Apostlenes-gjerninge 6
1 I desse dagarne, då talet på læresveinarne voks, murra dei græsktalande jøderne imot hebræarane, at deira enkjor vart mishaldne ved den daglege forsyting.
About this time, when the number of the disciples was constantly increasing, complaints were made by the Greek speaking Jews against the Aramaic speaking Jews, that their widows were being overlooked in the daily distribution.
2 Då kalla dei tolv heile mengdi av læresveinarne saman og sagde: «Det er ikkje høvelegt at me skal forlata Guds ord og tena ved bordi.
The Twelve, therefore, called together the general body of the disciples and said to them, “It is not well for us to see to the distribution at the tables and neglect God’s message.
3 Difor, brør, sjå dykk um etter sju menner millom dykk, som hev godt lov og er fulle av den Heilage Ande og visdom, so me kann setja deim til dette umbodet!
Therefore, friends, look for seven men of reputation among yourselves, wise and spiritually-minded men, and we will appoint them to attend to this matter;
4 Men me vil halda trutt ved i bøni og i tenesta med ordet.»
while we, for our part, will devote ourselves to prayer, and to the delivery of the message.”
5 Dette ordet lika heile mengdi vel, og dei valde Stefanus, ein mann full av tru og den Heilage Ande, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, ein jødetruande frå Antiokia;
This proposal was unanimously agreed to; and the disciples chose Stephen – a man full of faith and of the Holy Spirit – and Philip, Prochorus, Nicanor, Timon, Parmenas, and Nicholas of Antioch, a former convert to Judaism;
6 og stelte deim fram for apostlarne, og dei bad og lagde henderne på deim.
and they brought these men to the apostles, who, after praying, placed their hands on them.
7 Og Guds ord hadde framgang, og talet på læresveinarne voks mykje i Jerusalem, og ein stor hop av prestarne vart lyduge mot trui.
So God’s message spread, and the number of the disciples continued to increase rapidly in Jerusalem, and a large body of the priests accepted the faith.
8 Men Stefanus var full av tru og kraft og gjorde under og store teikn millom folket.
Meanwhile Stephen, divinely helped and strengthened, was showing great wonders and signs among the people.
9 Men der stod upp nokre av den synagoga som er kalla synagoga åt dei frigjevne og kyrenæarane og alexandrinarne, og av deim frå Kilikia og Asia, og dei gav seg i ordskifte med Stefanus.
But some members of the Synagogue of the Freed Slaves (as it was called), Cyrenians, Alexandrians, and Visitors from Cilicia and Roman Asia, were roused to action and began disputing with Stephen;
10 Og dei kunde ikkje standa seg mot den visdom og ånd han tala utav.
yet they were quite unable to withstand the wisdom and the inspiration with which he spoke.
11 Då tinga dei løynleg nokre menner som sagde: «Me hev høyrt honom tala spottande ord imot Moses og Gud.»
Then they induced some men to assert that they had heard Stephen saying blasphemous things against Moses, and against God;
12 Og dei øste upp folket og styresmennerne og dei skriftlærde, og dei sette på honom og reiv honom med og førde honom for rådet.
and they stirred up the people, as well as the elders and the teachers of the Law, and set on Stephen, and arrested him, and brought him before the High Council.
13 Og dei stelte fram falske vitne, som sagde: «Denne mannen held ikkje upp med å tala mot denne heilage staden og mot lovi.
There they produced witnesses who gave false evidence. “This man,” they said, “is incessantly saying things against this holy place and the Law;
14 For me hev høyrt honom segja at denne Jesus frå Nasaret skal riva ned denne staden og brigda dei sedvanar som Moses gav oss.»
indeed, we have heard him declare that this Jesus of Nazareth will destroy this place, and change the customs handed down to us by Moses.”
15 Og då alle deim som sat i rådet, stirde på honom, såg dei åsyni hans som ein engels åsyn.
The eyes of all the members of the Council were riveted on Stephen, and they saw his face looking like the face of an angel.
