Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gjekk saman upp i templet i bønetimen, den niande timen.
One day Peter and John were going up together for the hour of prayer, at three in the afternoon,
2 Og ein mann som var vanfør frå mors liv, vart boren fram; og dei sette honom kvar dag ved den tempeldøri som er kalla den fagre, so han kunde beda um sælebotsgåva av deim som gjekk inn i templet.
when a man lame from his birth was carried along, who was wont to be laid each day near the gate of the Temple called the Beautiful Gate, to ask alms of those who were going into the Temple.
3 Då han såg Peter og Johannes, som vilde ganga inn i templet, bad han um å få ei sælebotsgåva.
When he saw Peter and John about to go into the Temple, he kept asking them for alms;
4 Men Peter feste augo på honom, saman med Johannes, og sagde: «Sjå på oss!»
Peter fixed his eyes upon him, as did John, and said, "Look at us."
5 Han stirde på deim og venta å få noko av deim.
So he waited, expecting to get something from them. Then Peter said.
6 Men Peter sagde: «Sylv og gull hev eg ikkje; men det eg hev, det gjev eg deg: i nasaræaren Jesu Kristi namn statt upp og gakk!»
"I have neither silver nor gold, but what I do have, this I am going to give to you; in the name of Jesus Christ, the Nazarene, walk!"
7 So greip han honom ved høgre handi og reiste honom upp.
Then taking his right hand he lifted him up. Instantly his feet and ankle-bones were strengthened;
8 Men straks vart føterne hans og oklo sterke, og han sprang upp og stod og gjekk ikring; og han gjekk med deim inn i templet, gjekk ikring der og sprang og lova Gud.
and leaping forth he stood on his feet, and began to walk, and went with them into the Temple, walking, and leaping, and praising God.
9 Og alt folket såg honom ganga ikring og lova Gud;
When all the people saw him walking and praising God,
10 Og dei kjende honom, at det var han som hadde sete etter sælebotsgåva ved den fagre tempeldøri. Og dei vart fulle av undring og rædsla yver det som hadde hendt med honom.
and recognized that this was the man who used to sit and beg at the Beautiful Gate of the Temple, they were filled with awe and amazement at what had happened to him.
11 Med han heldt seg til Peter og Johannes, strøymde alt folket saman um deim i den sulehalli som er kalla Salomons, og dei var forstøkte.
While he was clinging to Peter and John, all the people crowded awe- struck around them, in what was known as Solomon’s Portico.
12 Då Peter det såg, svara han folket: «Israelitiske menner, kvi undrast de på dette, eller kvi stirer de so på oss, som um me av vår eigi magt eller gudlegdom hadde gjort at han kann ganga?
When he saw this, Peter said to the people. "Men of Israel, why are you wondering at this? Why do you stare at us, as if by our own power or piety we had made this man to walk?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, vår fedregud, hev herleggjort sin tenar Jesus, han som de sveik og forneitta for Pilatus, då han dømde at han skulde verta fri.
"The God of Abram, Isaac, and Jacob, the God of our fathers, has glorified his Servant Jesus, whom you betrayed and disowned before Pilate, when he had decided to let him go;
14 Men de forneitta den heilage og rettferdige, og bad um at ein mordar måtte verta dykk unnt.
"but you disowned the holy and righteous One, and asked as a favor the release of a murderer.
15 Men livsens hovding slo de i hel, han som Gud reiste upp frå dei daude, som me er vitne til.
"The Pioneer of Life you put to death. But God has raised him from the dead, and we are witnesses of that fact.
16 Og ved trui på hans namn hev hans namn styrkt denne mannen, som de ser og kjenner; og trui som er verka ved honom, gav denne mannen hans fulle helsa for augo på dykk alle.
"And his name, on the ground of faith in his name, has made strong this man, whom you now see and know; yes, the faith that is through him has made this man sound and strong again, in the presence of you all.
17 Og no, brør, eg veit at de hev gjort det i vankunna, liksom og rådsherrarne dykkar.
"And now, brothers, I know that you did it in ignorance, as did also your rulers.
18 Men Gud uppfylte soleis det som han fyreåt sagde gjenom munnen til alle sine profetar, at hans Messias skulde lida.
"But God has thus fulfilled what he foretold by the mouth of all the prophets, that his Christ should suffer.
19 So gjer då bot og vend um, so synderne dykkar må verta utstrokne, so at hugsvalings tider kann koma frå Herrens åsyn,
"Repent then! and reform, from the blotting out of your sins, so that there may come times of refreshing from the presence of the Lord;
20 og han kann senda den Messias som er utkåra åt dykk, Jesus,
"and that he may send Jesus, your appointed Messiah,
21 han som himmelen skal hysa til tidi for atterreisingi av alle ting, som Gud hev tala um gjenom munnen til sine heilage profetar frå gamle dagar. (aiōn g165)
"whom the heavens must receive until the time of restoration of all things. "God spoke of this ages ago, through the mouth of his holy prophets. (aiōn g165)
22 For Moses hev sagt: «Herren, dykkar Gud, skal reisa upp åt dykk ein profet av dykkar brør liksom eg; honom skal de høyra i alt det som han talar til dykk.
"Moses, for example, said. "The Lord your God will raise up a Prophet for you from among your brothers, as he raised up me; you must listen to whatever he may tell you;
23 Og det skal bera so til, at kvar den sjæl som ikkje høyrer den profeten, skal verta utrudd or folket.»
"and it shall be that every soul who will not listen to that Prophet shall be utterly destroyed from among the people.
24 Men ogso alle profetarne frå Samuel og sidan, so mange som hev tala, dei hev og forkynt um desse dagarne.
"Yes, and all the prophets from Samuel and his successors, all that have spoken, have also told of those days.
25 De er born åt profetarne og åt den pakti som Gud gjorde med våre feder, då han sagde til Abraham: «Og i di ætt skal alle ætter på jordi velsignast.»
"You are the sons of the prophets, and of the covenant which God made with your fathers, saying to Abraham, "And in thy seed shall all the families of the earth be blessed.
26 De var dei fyrste som Gud sende tenaren sin til, då han let honom koma fram for at han skulde velsigna dykk, med di kvar av dykk vender seg frå sin vondskap.»
"It was for you first that God raised up his Servant, and sent him to bless you in turning every one of you away from your wicked ways."
