Apostlenes-gjerninge 5
1 Men ein mann med namnet Ananias med kona si Saffira selde ein eigedom,
But a certain man named Ananias, with Sapphira his wife, sold a possession,
2 og han gøymde undan noko av pengeverdet, so kona hans visste det, og bar fram ein deil og lagde det for føterne på apostlarne.
And kept back part of the price, his wife also knowing of it, and brought a certain part, and laid it at the apostles’ feet.
3 Men Peter sagde: «Ananias, kvifor hev Satan fyllt hjarta ditt, so du skulde ljuga for den Heilage Ande og gøyma undan av pengeverdet for jordstykket?
But Peter said, Ananias, why hath Satan filled thy heart to lie to the Holy Spirit, and to keep back part of the price of the land?
4 Var det ikkje ditt medan du åtte det? og var det ikkje i di magt då det vart selt? Kvi hev du då sett deg denne gjerning fyre i hjarta ditt? Du hev ikkje loge for menneskje, men for Gud.»
While it remained, was it not thy own? and after it was sold, was it not in thy own power? why hast thou conceived this thing in thy heart? thou hast not lied to men, but to God.
5 Men då Ananias høyrde desse ordi, seig han ned og gav upp åndi. Og det kom stor otte på alle deim som høyrde dette.
And Ananias hearing these words fell down, and died: and great fear came on all them that heard these things.
6 Men dei unge mennerne stod upp og budde liket til og bar honom ut og jorda honom.
And the young men arose, wrapped him up, and carried him out, and buried him.
7 Og det hende seg umkring tri timar seinare, då kom kona hans inn og visste ikkje um det som hadde hendt.
And it was about the space of three hours after, when his wife, not knowing what was done, came in.
8 Peter sagde då til henne: «Seg du meg, selde de jordstykket for den pris?» Ho svara: «Ja, for den pris.»
And Peter answered to her, Tell me whether ye sold the land for so much? And she said, Yea, for so much.
9 Då sagde Peter til henne: «Kvi hev de vorte samtykte um å freista Herrens Ande! Sjå, deira føter som jorda mannen din, er utfyre døri, og dei skal bera deg ut.»
Then Peter said to her, How is it that ye have agreed together to tempt the Spirit of the Lord? behold, the feet of them who have buried thy husband are at the door, and shall carry thee out.
10 Og ho seig straks ned for føterne hans og gav upp åndi. Men dei unge mennerne kom inn og fann henne daud og bar henne ut og jorda henne attved mannen hennar.
Then she fell down immediately at his feet, and died: and the young men came in, and found her dead, and, carrying her forth, buried her by her husband.
11 Og det kom stor otte på heile kyrkjelyden og på alle deim som høyrde dette.
And great fear came upon all the church, and upon as many as heard these things.
12 Men ved henderne til apostlarne vart det gjort mange teikn og under millom folket, og dei var alle samstendige i Salomons sulehall.
And by the hands of the apostles were many signs and wonders wrought among the people; ( and they were all with one accord in Solomon’s porch.
13 Men av dei andre våga ingen å slå lag med deim; men folket høgvyrde deim;
And of the rest dared no man join himself to them: but the people magnified them.
14 og enn fleire som trudde, vart lagde til Herren, ei mengd både av menner og kvinnor,
And believers were the more added to the Lord, multitudes both of men and women.)
15 so dei jamvel bar dei sjuke ut på gatorne og lagde deim på sengjer og benkjer, so i det minste skuggen av Peter kunde yverskyggja nokon av deim, når han kom.
So that they brought forth the sick into the streets, and laid them on beds and couches, that at the least the shadow of Peter passing by might overshadow some of them.
16 Ja, endå frå byarne der i kring kom ei mengd saman til Jerusalem og førde sjuke med, og folk som var plåga av ureine ånder; og dei vart alle lækte.
There came also a multitude out of the surrounding cities to Jerusalem, bringing sick persons, and them who were afflicted with unclean spirits: and they were healed every one.
17 Men øvstepresten stod upp og alle dei som heldt med honom, det var sadducæarflokken, og dei vart fulle av brennhug,
Then the high priest rose up, and all they that were with him, ( which is the sect of the Sadducees, ) and were filled with indignation,
18 og dei lagde hand på apostlarne og kasta deim i det ålmenne fengslet.
And laid their hands on the apostles, and put them in the common prison.
19 Men Herren engel opna um natti dørerne til fengslet og førde deim ut og sagde:
But the angel of the Lord by night opened the prison doors, and brought them forth, and said,
20 «Gakk og stig fram og tala i templet alle dette livs ord til folket!»
Go, stand and speak in the temple to the people all the words of this life.
21 Då dei høyrde det, gjekk dei i dagningi inn i templet og lærde. Då so øvstepresten kom og dei som var med honom, kalla dei saman rådet og alle styresmennerne for Israels born, og dei sende bod til fengslet, at dei skulde føra deim fram.
And when they heard that, they entered into the temple early in the morning, and taught. But the high priest came, and they that were with him, and called the council together, and all the elders of the children of Israel, and sent to the prison to have them brought.
22 Men då tenarane kom der, fann dei deim ikkje i fengslet, og so vende dei um att og fortalde det og sagde:
But when the officers came, and found them not in the prison, they returned, and told,
23 «Fengslet fann me stengt med all umsyn, og vakterne stod ved dørerne. Men då me let upp, fann me ingen der inne.»
Saying, The prison truly we found shut with all safety, and the keepers standing outside before the doors: but when we had opened, we found no man within.
24 Då hovudsmannen for tempelvakti og øvsteprestarne høyrde dei ordi, vart dei rådville um deim, kva dette skulde verta til.
Now when the high priest and the captain of the temple and the chief priests heard these things, they were greatly perplexed about them as to what would come of this.
25 So kom det ein og fortalde deim og sagde: «Sjå, dei mennerne som de kasta i fengsel, dei stend i templet og lærer folket.»
Then came one and told them, saying, Behold, the men whom ye put in prison are standing in the temple, and teaching the people.
26 Då gjekk hovudsmannen dit med tenarane og henta deim, men ikkje med magt; for dei var rædde for folket, at dei skulde verta steina.
Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
27 Men då dei hadde henta deim, stelte dei deim for rådet. Og øvstepresten spurde deim og sagde:
And when they had brought them, they set them before the council: and the high priest asked them,
28 «Baud me dykk ikkje strengt, at de ikkje skulde læra i dette namnet? og sjå, de hev fyllt Jerusalem med læra dykkar, og de vil føra yver oss denne manns blod.»
Saying, Did we not strictly command you that ye should not teach in this name? and, behold, ye have filled Jerusalem with your doctrine, and intend to bring this man’s blood upon us.
29 Då svara Peter og apostlarne og sagde: «Ein skal lyda Gud meir enn menneskje.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
30 Vår fedregud reiste upp Jesus som de tok livet av då de hengde honom på eit tre.
The God of our fathers raised up Jesus, whom ye slew and hanged on a tree.
31 Denne hev Gud lyft upp ved si høgre hand til ein fyrste og frelsar til å gjeva Israel umvending og forlating for synderne.
Him hath God exalted with his right hand to be a Prince and a Saviour, to give repentance to Israel, and forgiveness of sins.
32 Og me er hans vitne um desse ting liksom og den Heilage Ande, som Gud hev gjeve deim som lyder honom.»
And we are his witnesses of these things; and so is also the Holy Spirit, whom God hath given to them that obey him.
33 Då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei rådlagde um å slå deim i hel.
When they heard that, they were cut to the heart, and took counsel to slay them.
34 Men det reiste seg ein farisæar i rådet med namnet Gamaliel, ein lovlærar som var høgvyrd av heile folket, og han baud deim føra apostlarne ut ei liti stund.
Then stood up one in the council, a Pharisee, named Gamaliel, a teacher of the law, had in reputation among all the people, and commanded to put the apostles forth a little time;
35 Og han sagde til deim: «Israelitiske menner! Sjå dykk vel fyre, kva de gjer med desse menneskje!
And said to them, Ye men of Israel, take heed to yourselves what ye intend to do concerning these men.
36 For fyre desse dagar stod Teudas fram og sagde seg sjølv å vera noko, og ein flokk på umkring fire hundrad menner slo lag med honom; han vart slegen i hel, og alle dei som lydde honom, drivne frå kvarandre og vart til inkjes.
For before these days rose Theudas, boasting himself to be somebody; to whom a number of men, about four hundred, joined themselves: who was slain; and all, as many as obeyed him, were scattered, and brought to nought.
37 Etter honom stod galilæaren Judas fram, den tid skatte-utskrivingi var, og eggja upp folket med seg. Han let og livet, og alle dei som lydde honom, vart spreidde frå kvarandre.
After this man rose Judas of Galilee in the days of the taxing, and drew away many people after him: he also perished; and all, even as many as obeyed him, were dispersed.
38 Og no segjer eg dykk: Haldt dykk ifrå desse mennerne og lat deim fara! For er denne rådi eller dette verket av menneskje, skal det verta til inkjes.
And now I say to you, Stay away from these men, and let them alone: for if this counsel or this work is from men, it will come to nothing:
39 Men er det av Gud, so kann de ikkje gjera det til inkjes! Sjå til at de ikkje må verta funne stridande mot Gud.»
But if it is from God, ye cannot overthrow it; lest perhaps ye be found even to fight against God.
40 Dei lydde honom, og kalla apostlarne inn att og let deim verta hudfletta, og baud deim at dei ikkje skulde tala i Jesu namn, og let deim so ganga.
And to him they assented: and when they had called the apostles, and beaten them, they commanded that they should not speak in the name of Jesus, and let them go.
41 So gjekk dei då burt frå rådet, glade yver at dei var haldne verdige til å lida vanæra for hans namn skuld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
42 Og dei heldt ikkje upp med å læra kvar dag i templet og heime og forkynna evangeliet um Kristus Jesus.
And daily in the temple, and in every house, they ceased not to teach and preach Jesus Christ.
