Apostlenes-gjerninge 4
1 Men medan dei tala til folket, kom prestarne og hovudsmannen for tempelvakti og sadducæarane yver deim,
And while they were speaking to the people, the priests, the captain of the temple guard, and the Sadducees, came upon them;
2 då dei harma seg yver at dei lærde folket og forkynte i Jesus uppstoda frå dei daude;
being grieved that they taught the people, and announced, through Jesus, the resurrection from the dead.
3 og dei lagde hand på deim og sette deim i fengsel til næste dagen; for det var alt kveld.
And they laid hands on them, and committed them into custody to the next day; for it was now evening.
4 Men mange av deim som hadde høyrt ordet, kom til tru, og talet på mennerne vart umkring fem tusund.
But many of those who had heard the word, believed: and the number of the men was about five thousand.
5 So hende det seg dagen etter, at deira rådsherrar og styresmenner og skriftlærde kom saman i Jerusalem,
And the next day their rulers, elders, and scribes, gathered together at Jerusalem:
6 og med deim øvstepresten Annas og Kajafas og Johannes og Aleksander, og so mange som var av øvstepresteleg ætt.
both Annas, the high priest, and Caiaphas; also John, and Alexander, and as many as were of the high priest's kindred.
7 Og dei stelte deim fram for seg og spurde: «Kva kraft eller kva namn gjorde de dette ved?»
And having set them in the midst, they inquired, By what power, or in what name, have you done this?
8 Då sagde Peter til deim, fyllt av den Heilage Ande: «De rådsherrar for folket og Israels styresmenner!
Then Peter, full of the Holy Spirit, said to them, Rulers of the people, and elders of Israel;
9 Når me i dag vert forhøyrde um ei velgjerning mot ein vanfør mann, kva han er lækt ved,
if we are this day examined about the benefit conferred on the impotent man, by what means he is healed;
10 so skal det vera kunnigt for dykk alle og heile Israels folk, at ved nasaræaren Jesu Kristi namn, han som de krossfeste, men som Gud reiste upp frå dei daude, ved honom stend denne frisk for dykkar augo.
be it known to you all, and to all the people of Israel, that through the name of Jesus Christ of Nazareth, whom you crucified, whom God has raised from the dead: yes, by HIM this man stands before you hale.
11 Han er den steinen som vart forsmådd av dykk, bygningsmenner, men som vart til hyrnestein.
This is the stone which was set at nought by you builders, that is become the head of the corner:
12 Og ikkje er det frelsa i nokon annan; for ikkje er der heller noko anna namn under himmelen, gjeve millom menneskje, som me skal verta frelste ved.»
and there is salvation in no other; for there is no other name under heaven given among men, by which we can be saved.
13 Men då dei såg slikt frimod hjå Peter og Johannes, og fekk vita at dei var ulærde lækfolk, undra dei seg; og dei kjende deim, at dei hadde vore med Jesus.
Now, when they saw the boldness of Peter and John, and understood that they were illiterate men, and in private stations in life, they were astonished, and recollected their having been with Jesus.
14 Men då dei såg den mannen som hadde vorte lækt, standande hjå deim, hadde dei ikkje noko å segja imot.
And seeing the man that was cured standing with them, they had nothing to say against it.
15 Men dei baud deim ganga ut ifrå rådet, og dei samrådde seg med kvarandre og sagde:
But having ordered them to withdraw out of the council, they conferred among themselves,
16 «Kva skal me gjera med desse menneskje? for at eit audkjent teikn er gjort ved deim, det er synbert for alle deim som bur i Jerusalem, og me kann ikkje neitta det.
saying, What shall we do with these men? for that indeed a signal miracle has been wrought by them, is manifest to all the inhabitants of Jerusalem; and we can not deny it.
17 Men for at det ikkje skal verta bore vidare utyver til folket, so lat oss strengt påleggja deim at dei ikkje meir må tala til noko menneskje i dette namnet.»
Nevertheless, that it may not spread any further among the people, let us charge them, with the severest threats, to speak no more to any man in this name.
18 So kalla dei deim inn og baud deim at dei slett ikkje måtte tala eller læra i Jesu namn.
And having called them, they charged them neither to speak nor teach any more in the name of Jesus.
19 Men Peter og Johannes svara og sagde til deim: «Døm sjølve, um det er rett for Guds åsyn å lyda dykk meir enn Gud!
But Peter and John, answering them, said, Whether it be just in the sight of God, to obey you rather than God, judge you:
20 for me kann ikkje anna enn tala um det som me hev set og høyrt.»
for we can not but speak the things which we have seen and heard.
21 Dei truga deim då endå meir og let deim ganga, då dei ikkje kunde finna nokor råd til å refsa deim for folket skuld; for alle lova Gud for det som hendt var.
And having threatened them again, they dismissed them, on account of the people, finding nothing for which they might punish them; because all the people glorified God for that which was done;
22 For han var meir enn fyrti år gamall den mannen som dette lækjedoms-teiknet hadde hendt med.
for the man on whom this miracle of healing was wrought, was more than forty years old.
23 Då dei so slapp lause, kom dei til sine eigne og fortalde det som øvsteprestarne og styresmennerne hadde sagt til deim.
And being dismissed, they came to their own company, and related all that the chief priests and elders had said to them.
24 Då dei høyrde det, lyfte dei samlyndt si røyst til Gud og sagde: «Herre, du som gjorde himmelen og jordi og havet og alt det som i deim er,
And when they heard it, they lifted up their voice with one accord to God, and said, Lord, thou art the God who didst make heaven and earth; and the sea, and all things that are in them:
25 du som sagde gjenom din tenar Davids munn: «Kvifor rasa heidningarne og lagde folki fåfengde råd?
who didst say by the mouth of thy servant David, "Why did the heathen rage, and the people imagine vain things?
26 Kongarne på jordi reiste seg, og hovdingarne samla seg saman imot Herren og imot den han salva.»
The kings of the earth set themselves, and the rulers combined together against the Lord, and against his anointed."
27 Ja, i sanning, i denne byen slo dei seg saman mot din heilage tenar Jesus, som du salva, både Herodes og Pontius Pilatus med heidningarne og Israels folk,
For of a truth, against thy holy Son Jesus, whom thou hast anointed, both Herod, and Pontius Pilate, with the heathen, and the people of Israel,
28 til å gjera det som di hand og di råd fyreåt hadde fastsett skulde hendast.
have combined to do what thy hand and thy counsel marked out before to be done.
29 Og no, Herre! sjå til deira trugsmål, og gjev dine tenarar å tala ditt ord med alt frimod,
And now, O Lord, regard their threatenings; and give to thy servants to speak thy word with all freedom;
30 med di du retter ut di hand til lækjing og teikn og under ved din heilage tenar Jesu namn!»
whilst thou stretchest out thy hand to heal, and signs and wonders are doing through the name of thy holy Son Jesus.
31 Og då dei hadde bede, skalv romet der dei var samankomne, og alle vart fyllte med den Heilage Ande, og dei tala Guds ord med frimod.
And while they were praying, the place in which they were assembled was shaken: and they were all filled with the Holy Spirit, and they spoke the word of God with freedom.
32 Men heile mengdi av dei truande hadde eitt hjarta og ei sjæl. Og ikkje ein sagde at noko av hans gods var hans eige; men dei hadde alle ting til sameiga.
Now the heart and soul of the multitude of believers was one: nor did any one call any of his possessions his own; but all things were common among them.
33 Og med stor kraft bar apostlarne vitne um Herren Jesu uppstoda, og stor nåde var yver deim alle.
And with great power did the Apostles give forth their testimony concerning the resurrection of the Lord Jesus: and great kindness was among them all.
34 For det var ikkje heller nokon trengande millom deim; for so mange som åtte jord eller hus, selde deim og bar fram pengeverdet for det som dei hadde selt,
Neither was there one indigent person among them; for as many as were proprietors of lands or houses, sold them, and brought the price of the things they sold,
35 og lagde det for føterne på apostlarne; og det vart utskift til kvar, etter som nokon hadde trong til.
and laid it down at the feet of the Apostles: and distribution was made to each according to his need.
36 Men Josef, som apostlarne hadde kalla med tilnamn Barnabas, det tyder: påminnaren, ein levit, ætta frå Kypern,
And Joses, who, by the Apostles, was surnamed Barnabas, (which being interpreted, signifies a Son of Exhortation, ) a Levite, and by birth a Cyprian,
37 som åtte ein åker, selde honom og bar pengarne fram og lagde deim for føterne på apostlarne.
having an estate, sold it, and brought the money and laid it down at the feet of the Apostles.
