Apostlenes-gjerninge 4
1 Men medan dei tala til folket, kom prestarne og hovudsmannen for tempelvakti og sadducæarane yver deim,
As Peter and John were speaking to the people, the priests and the captain of the temple and the Sadducees came upon them.
2 då dei harma seg yver at dei lærde folket og forkynte i Jesus uppstoda frå dei daude;
They were deeply troubled because Peter and John were teaching the people and proclaiming in Jesus the resurrection from the dead.
3 og dei lagde hand på deim og sette deim i fengsel til næste dagen; for det var alt kveld.
They arrested them and put them in jail until the next morning, since it was now evening.
4 Men mange av deim som hadde høyrt ordet, kom til tru, og talet på mennerne vart umkring fem tusund.
But many of the people who had heard the message believed; and the number of the men who believed was about five thousand.
5 So hende det seg dagen etter, at deira rådsherrar og styresmenner og skriftlærde kom saman i Jerusalem,
It came about on the next day that their rulers, elders and scribes gathered together in Jerusalem.
6 og med deim øvstepresten Annas og Kajafas og Johannes og Aleksander, og so mange som var av øvstepresteleg ætt.
Annas the high priest was there, and Caiaphas, and John, and Alexander, and all who were relatives of the high priest.
7 Og dei stelte deim fram for seg og spurde: «Kva kraft eller kva namn gjorde de dette ved?»
When they had set Peter and John in their midst, they asked them, “By what power, or in what name, have you done this?”
8 Då sagde Peter til deim, fyllt av den Heilage Ande: «De rådsherrar for folket og Israels styresmenner!
Then Peter, filled with the Holy Spirit, said to them, “You rulers of the people, and elders,
9 Når me i dag vert forhøyrde um ei velgjerning mot ein vanfør mann, kva han er lækt ved,
if we this day are being questioned concerning a good deed done to a sick man, by what means was this man made well?
10 so skal det vera kunnigt for dykk alle og heile Israels folk, at ved nasaræaren Jesu Kristi namn, han som de krossfeste, men som Gud reiste upp frå dei daude, ved honom stend denne frisk for dykkar augo.
May this be known to you all and to all the people of Israel, that in the name of Jesus Christ of Nazareth, whom you crucified, but whom God raised from the dead, that this man stands here before you healthy.
11 Han er den steinen som vart forsmådd av dykk, bygningsmenner, men som vart til hyrnestein.
Jesus Christ is the stone which you as builders despised but which has been made the head cornerstone.
12 Og ikkje er det frelsa i nokon annan; for ikkje er der heller noko anna namn under himmelen, gjeve millom menneskje, som me skal verta frelste ved.»
There is no salvation in any other person, for there is no other name under heaven given among men by which we must be saved.”
13 Men då dei såg slikt frimod hjå Peter og Johannes, og fekk vita at dei var ulærde lækfolk, undra dei seg; og dei kjende deim, at dei hadde vore med Jesus.
Now when they saw the boldness of Peter and John, and realized that they were ordinary, uneducated men, they were surprised, becoming aware that Peter and John had been with Jesus.
14 Men då dei såg den mannen som hadde vorte lækt, standande hjå deim, hadde dei ikkje noko å segja imot.
Because they saw the man who was healed standing with them, they had nothing to say against this.
15 Men dei baud deim ganga ut ifrå rådet, og dei samrådde seg med kvarandre og sagde:
But after they had commanded the apostles to leave the council meeting, they talked among themselves.
16 «Kva skal me gjera med desse menneskje? for at eit audkjent teikn er gjort ved deim, det er synbert for alle deim som bur i Jerusalem, og me kann ikkje neitta det.
They said, “What shall we do to these men? For the fact that a remarkable miracle has been done through them is known to everyone who lives in Jerusalem; we cannot deny it.
17 Men for at det ikkje skal verta bore vidare utyver til folket, so lat oss strengt påleggja deim at dei ikkje meir må tala til noko menneskje i dette namnet.»
But in order that it spreads no further among the people, let us warn them not to speak anymore to anyone in this name.”
18 So kalla dei deim inn og baud deim at dei slett ikkje måtte tala eller læra i Jesu namn.
They called Peter and John in and commanded them not to speak at all nor teach in the name of Jesus.
19 Men Peter og Johannes svara og sagde til deim: «Døm sjølve, um det er rett for Guds åsyn å lyda dykk meir enn Gud!
But Peter and John answered and said to them, “Whether it is right in the sight of God to obey you rather than him, you judge.
20 for me kann ikkje anna enn tala um det som me hev set og høyrt.»
We are not able to stop speaking about the things we have seen and heard.”
21 Dei truga deim då endå meir og let deim ganga, då dei ikkje kunde finna nokor råd til å refsa deim for folket skuld; for alle lova Gud for det som hendt var.
After further warning Peter and John, they let them go. They were unable to find any excuse to punish them, because all of the people were praising God for what had been done.
22 For han var meir enn fyrti år gamall den mannen som dette lækjedoms-teiknet hadde hendt med.
The man who had experienced this miracle of healing was more than forty years old.
23 Då dei so slapp lause, kom dei til sine eigne og fortalde det som øvsteprestarne og styresmennerne hadde sagt til deim.
After they were set free, Peter and John came to their own people and reported all that the chief priests and the elders had said to them.
24 Då dei høyrde det, lyfte dei samlyndt si røyst til Gud og sagde: «Herre, du som gjorde himmelen og jordi og havet og alt det som i deim er,
When they heard it, they raised their voices together to God and said, “Lord, you made the heavens and the earth and the sea, and all that is in them.
25 du som sagde gjenom din tenar Davids munn: «Kvifor rasa heidningarne og lagde folki fåfengde råd?
You spoke by the Holy Spirit through the mouth of your servant, our father David, 'Why did the Gentile nations rage, and the peoples imagine useless things?'
26 Kongarne på jordi reiste seg, og hovdingarne samla seg saman imot Herren og imot den han salva.»
You said, 'The kings of the earth set themselves together, and the rulers gathered together against the Lord, and against his Christ.'
27 Ja, i sanning, i denne byen slo dei seg saman mot din heilage tenar Jesus, som du salva, både Herodes og Pontius Pilatus med heidningarne og Israels folk,
Indeed, both Herod and Pontius Pilate, together with the Gentiles and the people of Israel, gathered together in this city against your holy servant Jesus, whom you anointed.
28 til å gjera det som di hand og di råd fyreåt hadde fastsett skulde hendast.
They gathered together to do all that your hand and your plan had decided in advance would happen.
29 Og no, Herre! sjå til deira trugsmål, og gjev dine tenarar å tala ditt ord med alt frimod,
Now, Lord, look upon their warnings and grant to your servants to speak your word with all boldness.
30 med di du retter ut di hand til lækjing og teikn og under ved din heilage tenar Jesu namn!»
Stretch out your hand to heal, and to give signs and wonders through the name of your holy servant Jesus.”
31 Og då dei hadde bede, skalv romet der dei var samankomne, og alle vart fyllte med den Heilage Ande, og dei tala Guds ord med frimod.
When they finished praying, the place where they were gathered together was shaken, and they were all filled with the Holy Spirit and they spoke the word of God with boldness.
32 Men heile mengdi av dei truande hadde eitt hjarta og ei sjæl. Og ikkje ein sagde at noko av hans gods var hans eige; men dei hadde alle ting til sameiga.
The great number of those who believed were of one heart and soul. No one said that anything he possessed was his own, but they had everything in common.
33 Og med stor kraft bar apostlarne vitne um Herren Jesu uppstoda, og stor nåde var yver deim alle.
With great power the apostles were proclaiming their testimony about the resurrection of the Lord Jesus, and great grace was upon them all.
34 For det var ikkje heller nokon trengande millom deim; for so mange som åtte jord eller hus, selde deim og bar fram pengeverdet for det som dei hadde selt,
There was no person among them who lacked anything, for all who owned title to lands or houses sold them and brought the money of the things that were sold
35 og lagde det for føterne på apostlarne; og det vart utskift til kvar, etter som nokon hadde trong til.
and laid it at the apostles' feet, and it was distributed to each one according to their need.
36 Men Josef, som apostlarne hadde kalla med tilnamn Barnabas, det tyder: påminnaren, ein levit, ætta frå Kypern,
Joseph, a Levite, a man from Cyprus whom the apostles called Barnabas (which means Son of Encouragement),
37 som åtte ein åker, selde honom og bar pengarne fram og lagde deim for føterne på apostlarne.
sold a field and brought the money and laid it at the apostles' feet.
