Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gjekk saman upp i templet i bønetimen, den niande timen.
One day, as Peter and John were going up into the Temple Courts for the three o’clock Prayers,
2 Og ein mann som var vanfør frå mors liv, vart boren fram; og dei sette honom kvar dag ved den tempeldøri som er kalla den fagre, so han kunde beda um sælebotsgåva av deim som gjekk inn i templet.
a man, who had been lame from his birth, was being carried by. This man used to be set down every day at the gate of the Temple called “the Beautiful Gate,” to beg of those who went in.
3 Då han såg Peter og Johannes, som vilde ganga inn i templet, bad han um å få ei sælebotsgåva.
Seeing Peter and John on the point of entering, he asked them to give him something.
4 Men Peter feste augo på honom, saman med Johannes, og sagde: «Sjå på oss!»
Peter fixed his eyes on him, and so did John, and then Peter said, ‘Look at us.’
5 Han stirde på deim og venta å få noko av deim.
The man was all attention, expecting to get something from them;
6 Men Peter sagde: «Sylv og gull hev eg ikkje; men det eg hev, det gjev eg deg: i nasaræaren Jesu Kristi namn statt upp og gakk!»
but Peter added, ‘I have no gold or silver, but I give you what I have. In the name of Jesus Christ of Nazareth, get up and walk.’
7 So greip han honom ved høgre handi og reiste honom upp.
Grasping the lame man by the right hand, Peter lifted him up. Instantly the man’s feet and ankles became strong,
8 Men straks vart føterne hans og oklo sterke, og han sprang upp og stod og gjekk ikring; og han gjekk med deim inn i templet, gjekk ikring der og sprang og lova Gud.
and, leaping up, he stood and began to walk about, and then went with them into the Temple Courts, walking, and leaping, and praising God.
9 Og alt folket såg honom ganga ikring og lova Gud;
All the people saw him walking about and praising God;
10 Og dei kjende honom, at det var han som hadde sete etter sælebotsgåva ved den fagre tempeldøri. Og dei vart fulle av undring og rædsla yver det som hadde hendt med honom.
and, when they recognised him as the man who used to sit begging at the Beautiful Gate of the Temple, they were utterly astonished and amazed at what had happened to him.
11 Med han heldt seg til Peter og Johannes, strøymde alt folket saman um deim i den sulehalli som er kalla Salomons, og dei var forstøkte.
While the man still clung to Peter and John, the people all quickly gathered round them in the Colonnade named after Solomon, in the greatest astonishment.
12 Då Peter det såg, svara han folket: «Israelitiske menner, kvi undrast de på dette, eller kvi stirer de so på oss, som um me av vår eigi magt eller gudlegdom hadde gjort at han kann ganga?
On seeing this, Peter said to the people, ‘People of Israel, why are you surprised at this? And why do you stare at us, as though we, by any power or piety of our own, had enabled this man to walk?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, vår fedregud, hev herleggjort sin tenar Jesus, han som de sveik og forneitta for Pilatus, då han dømde at han skulde verta fri.
The God of Abraham, Isaac, and Jacob, the God of our ancestors, has done honour to his servant Jesus – him whom you gave up and disowned before Pilate, when he had decided to set him free.
14 Men de forneitta den heilage og rettferdige, og bad um at ein mordar måtte verta dykk unnt.
You, I say, disowned the holy and righteous one, and asked for the release of a murderer!
15 Men livsens hovding slo de i hel, han som Gud reiste upp frå dei daude, som me er vitne til.
The guide to life you put to death! But God raised him from the dead – and of that we are ourselves witnesses.
16 Og ved trui på hans namn hev hans namn styrkt denne mannen, som de ser og kjenner; og trui som er verka ved honom, gav denne mannen hans fulle helsa for augo på dykk alle.
And it is by faith in the name of Jesus, that this man, whom you all see and know, has – by his name – been made strong. Yes, it is the faith inspired by Jesus that has made this complete cure of the man, before the eyes of you all.
17 Og no, brør, eg veit at de hev gjort det i vankunna, liksom og rådsherrarne dykkar.
And yet, my friends, I know that you acted as you did from ignorance, and your rulers also.
18 Men Gud uppfylte soleis det som han fyreåt sagde gjenom munnen til alle sine profetar, at hans Messias skulde lida.
But it was in this way that God fulfilled all that he had long ago foretold, as to the sufferings of his Christ, by the lips of all the prophets.
19 So gjer då bot og vend um, so synderne dykkar må verta utstrokne, so at hugsvalings tider kann koma frå Herrens åsyn,
Therefore, repent and turn so that your sins may be wiped away; so that happier times may come from the Lord himself,
20 og han kann senda den Messias som er utkåra åt dykk, Jesus,
and so that he may send you, in Jesus, your long-appointed Christ.
21 han som himmelen skal hysa til tidi for atterreisingi av alle ting, som Gud hev tala um gjenom munnen til sine heilage profetar frå gamle dagar. (aiōn g165)
But heaven must be his home, until the days of the Universal Restoration, of which God has spoken by the lips of his holy prophets from the very first. (aiōn g165)
22 For Moses hev sagt: «Herren, dykkar Gud, skal reisa upp åt dykk ein profet av dykkar brør liksom eg; honom skal de høyra i alt det som han talar til dykk.
Moses himself said – “The Lord your God will raise up from among yourselves a prophet, as he raised me. To him you will listen whenever he speaks to you.
23 Og det skal bera so til, at kvar den sjæl som ikkje høyrer den profeten, skal verta utrudd or folket.»
And it will be that should anyone among the people not listen to that prophet, he will be utterly destroyed.”
24 Men ogso alle profetarne frå Samuel og sidan, so mange som hev tala, dei hev og forkynt um desse dagarne.
Yes, and all the prophets from Samuel onwards, and all their successors who had a message to deliver, told of these days.
25 De er born åt profetarne og åt den pakti som Gud gjorde med våre feder, då han sagde til Abraham: «Og i di ætt skal alle ætter på jordi velsignast.»
You yourselves are the heirs of the prophets, and heirs, too, of the covenant which God made with your ancestors, when he said to Abraham – “In your descendants will all the nations of the earth be blessed.”
26 De var dei fyrste som Gud sende tenaren sin til, då han let honom koma fram for at han skulde velsigna dykk, med di kvar av dykk vender seg frå sin vondskap.»
For you, first, God raised up his servant, and sent him to bless you, by turning each one of you from his wicked ways.’
