Apostlenes-gjerninge 28
1 Då me no var berga, fekk me vita at øyi heitte Malta.
And having been saved, we recognized that the island is called Melita.
2 Dei innfødde synte oss uvanleg mannemilda; dei kveikte ein eld og tok seg av oss alle saman, då det tok til å regna og var kaldt.
And the barbarians extended no small philanthropy to us: for, having kindled a fire, they received us all to it, on account of the recent rain and cold.
3 Men då Paulus tok saman ein haug med turrkvist og lagde på elden, kom det for varmen skuld ein orm ut og beit seg fast i handi hans.
And Paul having gathered up a certain bundle of sticks, and placed it on the fire, a viper, having come out from the heat, fastened on his hand.
4 Då dei innfødde såg dyret hanga ved handi hans, sagde dei til kvarandre: «Dette menneskjet er i all vissa ein mordar, som den hemnande rettferd ikkje gjev lov til å liva, endå han er berga frå havet.»
But when the barbarians saw the beast hanging from his hand, they said to one another, Surely this man is a murderer, whom, having been saved from the sea, justice did not permit to live.
5 Han riste dyret av seg inn i elden og hadde ikkje noko mein av det.
Then indeed, having shaken off the beast into the fire, he suffered no injury:
6 Men dei venta at han skulde trutna upp eller brått siga daud ned. Men då dei hadde venta ei lang stund og såg at det ikkje hende honom noko ilt, slo dei um og sagde at han var ein gud.
and they were looking for him to be about to swell up and suddenly fall down dead. But having looked a long time, and seeing nothing out of place come to him, changing their minds, they said that he was a god.
7 Men ikkje langt frå den staden hadde den fyrste mannen på øyi ein gard; mannen heitte Publius, og han tok imot oss og synte oss venleg gjestmildskap i tri dagar.
But in the regions around about that place there were farms belonging to the chief man of the island, by name Publius: who, having received us, entertained us courteously three days.
8 Og det råka so til, at far åt Publius låg hardt sjuk av feber og blodgang. Paulus gjekk inn til honom og bad og lagde henderne på honom og lækte honom.
And it came to pass, that the father of Publius was lying prostrate with fevers and dysentery: to whom Paul having come in, and prayed, laying hands on him, healed him.
9 Og då dette hadde hendt seg, kom og dei andre på øyi som hadde sjukdomar, og dei vart lækte.
And this taking place, the rest also, on the island having diseases, continued to come to him, and be healed;
10 Dei gjorde og stor æra på oss, og då me for derifrå, førde dei um bord slikt som me kunde trenga til.
who also honored us with many honors; and conferred on us, departing, those things appertaining to use.
11 Då tri månader var lidne, for me derifrå på eit skip frå Aleksandria, som hadde lege vinteren yver ved øyi og hadde Tvillingarne til merke.
And after three months we embarked in an Alexandrian ship, having spent the winter in the island, dedicated to the sons of Jupiter.
12 Og me kom inn til Syrakus og vart verande der i tri dagar.
And having disembarked into Syracuse, we remained three days;
13 Derifrå siglde me ikring og kom til Regium; og då det vart sunnanvind dagen etter, kom me på tvo dagar til Puteoli.
thence having come circuitously, we arrived into Rhegium. And after one day there being a south wind, we came the second day to Puteoli,
14 Der fann me brør og vart bedne um å drygja sju dagar hjå deim. Og so kom me til Rom.
where having found brethren, we were entreated to remain with them seven days: and thus we came into Rome.
15 Og då brørne der fekk høyra um oss, gjekk dei ut imot oss til Forum Appii og Tres Tabernæ; då Paulus såg deim, takka han Gud og fekk mod.
And the brethren, hearing the news concerning us, came thence to meet us at the Appian Forum and Three Taverns: whom Paul, seeing, having given thanks to God, took courage.
16 Då me so var komne til Rom, gav hovudsmannen fangarne yver til hovdingen for livvakti. Men Paulus fekk lov til å bu for seg sjølv saman med den hermannen som vakta honom.
And when we came into Rome, it was permitted to Paul to remain to himself with the soldier guarding him.
17 Og då tri dagar var gjengne, hende det seg at Paulus kalla saman dei fyrste menner av jødarne der i byen, og då dei var komne saman, sagde han til deim: «Brør! Eg, som ingen ting hev gjort imot vårt folk eller våre fedre-seder, eg er frå Jerusalem yvergjeven som fange i henderne på romarane.
And it came to pass, after three days, he called together those who were first of the Jews; and they having assembled, he said to them, I, men, brethren, having done nothing against the people, or the customs of our fathers, was committed a prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans;
18 Då dei hadde forhøyrt meg, vilde dei lata meg laus, av di det ikkje var nokor daudssak imot meg.
who judging me, were counseling to release me, because there was nothing worthy of death in me:
19 Men då jødarne sette seg imot det, vart eg nøydd til å skjota saki inn for keisaren, men ikkje som um eg hadde noko klaga mitt folk for.
and the Jews speaking against it, I was compelled to appeal to Caesar, not having anything for which to accuse my nation.
20 For den sak skuld hev eg då kalla dykk hit, so eg kunde få sjå dykk og tala med dykk; for det er for Israels von skuld eg ligg i denne lekkja.»
Then for this cause I have called you, to see you, and talk to you: for on account of the hope of Israel I am bound with this chain.
21 Dei sagde til honom: «Me hev ikkje fenge noko brev um deg frå Judæa, og ikkje hev nokon av brørne heller kome hit og fortalt eller sagt noko vondt um deg.
And they said to him, Neither have we received letters from Judea concerning you, neither has any one of the brethren coming, proclaimed or spoken anything evil concerning you.
22 Men me finn det rett at du let oss høyra dine tankar; for um denne serflokken er det oss kunnigt at han vert motsagd alle stader.»
But we desire to hear from you what you think: for indeed concerning this sect, it is known to us that it is everywhere spoken against.
23 Då dei hadde fastsett ein dag for honom, kom det ein større flokk til honom der han budde; og han lagde då ut for deim og vitna um Guds rike og søkte å yvertyda deim um Jesus ut av Mose lov og profetarne, frå tidleg um morgonen til seint på kvelden.
And having appointed a day with him, many came to him into his hired house, to whom witnessing he expounded the kingdom of God, indeed persuading them concerning Jesus, both from the law of Moses, and the prophets, from morning unto evening.
24 Og nokre vart yvertydde ved det han sagde, men andre var vantruande.
And some of them indeed believed the things spoken, but others continued to doubt;
25 Dei gjekk frå kvarandre i usemja då Paulus hadde sagt det eine ordet: «Retteleg tala den Heilage Ande til dykkar feder ved profeten Jesaja,
and they being disharmonious to one another, dispersed, Paul saying one word, that truly the Holy Ghost spoke through the prophet Isaiah to your fathers, saying,
26 då han sagde: «Gakk til dette folket og seg: «De skal høyra og høyra og ikkje skyna, og sjå og sjå og ikkje skilja,
Go to this people, and say, By hearing ye shall hear, and may not understand; and seeing you shall see, and may not perceive:
27 for hjarta i dette folket hev vorte hardt, og dei er tunghøyrde på øyro, og dei let att augo sine, so dei ikkje skal sjå med augo og høyra med øyro og skyna med hjarta og venda um, so eg kunde få lækja deim.»»
for the heart of this people is waxed gross, and they heard with their ears heavily, and closed their eyes; lest they may see with their eyes, and hear with their ears, and understand with their heart, and turn, and I shall heal them.
28 So vere det då kunnigt for dykk, at denne Guds frelsa er send til heidningarne; hjå deim skal ho og finna øyra.»
Therefore let it be known unto you, that this salvation of God is sent to the Gentiles, and they will hear.
29 Og då han hadde sagt dette, gjekk jødarne burt og hadde eit kvast ordskifte seg imillom.
30 Han vart då verande heile tvo år i det herbyrget som han hadde leigt seg, og tok imot alle som kom til honom,
And he spent a whole biennium in his own hired house, and received all those coming to him,
31 og han forkynte Guds rike og lærde um Herren Jesus med alt frimod og utan hinder.
preaching the kingdom of God, and teaching those things concerning the Lord Jesus, with all boldness, uninterruptedly.
