Apostlenes-gjerninge 6
1 I desse dagarne, då talet på læresveinarne voks, murra dei græsktalande jøderne imot hebræarane, at deira enkjor vart mishaldne ved den daglege forsyting.
In those days, as the disciples increased in number, a complaint arose against the Hebrews on the part of the Hellenists that their widows were being overlooked in the daily distribution of food.
2 Då kalla dei tolv heile mengdi av læresveinarne saman og sagde: «Det er ikkje høvelegt at me skal forlata Guds ord og tena ved bordi.
So the twelve called the multitude of the disciples together and said, “It is not proper for us to neglect the word of God to wait on tables.
3 Difor, brør, sjå dykk um etter sju menner millom dykk, som hev godt lov og er fulle av den Heilage Ande og visdom, so me kann setja deim til dette umbodet!
Therefore, brothers, look for seven men among you who have a good reputation and are full of the Holy Spirit and wisdom, whom we can appoint for this need.
4 Men me vil halda trutt ved i bøni og i tenesta med ordet.»
But we will devote ourselves to prayer and to the ministry of the word.”
5 Dette ordet lika heile mengdi vel, og dei valde Stefanus, ein mann full av tru og den Heilage Ande, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, ein jødetruande frå Antiokia;
This proposal pleased the whole multitude, so they chose Stephen, a man full of faith and the Holy Spirit, together with Philip, Prochorus, Nicanor, Timon, Parmenas, and Nicolaus, an Antiochean convert to Judaism.
6 og stelte deim fram for apostlarne, og dei bad og lagde henderne på deim.
They set these men before the apostles, who then prayed and laid their hands on them.
7 Og Guds ord hadde framgang, og talet på læresveinarne voks mykje i Jerusalem, og ein stor hop av prestarne vart lyduge mot trui.
So the word of God continued to increase, and the number of disciples continued to multiply greatly in Jerusalem, and a large number of priests became obedient to the faith.
8 Men Stefanus var full av tru og kraft og gjorde under og store teikn millom folket.
Now Stephen, a man full of faith and power, was performing great wonders and signs among the people.
9 Men der stod upp nokre av den synagoga som er kalla synagoga åt dei frigjevne og kyrenæarane og alexandrinarne, og av deim frå Kilikia og Asia, og dei gav seg i ordskifte med Stefanus.
But some men from the synagogue of the Freedmen (as it was called), along with some of the Cyrenians and Alexandrians, and some men from Cilicia and Asia, rose up and began to argue with Stephen.
10 Og dei kunde ikkje standa seg mot den visdom og ånd han tala utav.
But they were not able to resist the wisdom and the Spirit with which he was speaking.
11 Då tinga dei løynleg nokre menner som sagde: «Me hev høyrt honom tala spottande ord imot Moses og Gud.»
Then they induced some men to say, “We heard Stephen speaking blasphemous words against Moses and against God.”
12 Og dei øste upp folket og styresmennerne og dei skriftlærde, og dei sette på honom og reiv honom med og førde honom for rådet.
They also stirred up the people, the elders, and the scribes. So they came up to Stephen, seized him, and brought him to the Sanhedrin.
13 Og dei stelte fram falske vitne, som sagde: «Denne mannen held ikkje upp med å tala mot denne heilage staden og mot lovi.
Then they put forward false witnesses who said, “This man does not stop speaking blasphemous words against the holy place and against the law.
14 For me hev høyrt honom segja at denne Jesus frå Nasaret skal riva ned denne staden og brigda dei sedvanar som Moses gav oss.»
For we heard him saying that this Jesus of Nazareth will destroy this place and change the customs that Moses handed down to us.”
15 Og då alle deim som sat i rådet, stirde på honom, såg dei åsyni hans som ein engels åsyn.
And all who were sitting in the Sanhedrin stared at Stephen intently and saw that his face was like the face of an angel.
