Apostlenes-gjerninge 4
1 Men medan dei tala til folket, kom prestarne og hovudsmannen for tempelvakti og sadducæarane yver deim,
And as they spake unto the people, the priests and the captain of the temple and the Sadducees came upon them,
2 då dei harma seg yver at dei lærde folket og forkynte i Jesus uppstoda frå dei daude;
being sore troubled because they taught the people, and proclaimed in Jesus the resurrection from the dead.
3 og dei lagde hand på deim og sette deim i fengsel til næste dagen; for det var alt kveld.
And they laid hands on them, and put them in ward unto the morrow: for it was now eventide.
4 Men mange av deim som hadde høyrt ordet, kom til tru, og talet på mennerne vart umkring fem tusund.
But many of them that heard the word believed; and the number of the men came to be about five thousand.
5 So hende det seg dagen etter, at deira rådsherrar og styresmenner og skriftlærde kom saman i Jerusalem,
And it came to pass on the morrow, that their rulers and elders and scribes were gathered together in Jerusalem;
6 og med deim øvstepresten Annas og Kajafas og Johannes og Aleksander, og so mange som var av øvstepresteleg ætt.
and Annas the high priest [was there], and Caiaphas, and John, and Alexander, and as many as were of the kindred of the high priest.
7 Og dei stelte deim fram for seg og spurde: «Kva kraft eller kva namn gjorde de dette ved?»
And when they had set them in the midst, they inquired, By what power, or in what name, have ye done this?
8 Då sagde Peter til deim, fyllt av den Heilage Ande: «De rådsherrar for folket og Israels styresmenner!
Then Peter, filled with the Holy Ghost, said unto them, Ye rulers of the people, and elders,
9 Når me i dag vert forhøyrde um ei velgjerning mot ein vanfør mann, kva han er lækt ved,
if we this day are examined concerning a good deed done to an impotent man, by what means this man is made whole;
10 so skal det vera kunnigt for dykk alle og heile Israels folk, at ved nasaræaren Jesu Kristi namn, han som de krossfeste, men som Gud reiste upp frå dei daude, ved honom stend denne frisk for dykkar augo.
be it known unto you all, and to all the people of Israel, that in the name of Jesus Christ of Nazareth, whom ye crucified, whom God raised from the dead, [even] in him doth this man stand here before you whole.
11 Han er den steinen som vart forsmådd av dykk, bygningsmenner, men som vart til hyrnestein.
He is the stone which was set at nought of you the builders, which was made the head of the corner.
12 Og ikkje er det frelsa i nokon annan; for ikkje er der heller noko anna namn under himmelen, gjeve millom menneskje, som me skal verta frelste ved.»
And in none other is there salvation: for neither is there any other name under heaven, that is given among men, wherein we must be saved.
13 Men då dei såg slikt frimod hjå Peter og Johannes, og fekk vita at dei var ulærde lækfolk, undra dei seg; og dei kjende deim, at dei hadde vore med Jesus.
Now when they beheld the boldness of Peter and John, and had perceived that they were unlearned and ignorant men, they marveled; and they took knowledge of them, that they had been with Jesus.
14 Men då dei såg den mannen som hadde vorte lækt, standande hjå deim, hadde dei ikkje noko å segja imot.
And seeing the man which was healed standing with them, they could say nothing against it.
15 Men dei baud deim ganga ut ifrå rådet, og dei samrådde seg med kvarandre og sagde:
But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
16 «Kva skal me gjera med desse menneskje? for at eit audkjent teikn er gjort ved deim, det er synbert for alle deim som bur i Jerusalem, og me kann ikkje neitta det.
saying, What shall we do to these men? for that indeed a notable miracle hath been wrought through them, is manifest to all that dwell in Jerusalem; and we cannot deny it.
17 Men for at det ikkje skal verta bore vidare utyver til folket, so lat oss strengt påleggja deim at dei ikkje meir må tala til noko menneskje i dette namnet.»
But that it spread no further among the people, let us threaten them, that they speak henceforth to no man in this name.
18 So kalla dei deim inn og baud deim at dei slett ikkje måtte tala eller læra i Jesu namn.
And they called them, and charged them not to speak at all nor teach in the name of Jesus.
19 Men Peter og Johannes svara og sagde til deim: «Døm sjølve, um det er rett for Guds åsyn å lyda dykk meir enn Gud!
But Peter and John answered and said unto them, Whether it be right in the sight of God to hearken unto you rather than unto God, judge ye:
20 for me kann ikkje anna enn tala um det som me hev set og høyrt.»
for we cannot but speak the things which we saw and heard.
21 Dei truga deim då endå meir og let deim ganga, då dei ikkje kunde finna nokor råd til å refsa deim for folket skuld; for alle lova Gud for det som hendt var.
And they, when they had further threatened them, let them go, finding nothing how they might punish them, because of the people; for all men glorified God for that which was done.
22 For han var meir enn fyrti år gamall den mannen som dette lækjedoms-teiknet hadde hendt med.
For the man was more than forty years old, on whom this miracle of healing was wrought.
23 Då dei so slapp lause, kom dei til sine eigne og fortalde det som øvsteprestarne og styresmennerne hadde sagt til deim.
And being let go, they came to their own company, and reported all that the chief priests and the elders had said unto them.
24 Då dei høyrde det, lyfte dei samlyndt si røyst til Gud og sagde: «Herre, du som gjorde himmelen og jordi og havet og alt det som i deim er,
And they, when they heard it, lifted up their voice to God with one accord, and said, O Lord, thou that didst make the heaven and the earth and the sea, and all that in them is:
25 du som sagde gjenom din tenar Davids munn: «Kvifor rasa heidningarne og lagde folki fåfengde råd?
who by the Holy Ghost, [by] the mouth of our father David thy servant, didst say, Why did the Gentiles rage, And the peoples imagine vain things?
26 Kongarne på jordi reiste seg, og hovdingarne samla seg saman imot Herren og imot den han salva.»
The kings of the earth set themselves in array, And the rulers were gathered together, Against the Lord, and against his Anointed:
27 Ja, i sanning, i denne byen slo dei seg saman mot din heilage tenar Jesus, som du salva, både Herodes og Pontius Pilatus med heidningarne og Israels folk,
for of a truth in this city against thy holy Servant Jesus, whom thou didst anoint, both Herod and Pontius Pilate, with the Gentiles and the peoples of Israel, were gathered together,
28 til å gjera det som di hand og di råd fyreåt hadde fastsett skulde hendast.
to do whatsoever thy hand and thy counsel foreordained to come to pass.
29 Og no, Herre! sjå til deira trugsmål, og gjev dine tenarar å tala ditt ord med alt frimod,
And now, Lord, look upon their threatenings: and grant unto thy servants to speak thy word with all boldness,
30 med di du retter ut di hand til lækjing og teikn og under ved din heilage tenar Jesu namn!»
while thou stretchest forth thy hand to heal; and that signs and wonders may be done through the name of thy holy Servant Jesus.
31 Og då dei hadde bede, skalv romet der dei var samankomne, og alle vart fyllte med den Heilage Ande, og dei tala Guds ord med frimod.
And when they had prayed, the place was shaken wherein they were gathered together; and they were all filled with the Holy Ghost, and they spake the word of God with boldness.
32 Men heile mengdi av dei truande hadde eitt hjarta og ei sjæl. Og ikkje ein sagde at noko av hans gods var hans eige; men dei hadde alle ting til sameiga.
And the multitude of them that believed were of one heart and soul: and not one [of them] said that aught of the things which he possessed was his own; but they had all things common.
33 Og med stor kraft bar apostlarne vitne um Herren Jesu uppstoda, og stor nåde var yver deim alle.
And with great power gave the apostles their witness of the resurrection of the Lord Jesus: and great grace was upon them all.
34 For det var ikkje heller nokon trengande millom deim; for so mange som åtte jord eller hus, selde deim og bar fram pengeverdet for det som dei hadde selt,
For neither was there among them any that lacked: for as many as were possessors of lands or houses sold them, and brought the prices of the things that were sold,
35 og lagde det for føterne på apostlarne; og det vart utskift til kvar, etter som nokon hadde trong til.
and laid them at the apostles’ feet: and distribution was made unto each, according as any one had need.
36 Men Josef, som apostlarne hadde kalla med tilnamn Barnabas, det tyder: påminnaren, ein levit, ætta frå Kypern,
And Joseph, who by the apostles was surnamed Barnabas (which is, being interpreted, Son of exhortation), a Levite, a man of Cyprus by race,
37 som åtte ein åker, selde honom og bar pengarne fram og lagde deim for føterne på apostlarne.
having a field, sold it, and brought the money, and laid it at the apostles’ feet.
