Apostlenes-gjerninge 5
1 Men ein mann med namnet Ananias med kona si Saffira selde ein eigedom,
But a man, Anany bi name, with Safira, his wijf,
2 og han gøymde undan noko av pengeverdet, so kona hans visste det, og bar fram ein deil og lagde det for føterne på apostlarne.
seelde a feeld, and defraudide of the prijs of the feeld; and his wijf was witinge. And he brouyte a part, and leide bifor the feet of the apostlis.
3 Men Peter sagde: «Ananias, kvifor hev Satan fyllt hjarta ditt, so du skulde ljuga for den Heilage Ande og gøyma undan av pengeverdet for jordstykket?
And Petre seide to hym, Anany, whi hath Sathanas temptid thin herte, that thou lye to the Hooli Goost, and to defraude of the prijs of the feeld?
4 Var det ikkje ditt medan du åtte det? og var det ikkje i di magt då det vart selt? Kvi hev du då sett deg denne gjerning fyre i hjarta ditt? Du hev ikkje loge for menneskje, men for Gud.»
Whethir it vnseld was not thin; and whanne it was seld, it was in thi power? Whi hast thou put this thing in thin herte? Thou hast not lied to men, but to God.
5 Men då Ananias høyrde desse ordi, seig han ned og gav upp åndi. Og det kom stor otte på alle deim som høyrde dette.
Anany herde these wordis, and felde doun, and was deed. And greet drede was maad on alle that herden.
6 Men dei unge mennerne stod upp og budde liket til og bar honom ut og jorda honom.
And yonge men risen, and mouyden hym awei, and baren hym out, and birieden.
7 Og det hende seg umkring tri timar seinare, då kom kona hans inn og visste ikkje um det som hadde hendt.
And ther was maad as a space of thre ouris, and his wijf knewe not that thing that was don, and entride.
8 Peter sagde då til henne: «Seg du meg, selde de jordstykket for den pris?» Ho svara: «Ja, for den pris.»
And Petre answerde to hir, Womman, seie to me, whether ye seelden the feeld for so mych? And sche seide, Yhe, for so mych.
9 Då sagde Peter til henne: «Kvi hev de vorte samtykte um å freista Herrens Ande! Sjå, deira føter som jorda mannen din, er utfyre døri, og dei skal bera deg ut.»
And Petre seide to hyr, What bifelde to you, to tempte the spirit of the Lord? Lo! the feet of hem that han birieden thin hosebonde ben at the dore, and thei schulen bere thee out.
10 Og ho seig straks ned for føterne hans og gav upp åndi. Men dei unge mennerne kom inn og fann henne daud og bar henne ut og jorda henne attved mannen hennar.
Anoon sche felde doun at hise feet, and diede. And the yonge men entriden, and founden hir deed, and thei baren hir out, and birieden to hir hosebonde.
11 Og det kom stor otte på heile kyrkjelyden og på alle deim som høyrde dette.
And greet drede was maad in al the chirche, and in to alle that herden these thingis.
12 Men ved henderne til apostlarne vart det gjort mange teikn og under millom folket, og dei var alle samstendige i Salomons sulehall.
And bi the hoondis of the apostlis signes and many wondris weren maad in the puple. And alle weren of oon acord in the porche of Salomon.
13 Men av dei andre våga ingen å slå lag med deim; men folket høgvyrde deim;
But no man of othere durste ioyne hymsilf with hem, but the puple magnyfiede hem.
14 og enn fleire som trudde, vart lagde til Herren, ei mengd både av menner og kvinnor,
And the multitude of men and of wymmen bileuynge in the Lord was more encreessid,
15 so dei jamvel bar dei sjuke ut på gatorne og lagde deim på sengjer og benkjer, so i det minste skuggen av Peter kunde yverskyggja nokon av deim, når han kom.
so that thei brouyten out sike men in to stretis, and leiden in litle beddis and couchis, that whanne Petre cam, nameli the schadew of hym schulde schadewe ech of hem, and thei schulden be delyuerid fro her syknessis.
16 Ja, endå frå byarne der i kring kom ei mengd saman til Jerusalem og førde sjuke med, og folk som var plåga av ureine ånder; og dei vart alle lækte.
And the multitude of citees niy to Jerusalem ran, bryngynge sijk men, and that weren trauelid of vnclene spiritis, whiche alle weren heelid.
17 Men øvstepresten stod upp og alle dei som heldt med honom, det var sadducæarflokken, og dei vart fulle av brennhug,
But the prince of preestis roos vp, and alle that weren with hym, that is the eresye of Saduceis, and weren fillid with enuye;
18 og dei lagde hand på apostlarne og kasta deim i det ålmenne fengslet.
and leiden hondis on the apostlis, and puttiden hem in the comyn warde.
19 Men Herren engel opna um natti dørerne til fengslet og førde deim ut og sagde:
But the aungel of the Lord openyde bi nyyt the yatis of the prisoun, and ledde hem out, and seide, Go ye,
20 «Gakk og stig fram og tala i templet alle dette livs ord til folket!»
and stonde ye, and speke in the temple to the puple alle the wordis of this lijf.
21 Då dei høyrde det, gjekk dei i dagningi inn i templet og lærde. Då so øvstepresten kom og dei som var med honom, kalla dei saman rådet og alle styresmennerne for Israels born, og dei sende bod til fengslet, at dei skulde føra deim fram.
Whom whanne thei hadden herd, thei entriden eerli in to the temple, and tauyten. And the prince of preestis cam, and thei that weren with him, and clepiden togidre the counsel, and alle the eldre men of the children of Israel; and senten to the prisoun, that thei schulden be brouyt forth.
22 Men då tenarane kom der, fann dei deim ikkje i fengslet, og so vende dei um att og fortalde det og sagde:
And whanne the mynystris camen, founden hem not, and for the prisoun was openyd, thei turneden ayen,
23 «Fengslet fann me stengt med all umsyn, og vakterne stod ved dørerne. Men då me let upp, fann me ingen der inne.»
and teelden, and seiden, We founden the prisoun schit with al diligence, and the keperis stondynge at the yatis; but we opneden, and founden no man ther ynne.
24 Då hovudsmannen for tempelvakti og øvsteprestarne høyrde dei ordi, vart dei rådville um deim, kva dette skulde verta til.
And as the maiestratis of the temple, and the princis of preestis herden these wordis, thei doutiden of hem, what was don.
25 So kom det ein og fortalde deim og sagde: «Sjå, dei mennerne som de kasta i fengsel, dei stend i templet og lærer folket.»
But a man cam, and teelde to hem, For lo! tho men whiche ye han put in to prisoun, ben in the temple, and stonden, and techen the puple.
26 Då gjekk hovudsmannen dit med tenarane og henta deim, men ikkje med magt; for dei var rædde for folket, at dei skulde verta steina.
Thanne the magistrat wente with the mynystris, and brouyte hem with out violence; for thei dredden the puple, lest thei schulden be stonyd.
27 Men då dei hadde henta deim, stelte dei deim for rådet. Og øvstepresten spurde deim og sagde:
And whanne thei hadden brouyt hem, thei settiden hem in the counsel; and the princes of prestis axiden hem,
28 «Baud me dykk ikkje strengt, at de ikkje skulde læra i dette namnet? og sjå, de hev fyllt Jerusalem med læra dykkar, og de vil føra yver oss denne manns blod.»
and seiden, In comaundement we comaundiden you, that ye schulden not teche in this name, and lo! ye han fillid Jerusalem with youre teching, and ye wolen bringe on vs the blood of this man.
29 Då svara Peter og apostlarne og sagde: «Ein skal lyda Gud meir enn menneskje.
And Petre answeride, and the apostlis, and seiden, It bihoueth to obeie to God, more than to men.
30 Vår fedregud reiste upp Jesus som de tok livet av då de hengde honom på eit tre.
God of oure fadris reiside Jhesu, whom ye slowen, hangynge in a tre.
31 Denne hev Gud lyft upp ved si høgre hand til ein fyrste og frelsar til å gjeva Israel umvending og forlating for synderne.
God enhaunside with his riythond this prince and sauyour, that penaunce were yyue to Israel, and remyssioun of synnes.
32 Og me er hans vitne um desse ting liksom og den Heilage Ande, som Gud hev gjeve deim som lyder honom.»
And we ben witnessis of these wordis, and the Hooli Goost, whom God yaf to alle obeischinge to him.
33 Då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei rådlagde um å slå deim i hel.
Whanne thei herden these thingis, thei weren turmentid, and thouyten to sle hem.
34 Men det reiste seg ein farisæar i rådet med namnet Gamaliel, ein lovlærar som var høgvyrd av heile folket, og han baud deim føra apostlarne ut ei liti stund.
But a man roos in the counsel, a Farise, Gamaliel bi name, a doctour of the lawe, a worschipful man to al the puple, and comaundide the men to be put without forth for a while.
35 Og han sagde til deim: «Israelitiske menner! Sjå dykk vel fyre, kva de gjer med desse menneskje!
And he seide to hem, Ye men of Israel, take tent to you silf on these men, what ye schulen do.
36 For fyre desse dagar stod Teudas fram og sagde seg sjølv å vera noko, og ein flokk på umkring fire hundrad menner slo lag med honom; han vart slegen i hel, og alle dei som lydde honom, drivne frå kvarandre og vart til inkjes.
For bifore these daies Teodas, that seide hym silf to be sum man, to whom a noumbre of men consentiden, aboute foure hundrid; which was slayn, and alle that bileueden to hym, weren disparplit, and brouyt to nouyt.
37 Etter honom stod galilæaren Judas fram, den tid skatte-utskrivingi var, og eggja upp folket med seg. Han let og livet, og alle dei som lydde honom, vart spreidde frå kvarandre.
Aftir this, Judas of Galilee was in the daies of professioun, and turnyde awei the puple aftir hym; and alle hou manye euere consentiden to hym, weren scatered, and he perischide.
38 Og no segjer eg dykk: Haldt dykk ifrå desse mennerne og lat deim fara! For er denne rådi eller dette verket av menneskje, skal det verta til inkjes.
And now therfor Y seie to you, departe ye fro these men, and suffre ye hem; for if this counsel ether werk is of men, it schal be vndon;
39 Men er det av Gud, so kann de ikkje gjera det til inkjes! Sjå til at de ikkje må verta funne stridande mot Gud.»
but if it is of God, ye moun not vndo hem, lest perauenture ye be foundun to repugne God.
40 Dei lydde honom, og kalla apostlarne inn att og let deim verta hudfletta, og baud deim at dei ikkje skulde tala i Jesu namn, og let deim so ganga.
And thei consentiden to him; and thei clepiden togidere the apostlis, and denounsiden to hem, that weren betun, that thei schulden no more speke in the name of Jhesu, and thei leten hem go.
41 So gjekk dei då burt frå rådet, glade yver at dei var haldne verdige til å lida vanæra for hans namn skuld.
And thei wenten ioiynge fro the siyt of the counsel, that thei weren had worthi to suffre dispisyng for the name of Jhesu.
42 Og dei heldt ikkje upp med å læra kvar dag i templet og heime og forkynna evangeliet um Kristus Jesus.
But ech dai thei ceessiden not in the temple, and aboute housis, to teche and to preche Jhesu Crist.
