren i hel.
Seeing one of them suffer wrong, he defended him and avenged him who was oppressed, striking the Egyptian.
25 Han tenkte at brørne hans skulde skyna at Gud gav deim frelsa ved hans hand. Men dei skyna det ikkje.
He supposed that his brothers understood that God, by his hand, was giving them deliverance; but they didn’t understand.
26 Dagen etter kom han til deim då dei trætta, og han talde deim til å halda fred og sagde: «Menner, de er brør; kvi gjer de urett mot kvarandre?»
“The day following, he appeared to them as they fought, and urged them to be at peace again, saying, ‘Sirs, you are brothers. Why do you wrong one another?’
27 Men han som gjorde grannen sin urett, støytte honom ifrå seg og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar yver oss?
But he who did his neighbour wrong pushed him away, saying, ‘Who made you a ruler and a judge over us?
28 Vil du kanskje slå meg i hel, liksom du slo egyptaren i hel i går?»
Do you want to kill me as you killed the Egyptian yesterday?’
29 Men Moses flydde for dette ordet skuld og vart ein utlending i Midjans land, og han fekk tvo søner der.
Moses fled at this saying, and became a stranger in the land of Midian, where he became the father of two sons.
30 Og då fyrti år var lidne, synte ein engel seg for honom i øydemarki ved Sinaifjellet i eldslogen i ein klunger.
“When forty years were fulfilled, an angel of the Lord appeared to him in the wilderness of Mount Sinai, in a flame of fire in a bush.
31 Då Moses såg det, undra han seg yver syni. Men då han gjekk burtåt og vilde sjå, kom ei røyst frå Herren:
When Moses saw it, he wondered at the sight. As he came close to see, the voice of the Lord came to him,
32 «Eg er din fedregud, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.» Men Moses vart skjelvande rædd og torde ikkje sjå på.
‘I am the God of your fathers: the God of Abraham, the God of Isaac, and the God of Jacob.’ Moses trembled and dared not look.
33 Og Herren sagde til honom: «Løys skorne av føterne dine! for staden du stend på, er heilag jord.
The Lord said to him, ‘Take off your sandals, for the place where you stand is holy ground.
34 Eg hev grant set illgjerdi mot mitt folk i Egyptarland og høyrt deira sukk, og eg hev stige ned og vil fria deim ut. Og no, kom! lat meg senda deg til Egyptarland!»
I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their groaning. I have come down to deliver them. Now come, I will send you into Egypt.’
35 Denne Moses som dei forneitta og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar?» honom sende Gud til hovding og utløysar ved den engels hand som synte seg for honom i klungeren.
“This Moses whom they refused, saying, ‘Who made you a ruler and a judge?’—God has sent him as both a ruler and a deliverer by the hand of the angel who appeared to him in the bush.
36 Han førde deim ut medan han gjorde under og teikn i Egyptarland og i Raudehavet og i øydemarki i fyrti år.
This man led them out, having worked wonders and signs in Egypt, in the Sea of Suf, and in the wilderness for forty years.
37 Han er den Moses som sagde til Israels-borni: «Ein profet liksom eg skal Herren, dykkar Gud, reisa upp åt dykk av dykkar brør.»
This is that Moses who said to the children of Israel, ‘The Lord our God will raise up a prophet for you from amongst your brothers, like me.’
38 Han er den som i lyden i øydemarki var med engelen som tala til honom på Sinaifjellet, og med federne våre, han som tok imot livande ord til å gjeva oss.
This is he who was in the assembly in the wilderness with the angel that spoke to him on Mount Sinai, and with our fathers, who received living revelations to give to us,
39 Honom vilde federne dykkar ikkje lyda, men dei støytte honom ifrå seg og vende seg i sitt hjarta til Egyptarland, då dei sagde til Aron:
to whom our fathers wouldn’t be obedient, but rejected him and turned back in their hearts to Egypt,
40 «Gjer oss gudar, som kann ganga fyre oss! for denne Moses som førde oss ut or Egyptarland - me veit ikkje kva som hev hendt honom.»
saying to Aaron, ‘Make us gods that will go before us, for as for this Moses who led us out of the land of Egypt, we don’t know what has become of him.’
41 Og dei gjorde ein kalv i dei same dagarne bar offer fram til den avguden, og gledde seg yver det som deira eigne hender hadde gjort.
They made a calf in those days, and brought a sacrifice to the idol, and rejoiced in the works of their hands.
42 Men Gud vende seg burt og yvergav deim til å tena himmelheren, so som det stend skrive i profetboki: «Hev vel de, Israels hus, gjeve meg slagtoffer og andre offer i fyrti år i øydemarki?
But God turned away and gave them up to serve the army of the sky, as it is written in the book of the prophets, ‘Did you offer to me slain animals and sacrifices forty years in the wilderness, O house of Israel?
43 Og de bar med dykk Moloks tjeld og guden Remfans stjerna, dei bilæti som de gjorde for å tilbeda deim. Og eg vil flytja dykk burt på hi sida åt Babylon.»
You took up the tabernacle of Moloch, the star of your god Rephan, the figures which you made to worship, so I will carry you away beyond Babylon.’
44 Vitnemålstjeldet var hjå federne våre i øydemarki; so som han som tala til Moses, hadde bode å gjera det etter det bilætet han hadde set.
“Our fathers had the tabernacle of the testimony in the wilderness, even as he who spoke to Moses commanded him to make it according to the pattern that he had seen;
45 Dette tok federne våre i arv og førde det inn med Josva i eigedomslandet til dei heidningfolki som Gud dreiv undan for federne våre alt til Davids dagar.
which also our fathers, in their turn, brought in with Joshua when they entered into the possession of the nations whom God drove out before the face of our fathers to the days of David,
46 Han fann nåde for Guds åsyn og bad um at han måtte finna ein bustad åt Jakobs Gud.
who found favour in the sight of God, and asked to find a habitation for the God of Jacob.
47 Men Salomo bygde honom eit hus.
But Solomon built him a house.
48 Men den Høgste bur ikkje i hus som er gjorde med hender, som profeten segjer:
However, the Most High doesn’t dwell in temples made with hands, as the prophet says,
49 «Himmelen er min kongsstol, og jordi skammel under mine føter. Kva hus vil de byggja meg? segjer Herren, eller kva stad er min kvilestad?
‘heaven is my throne, and the earth a footstool for my feet. What kind of house will you build me?’ says the Lord. ‘Or what is the place of my rest?
50 Hev ikkje mi hand gjort alt dette?»
Didn’t my hand make all these things?’
51 De harde halsar og u-umskorne på hjarta og øyro! De stend alltid imot den Heilage Ande, som dykkar feder, so de og!
“You stiff-necked and uncircumcised in heart and ears, you always resist the Holy Spirit! As your fathers did, so you do.
52 Kven av profetarne forfylgde ikkje federne dykkar? og dei slo deim i hel, som fyreåt forkynte at den Rettferdige skulde koma, han som de no hev svike og drepe,
Which of the prophets didn’t your fathers persecute? They killed those who foretold the coming of the Righteous One, of whom you have now become betrayers and murderers.
53 de som fekk lovi gjenom englar og hev ikkje halde henne!»
You received the Torah as it was ordained by angels, and didn’t keep it!”
54 Men då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei beit tennerne saman imot honom.
Now when they heard these things, they were cut to the heart, and they gnashed at him with their teeth.
55 Men han var full av den Heilage Ande og såg upp mot himmelen, og han såg Guds herlegdom, og Jesus standa ved Guds høgre hand.
But he, being full of the Holy Spirit, looked up steadfastly into heaven and saw the glory of God, and Yeshua standing on the right hand of God,
56 Og han sagde: «Sjå, eg ser himlarne opne og Menneskjesonen standa ved Guds høgre hand!»
and said, “Behold, I see the heavens opened and the Son of Man standing at the right hand of God!”
57 Då skreik dei med høg røyst og heldt for øyro sine og styrmde samlyndt inn på honom.
But they cried out with a loud voice and stopped their ears, then rushed at him with one accord.
58 Og dei dreiv honom ut utanfor byen og steina honom. Og vitni lagde klædi sine av ved føterne til ein ung mann som heitte Saulus.
They threw him out of the city and stoned him. The witnesses placed their garments at the feet of a young man named Saul.
59 Og dei steina Stefanus, medan han bad og sagde: «Herre Jesus, tak imot mi ånd!»
They stoned Stephen as he called out, saying, “Lord Yeshua, receive my spirit!”
60 Men han fall på kne og ropa med høg røyst: «Herre, tilrekna deim ikkje denne syndi!» Og då han hadde sagt dette, sovna han av.
He knelt down and cried with a loud voice, “Lord, don’t hold this sin against them!” When he had said this, he fell asleep.
