Apostlenes-gjerninge 4
1 Men medan dei tala til folket, kom prestarne og hovudsmannen for tempelvakti og sadducæarane yver deim,
And as they were speaking to the people, the priests and captain of the temple and the Sadducees came upon them,
2 då dei harma seg yver at dei lærde folket og forkynte i Jesus uppstoda frå dei daude;
being distressed on account of their teaching the people and preaching by Jesus the resurrection from among [the] dead;
3 og dei lagde hand på deim og sette deim i fengsel til næste dagen; for det var alt kveld.
and they laid hands on them, and put them in ward till the morrow; for it was already evening.
4 Men mange av deim som hadde høyrt ordet, kom til tru, og talet på mennerne vart umkring fem tusund.
But many of those who had heard the word believed; and the number of the men had become [about] five thousand.
5 So hende det seg dagen etter, at deira rådsherrar og styresmenner og skriftlærde kom saman i Jerusalem,
And it came to pass on the morrow that their rulers and elders and scribes were gathered together at Jerusalem,
6 og med deim øvstepresten Annas og Kajafas og Johannes og Aleksander, og so mange som var av øvstepresteleg ætt.
and Annas the high priest, and Caiaphas, and John, and Alexander, and as many as were of [the] high priestly family;
7 Og dei stelte deim fram for seg og spurde: «Kva kraft eller kva namn gjorde de dette ved?»
and having placed them in the midst they inquired, In what power or in what name have ye done this?
8 Då sagde Peter til deim, fyllt av den Heilage Ande: «De rådsherrar for folket og Israels styresmenner!
Then Peter, filled with [the] Holy Spirit, said to them, Rulers of the people and elders [of Israel],
9 Når me i dag vert forhøyrde um ei velgjerning mot ein vanfør mann, kva han er lækt ved,
if we this day are called upon to answer as to the good deed [done] to the infirm man, how he has been healed,
10 so skal det vera kunnigt for dykk alle og heile Israels folk, at ved nasaræaren Jesu Kristi namn, han som de krossfeste, men som Gud reiste upp frå dei daude, ved honom stend denne frisk for dykkar augo.
be it known to you all, and to all the people of Israel, that in the name of Jesus Christ the Nazaraean, whom ye have crucified, whom God has raised from among [the] dead, by him this [man] stands here before you sound [in body].
11 Han er den steinen som vart forsmådd av dykk, bygningsmenner, men som vart til hyrnestein.
He is the stone which has been set at nought by you the builders, which is become the corner stone.
12 Og ikkje er det frelsa i nokon annan; for ikkje er der heller noko anna namn under himmelen, gjeve millom menneskje, som me skal verta frelste ved.»
And salvation is in none other, for neither is there another name under heaven which is given among men by which we must be saved.
13 Men då dei såg slikt frimod hjå Peter og Johannes, og fekk vita at dei var ulærde lækfolk, undra dei seg; og dei kjende deim, at dei hadde vore med Jesus.
But seeing the boldness of Peter and John, and perceiving that they were unlettered and uninstructed men, they wondered; and they recognised them that they were with Jesus.
14 Men då dei såg den mannen som hadde vorte lækt, standande hjå deim, hadde dei ikkje noko å segja imot.
And beholding the man who had been healed standing with them, they had nothing to reply;
15 Men dei baud deim ganga ut ifrå rådet, og dei samrådde seg med kvarandre og sagde:
but having commanded them to go out of the council they conferred with one another,
16 «Kva skal me gjera med desse menneskje? for at eit audkjent teikn er gjort ved deim, det er synbert for alle deim som bur i Jerusalem, og me kann ikkje neitta det.
saying, What shall we do to these men? for that indeed an evident sign has come to pass through their means is manifest to all that inhabit Jerusalem, and we cannot deny it.
17 Men for at det ikkje skal verta bore vidare utyver til folket, so lat oss strengt påleggja deim at dei ikkje meir må tala til noko menneskje i dette namnet.»
But that it be not further spread among the people, let us threaten them severely no longer to speak to any man in this name.
18 So kalla dei deim inn og baud deim at dei slett ikkje måtte tala eller læra i Jesu namn.
And having called them, they charged [them] not to speak at all nor teach in the name of Jesus.
19 Men Peter og Johannes svara og sagde til deim: «Døm sjølve, um det er rett for Guds åsyn å lyda dykk meir enn Gud!
But Peter and John answering said to them, If it be righteous before God to listen to you rather than to God, judge ye;
20 for me kann ikkje anna enn tala um det som me hev set og høyrt.»
for as for us we cannot refrain from speaking of the things which we have seen and heard.
21 Dei truga deim då endå meir og let deim ganga, då dei ikkje kunde finna nokor råd til å refsa deim for folket skuld; for alle lova Gud for det som hendt var.
But they, having further threatened them, let them go, finding no way how they might punish them, on account of the people, because all glorified God for what had taken place;
22 For han var meir enn fyrti år gamall den mannen som dette lækjedoms-teiknet hadde hendt med.
for the man on whom this sign of healing had taken place was above forty years old.
23 Då dei so slapp lause, kom dei til sine eigne og fortalde det som øvsteprestarne og styresmennerne hadde sagt til deim.
And having been let go, they came to their own [company], and reported all that the chief priests and elders had said to them.
24 Då dei høyrde det, lyfte dei samlyndt si røyst til Gud og sagde: «Herre, du som gjorde himmelen og jordi og havet og alt det som i deim er,
And they, having heard [it], lifted up [their] voice with one accord to God, and said, Lord, thou art the God who made the heaven and the earth and the sea, and all that is in them;
25 du som sagde gjenom din tenar Davids munn: «Kvifor rasa heidningarne og lagde folki fåfengde råd?
who hast said by the mouth of thy servant David, Why have [the] nations raged haughtily and [the] peoples meditated vain things?
26 Kongarne på jordi reiste seg, og hovdingarne samla seg saman imot Herren og imot den han salva.»
The kings of the earth were there, and the rulers were gathered together against the Lord and against his Christ.
27 Ja, i sanning, i denne byen slo dei seg saman mot din heilage tenar Jesus, som du salva, både Herodes og Pontius Pilatus med heidningarne og Israels folk,
For in truth against thy holy servant Jesus, whom thou hadst anointed, both Herod and Pontius Pilate, with [the] nations, and peoples of Israel, have been gathered together in this city
28 til å gjera det som di hand og di råd fyreåt hadde fastsett skulde hendast.
to do whatever thy hand and thy counsel had determined before should come to pass.
29 Og no, Herre! sjå til deira trugsmål, og gjev dine tenarar å tala ditt ord med alt frimod,
And now, Lord, look upon their threatenings, and give to thy bondmen with all boldness to speak thy word,
30 med di du retter ut di hand til lækjing og teikn og under ved din heilage tenar Jesu namn!»
in that thou stretchest out thy hand to heal, and that signs and wonders take place through the name of thy holy servant Jesus.
31 Og då dei hadde bede, skalv romet der dei var samankomne, og alle vart fyllte med den Heilage Ande, og dei tala Guds ord med frimod.
And when they had prayed, the place in which they were assembled shook, and they were all filled with the Holy Spirit, and spoke the word of God with boldness.
32 Men heile mengdi av dei truande hadde eitt hjarta og ei sjæl. Og ikkje ein sagde at noko av hans gods var hans eige; men dei hadde alle ting til sameiga.
And the heart and soul of the multitude of those that had believed were one, and not one said that anything of what he possessed was his own, but all things were common to them;
33 Og med stor kraft bar apostlarne vitne um Herren Jesu uppstoda, og stor nåde var yver deim alle.
and with great power did the apostles give witness of the resurrection of the Lord Jesus, and great grace was upon them all.
34 For det var ikkje heller nokon trengande millom deim; for so mange som åtte jord eller hus, selde deim og bar fram pengeverdet for det som dei hadde selt,
For neither was there any one in want among them; for as many as were owners of lands or houses, selling them, brought the price of what was sold
35 og lagde det for føterne på apostlarne; og det vart utskift til kvar, etter som nokon hadde trong til.
and laid it at the feet of the apostles; and distribution was made to each according as any one might have need.
36 Men Josef, som apostlarne hadde kalla med tilnamn Barnabas, det tyder: påminnaren, ein levit, ætta frå Kypern,
And Joseph, who had been surnamed Barnabas by the apostles (which is, being interpreted, Son of consolation), a Levite, Cyprian by birth,
37 som åtte ein åker, selde honom og bar pengarne fram og lagde deim for føterne på apostlarne.
being possessed of land, having sold [it], brought the money and laid it at the feet of the apostles.
