Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gjekk saman upp i templet i bønetimen, den niande timen.
Now, about that time, Peter and John went up to the temple, at the hour of prayer, being the ninth hour.
2 Og ein mann som var vanfør frå mors liv, vart boren fram; og dei sette honom kvar dag ved den tempeldøri som er kalla den fagre, so han kunde beda um sælebotsgåva av deim som gjekk inn i templet.
And a certain man, who had been lame from his birth, was carried, whom they laid daily at the gate of the temple, which is called Beautiful, to ask alms of those that entered into the temple;
3 Då han såg Peter og Johannes, som vilde ganga inn i templet, bad han um å få ei sælebotsgåva.
who seeing Peter and John about to go into the temple, begged to receive alms.
4 Men Peter feste augo på honom, saman med Johannes, og sagde: «Sjå på oss!»
But Peter, with John, looking steadfastly upon him, said, Look on us.
5 Han stirde på deim og venta å få noko av deim.
And he fixed his eyes upon them, expecting to receive something from them.
6 Men Peter sagde: «Sylv og gull hev eg ikkje; men det eg hev, det gjev eg deg: i nasaræaren Jesu Kristi namn statt upp og gakk!»
But Peter said, Silver and gold I have none, but what I have I give you: in the name of Jesus Christ, the Nazarene, rise up and walk.
7 So greip han honom ved høgre handi og reiste honom upp.
And, taking him by the right hand, he raised him up: and immediately his feet and ankle bones were strengthened.
8 Men straks vart føterne hans og oklo sterke, og han sprang upp og stod og gjekk ikring; og han gjekk med deim inn i templet, gjekk ikring der og sprang og lova Gud.
And leaping up, he stood, and walked about, and entered with them into the temple, walking, and leaping, and praising God.
9 Og alt folket såg honom ganga ikring og lova Gud;
And all the people saw him walking, and praising God;
10 Og dei kjende honom, at det var han som hadde sete etter sælebotsgåva ved den fagre tempeldøri. Og dei vart fulle av undring og rædsla yver det som hadde hendt med honom.
and they knew him to be the same person who sat for alms at the Beautiful gate of the temple, and were filled with wonder and amazement at that which had happened to him.
11 Med han heldt seg til Peter og Johannes, strøymde alt folket saman um deim i den sulehalli som er kalla Salomons, og dei var forstøkte.
And while he kept fast hold of Peter and John, all the people ran together to them, exceedingly astonished, in the portico called Solomon's.
12 Då Peter det såg, svara han folket: «Israelitiske menner, kvi undrast de på dette, eller kvi stirer de so på oss, som um me av vår eigi magt eller gudlegdom hadde gjort at han kann ganga?
And Peter, seeing this, answered the people, Israelites, why do you wonder at this? or why do you fix your eyes on us, as if by our own power, or piety, we had made this man to walk?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, vår fedregud, hev herleggjort sin tenar Jesus, han som de sveik og forneitta for Pilatus, då han dømde at han skulde verta fri.
The God of Abraham, and of Isaac, and of Jacob, the God of our fathers, has glorified his Son Jesus, whom you delivered up, and rejected in the presence of Pilate, when he was desirous to release him:
14 Men de forneitta den heilage og rettferdige, og bad um at ein mordar måtte verta dykk unnt.
but you rejected the Holy and Righteous One, and desired a murderer to be granted to you;
15 Men livsens hovding slo de i hel, han som Gud reiste upp frå dei daude, som me er vitne til.
and killed the Prince of Life, whom God has raised from the dead, of which we are witnesses;
16 Og ved trui på hans namn hev hans namn styrkt denne mannen, som de ser og kjenner; og trui som er verka ved honom, gav denne mannen hans fulle helsa for augo på dykk alle.
and his name, through faith in his name, has made this man strong, whom ye see and know; yes, the faith which is by him, has given him this perfect soundness, in the presence of you all.
17 Og no, brør, eg veit at de hev gjort det i vankunna, liksom og rådsherrarne dykkar.
And now, brethren, I know that through ignorance you did it, as did also your rulers;
18 Men Gud uppfylte soleis det som han fyreåt sagde gjenom munnen til alle sine profetar, at hans Messias skulde lida.
but those things which God foretold, by the mouth of all his prophets, that the Messiah should suffer, he has thus fulfilled.
19 So gjer då bot og vend um, so synderne dykkar må verta utstrokne, so at hugsvalings tider kann koma frå Herrens åsyn,
Reform, therefore, and return to God, that so your sins may be blotted out; that seasons of refreshment may come from the presence of the Lord,
20 og han kann senda den Messias som er utkåra åt dykk, Jesus,
and that he may send Jesus Christ, who was before designed for you:
21 han som himmelen skal hysa til tidi for atterreisingi av alle ting, som Gud hev tala um gjenom munnen til sine heilage profetar frå gamle dagar. (aiōn g165)
whom, indeed, heaven must retain till the time of the accomplishment of all things, which God has spoken by the mouth of all his holy prophets, from the beginning of time. (aiōn g165)
22 For Moses hev sagt: «Herren, dykkar Gud, skal reisa upp åt dykk ein profet av dykkar brør liksom eg; honom skal de høyra i alt det som han talar til dykk.
Moses truly said, to the fathers, "A prophet like me shall the Lord your God raise up for you, from among your brethren; him shall you obey in all things, whatsoever he shall say to you:
23 Og det skal bera so til, at kvar den sjæl som ikkje høyrer den profeten, skal verta utrudd or folket.»
and it shall come to pass, that every soul who will not obey that prophet, shall be cut off from among the people."
24 Men ogso alle profetarne frå Samuel og sidan, so mange som hev tala, dei hev og forkynt um desse dagarne.
Yes, and all the prophets from Samuel, and those that succeeded, as many as have spoken, have also foretold these days.
25 De er born åt profetarne og åt den pakti som Gud gjorde med våre feder, då han sagde til Abraham: «Og i di ætt skal alle ætter på jordi velsignast.»
You are the children of the prophets, and of the institution which God instituted with our fathers, saying to Abraham, "And in your see shall all the families of the earth be blessed."
26 De var dei fyrste som Gud sende tenaren sin til, då han let honom koma fram for at han skulde velsigna dykk, med di kvar av dykk vender seg frå sin vondskap.»
To you, first, God, having raised up his Son, has sent him to bless you; in turning every one of you, from your iniquities.
