Apostlenes-gjerninge 3
1 Men Peter og Johannes gjekk saman upp i templet i bønetimen, den niande timen.
Now Peter and John went up to the temple at the ninth hour of prayer.
2 Og ein mann som var vanfør frå mors liv, vart boren fram; og dei sette honom kvar dag ved den tempeldøri som er kalla den fagre, so han kunde beda um sælebotsgåva av deim som gjekk inn i templet.
And a certain man, who was lame from his mother’s womb, was being carried in. They would lay him every day at the gate of the temple, which is called the Beautiful, so that he might request alms from those entering into the temple.
3 Då han såg Peter og Johannes, som vilde ganga inn i templet, bad han um å få ei sælebotsgåva.
And this man, when he had seen Peter and John beginning to enter the temple, was begging, so that he might receive alms.
4 Men Peter feste augo på honom, saman med Johannes, og sagde: «Sjå på oss!»
Then Peter and John, gazing at him, said, “Look at us.”
5 Han stirde på deim og venta å få noko av deim.
And he looked intently at them, hoping that he might receive something from them.
6 Men Peter sagde: «Sylv og gull hev eg ikkje; men det eg hev, det gjev eg deg: i nasaræaren Jesu Kristi namn statt upp og gakk!»
But Peter said: “Silver and gold is not mine. But what I have, I give to you. In the name of Jesus Christ the Nazarene, rise up and walk.”
7 So greip han honom ved høgre handi og reiste honom upp.
And taking him by the right hand, he lifted him up. And immediately his legs and feet were strengthened.
8 Men straks vart føterne hans og oklo sterke, og han sprang upp og stod og gjekk ikring; og han gjekk med deim inn i templet, gjekk ikring der og sprang og lova Gud.
And leaping up, he stood and walked around. And he entered with them into the temple, walking and leaping and praising God.
9 Og alt folket såg honom ganga ikring og lova Gud;
And all the people saw him walking and praising God.
10 Og dei kjende honom, at det var han som hadde sete etter sælebotsgåva ved den fagre tempeldøri. Og dei vart fulle av undring og rædsla yver det som hadde hendt med honom.
And they recognized him, that he was the same one who was sitting for alms at the Beautiful Gate of the temple. And they were filled with awe and amazement at what had happened to him.
11 Med han heldt seg til Peter og Johannes, strøymde alt folket saman um deim i den sulehalli som er kalla Salomons, og dei var forstøkte.
Then, as he held on to Peter and John, all the people ran to them at the portico, which is called Solomon’s, in astonishment.
12 Då Peter det såg, svara han folket: «Israelitiske menner, kvi undrast de på dette, eller kvi stirer de so på oss, som um me av vår eigi magt eller gudlegdom hadde gjort at han kann ganga?
But Peter, seeing this, responded to the people: “Men of Israel, why do you wonder at this? Or why do you stare at us, as if it were by our own strength or power that we caused this man to walk?
13 Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, vår fedregud, hev herleggjort sin tenar Jesus, han som de sveik og forneitta for Pilatus, då han dømde at han skulde verta fri.
The God of Abraham and the God of Isaac and the God of Jacob, the God of our fathers, has glorified his Son Jesus, whom you, indeed, handed over and denied before the face of Pilate, when he was giving judgment to release him.
14 Men de forneitta den heilage og rettferdige, og bad um at ein mordar måtte verta dykk unnt.
Then you denied the Holy and Just One, and petitioned for a murderous man to be given to you.
15 Men livsens hovding slo de i hel, han som Gud reiste upp frå dei daude, som me er vitne til.
Truly, it was the Author of Life whom you put to death, whom God raised from the dead, to whom we are witnesses.
16 Og ved trui på hans namn hev hans namn styrkt denne mannen, som de ser og kjenner; og trui som er verka ved honom, gav denne mannen hans fulle helsa for augo på dykk alle.
And by faith in his name, this man, whom you have seen and known, has confirmed his name. And faith through him has given this man complete health in the sight of you all.
17 Og no, brør, eg veit at de hev gjort det i vankunna, liksom og rådsherrarne dykkar.
And now, brothers, I know that you did this through ignorance, just as your leaders also did.
18 Men Gud uppfylte soleis det som han fyreåt sagde gjenom munnen til alle sine profetar, at hans Messias skulde lida.
But in this way God has fulfilled the things that he announced beforehand through the mouth of all the Prophets: that his Christ would suffer.
19 So gjer då bot og vend um, so synderne dykkar må verta utstrokne, so at hugsvalings tider kann koma frå Herrens åsyn,
Therefore, repent and be converted, so that your sins may be wiped away.
20 og han kann senda den Messias som er utkåra åt dykk, Jesus,
And then, when the time of consolation will have arrived from the presence of the Lord, he will send the One who was foretold to you, Jesus Christ,
21 han som himmelen skal hysa til tidi for atterreisingi av alle ting, som Gud hev tala um gjenom munnen til sine heilage profetar frå gamle dagar. (aiōn g165)
whom heaven certainly must take up, until the time of the restoration of all things, which God has spoken of by the mouth of his holy prophets, from ages past. (aiōn g165)
22 For Moses hev sagt: «Herren, dykkar Gud, skal reisa upp åt dykk ein profet av dykkar brør liksom eg; honom skal de høyra i alt det som han talar til dykk.
Indeed, Moses said: ‘For the Lord your God shall raise up a Prophet for you from your brothers, one like me; the same shall you listen to according to everything whatsoever that he shall speak to you.
23 Og det skal bera so til, at kvar den sjæl som ikkje høyrer den profeten, skal verta utrudd or folket.»
And this shall be: every soul who will not listen to that Prophet shall be exterminated from the people.’
24 Men ogso alle profetarne frå Samuel og sidan, so mange som hev tala, dei hev og forkynt um desse dagarne.
And all the prophets who have spoken, from Samuel and thereafter, have announced these days.
25 De er born åt profetarne og åt den pakti som Gud gjorde med våre feder, då han sagde til Abraham: «Og i di ætt skal alle ætter på jordi velsignast.»
You are sons of the prophets and of the testament which God has appointed for our fathers, saying to Abraham: ‘And by your offspring all the families of the earth shall be blessed.’
26 De var dei fyrste som Gud sende tenaren sin til, då han let honom koma fram for at han skulde velsigna dykk, med di kvar av dykk vender seg frå sin vondskap.»
God raised up his Son and sent him first to you, to bless you, so that each one may turn himself away from his wickedness.”
