Apostlenes-gjerninge 5
1 Men ein mann med namnet Ananias med kona si Saffira selde ein eigedom,
But a certain man, named Ananias, with Sapphira, his wife, sold an estate,
2 og han gøymde undan noko av pengeverdet, so kona hans visste det, og bar fram ein deil og lagde det for føterne på apostlarne.
and secreted a part of the price, his wife also, being privy to it: and bringing a certain part, he laid it down at the feet of the Apostles.
3 Men Peter sagde: «Ananias, kvifor hev Satan fyllt hjarta ditt, so du skulde ljuga for den Heilage Ande og gøyma undan av pengeverdet for jordstykket?
But Peter said, Ananias, why has Satan filled your heart, that you should attempt to impose on the Holy Spirit, and to secrete a part of the price of the land?
4 Var det ikkje ditt medan du åtte det? og var det ikkje i di magt då det vart selt? Kvi hev du då sett deg denne gjerning fyre i hjarta ditt? Du hev ikkje loge for menneskje, men for Gud.»
While it remained, did it not continue yours? and when it was sold, was it not at your own disposal? Why have you admitted this thing into your heart? You have not lied to men, but to God.
5 Men då Ananias høyrde desse ordi, seig han ned og gav upp åndi. Og det kom stor otte på alle deim som høyrde dette.
And Ananias, hearing these words, fell down and expired: and great fear fell on all that heard these things.
6 Men dei unge mennerne stod upp og budde liket til og bar honom ut og jorda honom.
Then the young men arose, and bound him up, and carrying him out, they buried him.
7 Og det hende seg umkring tri timar seinare, då kom kona hans inn og visste ikkje um det som hadde hendt.
After the interval of about three hours, his wife, also, not knowing what was done, came in.
8 Peter sagde då til henne: «Seg du meg, selde de jordstykket for den pris?» Ho svara: «Ja, for den pris.»
And Peter said to her, Tell me whether you sold the land for so much. And she said, Yes, for so much.
9 Då sagde Peter til henne: «Kvi hev de vorte samtykte um å freista Herrens Ande! Sjå, deira føter som jorda mannen din, er utfyre døri, og dei skal bera deg ut.»
Then Peter said to her, How is it that you have conspired together to tempt the Spirit of the Lord? Behold the feet of those who have been burying your husband are at the door, and they shall carry you out.
10 Og ho seig straks ned for føterne hans og gav upp åndi. Men dei unge mennerne kom inn og fann henne daud og bar henne ut og jorda henne attved mannen hennar.
And immediately she fell down at his feet, and expired: and the young men coming in, found her dead, and carried her out, and buried her by her husband.
11 Og det kom stor otte på heile kyrkjelyden og på alle deim som høyrde dette.
And great fear came on all the assembly, and on all that heard these things.
12 Men ved henderne til apostlarne vart det gjort mange teikn og under millom folket, og dei var alle samstendige i Salomons sulehall.
And many signs and wonders were done among the people by the hands of the Apostles, (and they were all unanimously in Solomon's portico;
13 Men av dei andre våga ingen å slå lag med deim; men folket høgvyrde deim;
and not one of the rest presumed to join himself to them, but the people magnified them:
14 og enn fleire som trudde, vart lagde til Herren, ei mengd både av menner og kvinnor,
and believers were more and more added to the Lord, multitudes both of men and women: )
15 so dei jamvel bar dei sjuke ut på gatorne og lagde deim på sengjer og benkjer, so i det minste skuggen av Peter kunde yverskyggja nokon av deim, når han kom.
insomuch that along the streets they brought out the sick, and laid them on beds, and couches, that even the shadow of Peter, coming by, might overshadow some of them.
16 Ja, endå frå byarne der i kring kom ei mengd saman til Jerusalem og førde sjuke med, og folk som var plåga av ureine ånder; og dei vart alle lækte.
And multitudes also, out of the cities round about, came together to Jerusalem, bringing the sick, and those that were troubled with unclean spirits, who were all healed.
17 Men øvstepresten stod upp og alle dei som heldt med honom, det var sadducæarflokken, og dei vart fulle av brennhug,
But the high priest arising, and all they that were him, being the sect of the Sadducees, were filled with zeal,
18 og dei lagde hand på apostlarne og kasta deim i det ålmenne fengslet.
and laid their hands on the Apostles, and put them into the common prison.
19 Men Herren engel opna um natti dørerne til fengslet og førde deim ut og sagde:
But a messenger of the Lord, by night, opened the doors of the prison, and bringing them out, said,
20 «Gakk og stig fram og tala i templet alle dette livs ord til folket!»
Go, and presenting yourselves in the temple, speak to the people all the words of this life.
21 Då dei høyrde det, gjekk dei i dagningi inn i templet og lærde. Då so øvstepresten kom og dei som var med honom, kalla dei saman rådet og alle styresmennerne for Israels born, og dei sende bod til fengslet, at dei skulde føra deim fram.
And hearing this, they went very early into the temple, and taught. But the high priest being come, and they that were with him, they called together the Sanhedrim, even the whole Senate of the children of Israel, and sent to the prison to have them brought.
22 Men då tenarane kom der, fann dei deim ikkje i fengslet, og so vende dei um att og fortalde det og sagde:
But when the officers came, they found them not in the prison. Returning, therefore, they made their report,
23 «Fengslet fann me stengt med all umsyn, og vakterne stod ved dørerne. Men då me let upp, fann me ingen der inne.»
saying, We found, indeed, the prison shut with all safety, and the keepers standing before the doors; but, having opened them, we found no one within.
24 Då hovudsmannen for tempelvakti og øvsteprestarne høyrde dei ordi, vart dei rådville um deim, kva dette skulde verta til.
Now, when the high priest, and the captain of the temple guard, and the chief priests heard these words, they doubted concerning them, what this could be.
25 So kom det ein og fortalde deim og sagde: «Sjå, dei mennerne som de kasta i fengsel, dei stend i templet og lærer folket.»
But one came, and told them, Behold, the men whom you put in prison, are standing in the temple, and teaching the people.
26 Då gjekk hovudsmannen dit med tenarane og henta deim, men ikkje med magt; for dei var rædde for folket, at dei skulde verta steina.
Then the captain went, with the officers, and brought them, (not by violence, for they feared the people, lest they should be stoned: )
27 Men då dei hadde henta deim, stelte dei deim for rådet. Og øvstepresten spurde deim og sagde:
and when they had brought them, they set them before the Sanhedrim. And the high priest asked them,
28 «Baud me dykk ikkje strengt, at de ikkje skulde læra i dette namnet? og sjå, de hev fyllt Jerusalem med læra dykkar, og de vil føra yver oss denne manns blod.»
saying, Did we not strictly charge you, that you should not teach in this name? and behold, you have filled Jerusalem with your doctrine, and would bring this man's blood upon us.
29 Då svara Peter og apostlarne og sagde: «Ein skal lyda Gud meir enn menneskje.
But Peter and the other Apostles answered, and said, It is necessary to obey God rather than men.
30 Vår fedregud reiste upp Jesus som de tok livet av då de hengde honom på eit tre.
The God of our fathers has raised up Jesus, whom you slew, hanging him on a tree:
31 Denne hev Gud lyft upp ved si høgre hand til ein fyrste og frelsar til å gjeva Israel umvending og forlating for synderne.
HIM has God exalted at his right hand, a Prince and Saviour, to give reformation to Israel, and remission of sins.
32 Og me er hans vitne um desse ting liksom og den Heilage Ande, som Gud hev gjeve deim som lyder honom.»
And we are witnesses of these things, and the Holy Spirit also, whom God has given to them who submit to his government.
33 Då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei rådlagde um å slå deim i hel.
And when they heard this, they were enraged, and consulted to put them to death.
34 Men det reiste seg ein farisæar i rådet med namnet Gamaliel, ein lovlærar som var høgvyrd av heile folket, og han baud deim føra apostlarne ut ei liti stund.
But a certain Pharisee in the Sanhedrim, whose name was Gamaliel, a doctor of law, in great esteem among all the people, rose up, and commanded the Apostles to be taken out for a little while;
35 Og han sagde til deim: «Israelitiske menner! Sjå dykk vel fyre, kva de gjer med desse menneskje!
and he said to them, Men of Israel, take heed to yourselves what you are about to do to these men.
36 For fyre desse dagar stod Teudas fram og sagde seg sjølv å vera noko, og ein flokk på umkring fire hundrad menner slo lag med honom; han vart slegen i hel, og alle dei som lydde honom, drivne frå kvarandre og vart til inkjes.
Some time ago Theudas arose, pretending himself to be a person of note: to whom a number of men, about four hundred, adhered, who was slain; and all who hearkened to him were scattered, and came to nothing.
37 Etter honom stod galilæaren Judas fram, den tid skatte-utskrivingi var, og eggja upp folket med seg. Han let og livet, og alle dei som lydde honom, vart spreidde frå kvarandre.
After him, Judas, the Galilean, arose, in the days of the enrollment, and drew a multitude of people after him, and he was destroyed; and all who hearkened to him were dispersed.
38 Og no segjer eg dykk: Haldt dykk ifrå desse mennerne og lat deim fara! For er denne rådi eller dette verket av menneskje, skal det verta til inkjes.
And now, in the present case, I say to you, Refrain from these men, and let them alone: for if this design and work be of men, it will be defeated;
39 Men er det av Gud, so kann de ikkje gjera det til inkjes! Sjå til at de ikkje må verta funne stridande mot Gud.»
but if it be of God, you can not defeat them: lest, perhaps, you be found fighters against God.
40 Dei lydde honom, og kalla apostlarne inn att og let deim verta hudfletta, og baud deim at dei ikkje skulde tala i Jesu namn, og let deim so ganga.
And they yielded to him; and having called in the Apostles, and scourged them, they charged them not to speak in the name of Jesus, and dismissed them.
41 So gjekk dei då burt frå rådet, glade yver at dei var haldne verdige til å lida vanæra for hans namn skuld.
And they departed from the presence of the Sanhedrim. rejoicing that they were counted worthy to be exposed to infamy for the sake of his name.
42 Og dei heldt ikkje upp med å læra kvar dag i templet og heime og forkynna evangeliet um Kristus Jesus.
And, daily, in the temple, and from house to house, they ceased not to teach and declare the good news, that Jesus is the Messiah.
