Apostlenes-gjerninge 27
1 Då det no var avgjort at me skulde sigla av stad til Italia, gav dei både Paulus og nokre andre fangar yver til ein hovudsmann med namnet Julius ved den keisarlege herflokken.
ଜଲପଥେନାସ୍ମାକମ୍ ଇତୋଲିଯାଦେଶଂ ପ୍ରତି ଯାତ୍ରାଯାଂ ନିଶ୍ଚିତାଯାଂ ସତ୍ୟାଂ ତେ ଯୂଲିଯନାମ୍ନୋ ମହାରାଜସ୍ୟ ସଂଘାତାନ୍ତର୍ଗତସ୍ୟ ସେନାପତେଃ ସମୀପେ ପୌଲଂ ତଦନ୍ୟାନ୍ କତିନଯଜନାଂଶ୍ଚ ସମାର୍ପଯନ୍|
2 Me gjekk då um bord på eit skip frå Adramyttium, som skulde sigla frammed Asialandet, og so lagde me ut; Aristarkus, ein makedonar frå Tessalonika, var med oss.
ୱଯମ୍ ଆଦ୍ରାମୁତ୍ତୀଯଂ ପୋତମେକମ୍ ଆରୁହ୍ୟ ଆଶିଯାଦେଶସ୍ୟ ତଟସମୀପେନ ଯାତୁଂ ମତିଂ କୃତ୍ୱା ଲଙ୍ଗରମ୍ ଉତ୍ଥାପ୍ୟ ପୋତମ୍ ଅମୋଚଯାମ; ମାକିଦନିଯାଦେଶସ୍ଥଥିଷଲନୀକୀନିୱାସ୍ୟାରିସ୍ତାର୍ଖନାମା କଶ୍ଚିଦ୍ ଜନୋଽସ୍ମାଭିଃ ସାର୍ଦ୍ଧମ୍ ଆସୀତ୍|
3 Og den andre dagen for me inn til Sidon, og Julius, som var menneskjekjærleg mot Paulus, let honom få ganga til venerne sine og njota godt av deira omsut.
ପରସ୍ମିନ୍ ଦିୱସେ ଽସ୍ମାଭିଃ ସୀଦୋନ୍ନଗରେ ପୋତେ ଲାଗିତେ ତତ୍ର ଯୂଲିଯଃ ସେନାପତିଃ ପୌଲଂ ପ୍ରତି ସୌଜନ୍ୟଂ ପ୍ରଦର୍ଥ୍ୟ ସାନ୍ତ୍ୱନାର୍ଥଂ ବନ୍ଧୁବାନ୍ଧୱାନ୍ ଉପଯାତୁମ୍ ଅନୁଜଜ୍ଞୌ|
4 Derifrå for me ut og siglde inn under Kypern, av di det var motvind.
ତସ୍ମାତ୍ ପୋତେ ମୋଚିତେ ସତି ସମ୍ମୁଖୱାଯୋଃ ସମ୍ଭୱାଦ୍ ୱଯଂ କୁପ୍ରୋପଦ୍ୱୀପସ୍ୟ ତୀରସମୀପେନ ଗତୱନ୍ତଃ|
5 Og då me hadde siglt yver havet ved Kilikia og Pamfylia, kom me til Myra i Lykia.
କିଲିକିଯାଯାଃ ପାମ୍ଫୂଲିଯାଯାଶ୍ଚ ସମୁଦ୍ରସ୍ୟ ପାରଂ ଗତ୍ୱା ଲୂକିଯାଦେଶାନ୍ତର୍ଗତଂ ମୁରାନଗରମ୍ ଉପାତିଷ୍ଠାମ|
6 Der fann hovudsmannen eit skip frå Aleksandria, som skulde til Italia, og han sette oss um bord i det.
ତତ୍ସ୍ଥାନାଦ୍ ଇତାଲିଯାଦେଶଂ ଗଚ୍ଛତି ଯଃ ସିକନ୍ଦରିଯାନଗରସ୍ୟ ପୋତସ୍ତଂ ତତ୍ର ପ୍ରାପ୍ୟ ଶତସେନାପତିସ୍ତଂ ପୋତମ୍ ଅସ୍ମାନ୍ ଆରୋହଯତ୍|
7 I mange dagar gjekk det no seint med siglingi, og det var med naud me vann fram imot Knidus; då vinden var imot, heldt me inn under Kreta ved Salmone,
ତତଃ ପରଂ ବହୂନି ଦିନାନି ଶନୈଃ ଶନୈଃ ର୍ଗତ୍ୱା କ୍ନୀଦପାର୍ଶ୍ୱୋପସ୍ଥ୍ତିଃ ପୂର୍ୱ୍ୱଂ ପ୍ରତିକୂଲେନ ପୱନେନ ୱଯଂ ସଲ୍ମୋନ୍ୟାଃ ସମ୍ମୁଖମ୍ ଉପସ୍ଥାଯ କ୍ରୀତ୍ୟୁପଦ୍ୱୀପସ୍ୟ ତୀରସମୀପେନ ଗତୱନ୍ତଃ|
8 og det var med naud me vann framum der og kom til ein stad som vert kalla Godhamn, nær ved ein by Lasæa.
କଷ୍ଟେନ ତମୁତ୍ତୀର୍ୟ୍ୟ ଲାସେଯାନଗରସ୍ୟାଧଃ ସୁନ୍ଦରନାମକଂ ଖାତମ୍ ଉପାତିଷ୍ଠାମ|
9 Då lang tid var lidi, og det alt var fårleg å ferdast på sjøen, etter som jamvel fastetidi var ute, vara Paulus deim og sagde:
ଇତ୍ଥଂ ବହୁତିଥଃ କାଲୋ ଯାପିତ ଉପୱାସଦିନଞ୍ଚାତୀତଂ, ତତ୍କାରଣାତ୍ ନୌୱର୍ତ୍ମନି ଭଯଙ୍କରେ ସତି ପୌଲୋ ୱିନଯେନ କଥିତୱାନ୍,
10 «Menner, eg ser at sjøferdi vil vera eit våverk og til stor skade ikkje berre farm og skip, men og for vårt eige liv.»
ହେ ମହେଚ୍ଛା ଅହଂ ନିଶ୍ଚଯଂ ଜାନାମି ଯାତ୍ରାଯାମସ୍ୟାମ୍ ଅସ୍ମାକଂ କ୍ଲେଶା ବହୂନାମପଚଯାଶ୍ଚ ଭୱିଷ୍ୟନ୍ତି, ତେ କେୱଲଂ ପୋତସାମଗ୍ର୍ୟୋରିତି ନହି, କିନ୍ତ୍ୱସ୍ମାକଂ ପ୍ରାଣାନାମପି|
11 Men hovudsmannen hadde betre tru til styrmannen og skiperen enn til det som Paulus sagde.
ତଦା ଶତସେନାପତିଃ ପୌଲୋକ୍ତୱାକ୍ୟତୋପି କର୍ଣଧାରସ୍ୟ ପୋତୱଣିଜଶ୍ଚ ୱାକ୍ୟଂ ବହୁମଂସ୍ତ|
12 Og då hamni var ulagleg til vinterlægje, tok dei fleste den rådi å leggja ut ogso derifrå, um dei skulde kunna vinna fram og taka vinterlægje i Føniks, ei hamn på Kreta, som vender mot sudvest og nordvest.
ତତ୍ ଖାତଂ ଶୀତକାଲେ ୱାସାର୍ହସ୍ଥାନଂ ନ ତସ୍ମାଦ୍ ଅୱାଚୀପ୍ରତୀଚୋର୍ଦିଶୋଃ କ୍ରୀତ୍ୟାଃ ଫୈନୀକିଯଖାତଂ ଯାତୁଂ ଯଦି ଶକ୍ନୁୱନ୍ତସ୍ତର୍ହି ତତ୍ର ଶୀତକାଲଂ ଯାପଯିତୁଂ ପ୍ରାଯେଣ ସର୍ୱ୍ୱେ ମନ୍ତ୍ରଯାମାସୁଃ|
13 Då det no bles ein linn sunnanvind, tenkte dei at dei kunde fullføra si rådgjerd. Dei letta då og heldt tett frammed Kreta.
ତତଃ ପରଂ ଦକ୍ଷିଣୱାଯୁ ର୍ମନ୍ଦଂ ୱହତୀତି ୱିଲୋକ୍ୟ ନିଜାଭିପ୍ରାଯସ୍ୟ ସିଦ୍ଧେଃ ସୁଯୋଗୋ ଭୱତୀତି ବୁଦ୍ଧ୍ୱା ପୋତଂ ମୋଚଯିତ୍ୱା କ୍ରୀତ୍ୟୁପଦ୍ୱୀପସ୍ୟ ତୀରସମୀପେନ ଚଲିତୱନ୍ତଃ|
14 Men ikkje lenge etter kom det ein kvervelstorm som vert kalla eurakylon, og kasta seg mot øyi;
କିନ୍ତ୍ୱଲ୍ପକ୍ଷଣାତ୍ ପରମେୱ ଉରକ୍ଲୁଦୋନ୍ନାମା ପ୍ରତିକୂଲଃ ପ୍ରଚଣ୍ଡୋ ୱାଯୁ ର୍ୱହନ୍ ପୋତେଽଲଗୀତ୍
15 då skipet kom på rek og ikkje kunde halda seg upp mot vinden, gav me det upp og let oss driva.
ତସ୍ୟାଭିମୁଖଂ ଗନ୍ତୁମ୍ ପୋତସ୍ୟାଶକ୍ତତ୍ୱାଦ୍ ୱଯଂ ୱାଯୁନା ସ୍ୱଯଂ ନୀତାଃ|
16 Me gjekk då inn under ei liti øy, som vert kalla Klauda, og det var med naud me fekk berga inn båten;
ଅନନ୍ତରଂ କ୍ଲୌଦୀନାମ୍ନ ଉପଦ୍ୱୀପସ୍ୟ କୂଲସମୀପେନ ପୋତଂ ଗମଯିତ୍ୱା ବହୁନା କଷ୍ଟେନ କ୍ଷୁଦ୍ରନାୱମ୍ ଅରକ୍ଷାମ|
17 då dei hadde fenge honom inn, tok dei til naudhjelp og surra skipet med tog. Og då dei var rædde for å driva ned på Syrten, strika dei seglet og dreiv på den måten.
ତେ ତାମାରୁହ୍ୟ ରଜ୍ଜ୍ଚା ପୋତସ୍ୟାଧୋଭାଗମ୍ ଅବଧ୍ନନ୍ ତଦନନ୍ତରଂ ଚେତ୍ ପୋତୋ ସୈକତେ ଲଗତୀତି ଭଯାଦ୍ ୱାତୱସନାନ୍ୟମୋଚଯନ୍ ତତଃ ପୋତୋ ୱାଯୁନା ଚାଲିତଃ|
18 Då me leid mykje vondt av veret, kasta dei den andre dagen farmen yver bord,
କିନ୍ତୁ କ୍ରମଶୋ ୱାଯୋଃ ପ୍ରବଲତ୍ୱାତ୍ ପୋତୋ ଦୋଲାଯମାନୋଽଭୱତ୍ ପରସ୍ମିନ୍ ଦିୱସେ ପୋତସ୍ଥାନି କତିପଯାନି ଦ୍ରୱ୍ୟାଣି ତୋଯେ ନିକ୍ଷିପ୍ତାନି|
19 og tridje dagen kasta me ut skipsreidskapen med eigne hender.
ତୃତୀଯଦିୱସେ ୱଯଂ ସ୍ୱହସ୍ତୈଃ ପୋତସଜ୍ଜନଦ୍ରୱ୍ୟାଣି ନିକ୍ଷିପ୍ତୱନ୍ତଃ|
20 Sidan korkje sol eller stjernor synte seg på fleire dagar, og veret stod stridt på, var det no reint ute med all von um å verta berga.
ତତୋ ବହୁଦିନାନି ଯାୱତ୍ ସୂର୍ୟ୍ୟନକ୍ଷତ୍ରାଦୀନି ସମାଚ୍ଛନ୍ନାନି ତତୋ ଽତୀୱ ୱାତ୍ୟାଗମାଦ୍ ଅସ୍ମାକଂ ପ୍ରାଣରକ୍ଷାଯାଃ କାପି ପ୍ରତ୍ୟାଶା ନାତିଷ୍ଠତ୍|
21 Og då dei ikkje hadde fenge mat på lenge, steig Paulus fram midt imillom deim og sagde: «Menner, de skulde ha fylgt mi råd og ikkje fare frå Kreta og so sloppe for dette våverket og denne skaden.
ବହୁଦିନେଷୁ ଲୋକୈରନାହାରେଣ ଯାପିତେଷୁ ସର୍ୱ୍ୱେଷାଂ ସାକ୍ଷତ୍ ପୌଲସ୍ତିଷ୍ଠନ୍ ଅକଥଯତ୍, ହେ ମହେଚ୍ଛାଃ କ୍ରୀତ୍ୟୁପଦ୍ୱୀପାତ୍ ପୋତଂ ନ ମୋଚଯିତୁମ୍ ଅହଂ ପୂର୍ୱ୍ୱଂ ଯଦ୍ ଅୱଦଂ ତଦ୍ଗ୍ରହଣଂ ଯୁଷ୍ମାକମ୍ ଉଚିତମ୍ ଆସୀତ୍ ତଥା କୃତେ ଯୁଷ୍ମାକମ୍ ଏଷା ୱିପଦ୍ ଏଷୋଽପଚଯଶ୍ଚ ନାଘଟିଷ୍ୟେତାମ୍|
22 Og no manar eg dykk til å vera ved godt mod; for ikkje ei sjæl av dykk skal forgangast, men berre skipet.
କିନ୍ତୁ ସାମ୍ପ୍ରତଂ ଯୁଷ୍ମାନ୍ ୱିନୀଯ ବ୍ରୱୀମ୍ୟହଂ, ଯୂଯଂ ନ କ୍ଷୁଭ୍ୟତ ଯୁଷ୍ମାକମ୍ ଏକସ୍ୟାପି ପ୍ରାଣିନୋ ହାନି ର୍ନ ଭୱିଷ୍ୟତି, କେୱଲସ୍ୟ ପୋତସ୍ୟ ହାନି ର୍ଭୱିଷ୍ୟତି|
23 For i natt stod det framfyre meg ein engel frå den Gud som eg tilhøyrer, og som eg tener, og han sagde:
ଯତୋ ଯସ୍ୟେଶ୍ୱରସ୍ୟ ଲୋକୋଽହଂ ଯଞ୍ଚାହଂ ପରିଚରାମି ତଦୀଯ ଏକୋ ଦୂତୋ ହ୍ୟୋ ରାତ୍ରୌ ମମାନ୍ତିକେ ତିଷ୍ଠନ୍ କଥିତୱାନ୍,
24 «Ver ikkje rædd, Paulus! du skal stella deg fram for keisaren; og sjå, Gud hev gjeve deg alle deim som siglar med deg.»
ହେ ପୌଲ ମା ଭୈଷୀଃ କୈସରସ୍ୟ ସମ୍ମୁଖେ ତ୍ୱଯୋପସ୍ଥାତୱ୍ୟଂ; ତୱୈତାନ୍ ସଙ୍ଗିନୋ ଲୋକାନ୍ ଈଶ୍ୱରସ୍ତୁଭ୍ୟଂ ଦତ୍ତୱାନ୍|
25 Difor, menner, ver ved godt mod, for eg lit på Gud, at det skal verta so som det er sagt meg.
ଅତଏୱ ହେ ମହେଚ୍ଛା ଯୂଯଂ ସ୍ଥିରମନସୋ ଭୱତ ମହ୍ୟଂ ଯା କଥାକଥି ସାୱଶ୍ୟଂ ଘଟିଷ୍ୟତେ ମମୈତାଦୃଶୀ ୱିଶ୍ୱାସ ଈଶ୍ୱରେ ୱିଦ୍ୟତେ,
26 Men på ei øy skal me stranda.»
କିନ୍ତୁ କସ୍ୟଚିଦ୍ ଉପଦ୍ୱୀପସ୍ୟୋପରି ପତିତୱ୍ୟମ୍ ଅସ୍ମାଭିଃ|
27 Då den fjortande natti kom, og me dreiv ikring i Adriatarhavet, merka sjøfolki ved midnatt at det bar nær til land.
ତତଃ ପରମ୍ ଆଦ୍ରିଯାସମୁଦ୍ରେ ପୋତସ୍ତଥୈୱ ଦୋଲାଯମାନଃ ସନ୍ ଇତସ୍ତତୋ ଗଚ୍ଛନ୍ ଚତୁର୍ଦଶଦିୱସସ୍ୟ ରାତ୍ରେ ର୍ଦ୍ୱିତୀଯପ୍ରହରସମଯେ କସ୍ୟଚିତ୍ ସ୍ଥଲସ୍ୟ ସମୀପମୁପତିଷ୍ଠତୀତି ପୋତୀଯଲୋକା ଅନ୍ୱମନ୍ୟନ୍ତ|
28 Og då dei lodda, fann dei tjuge famnar. Men då dei var komne ei lite stykke derifrå og lodda på nytt, fann dei femtan famnar.
ତତସ୍ତେ ଜଲଂ ପରିମାଯ ତତ୍ର ୱିଂଶତି ର୍ୱ୍ୟାମା ଜଲାନୀତି ଜ୍ଞାତୱନ୍ତଃ| କିଞ୍ଚିଦ୍ଦୂରଂ ଗତ୍ୱା ପୁନରପି ଜଲଂ ପରିମିତୱନ୍ତଃ| ତତ୍ର ପଞ୍ଚଦଶ ୱ୍ୟାମା ଜଲାନି ଦୃଷ୍ଟ୍ୱା
29 Og då dei var rædde for at dei skulde støyta på skjer nokon stad, kasta dei fire anker frå bakstamnen; og dei stunda på at det måtte verta dag.
ଚେତ୍ ପାଷାଣେ ଲଗତୀତି ଭଯାତ୍ ପୋତସ୍ୟ ପଶ୍ଚାଦ୍ଭାଗତଶ୍ଚତୁରୋ ଲଙ୍ଗରାନ୍ ନିକ୍ଷିପ୍ୟ ଦିୱାକରମ୍ ଅପେକ୍ଷ୍ୟ ସର୍ୱ୍ୱେ ସ୍ଥିତୱନ୍ତଃ|
30 Men sjømennerne freista å røma burt frå skipet og sette båten på sjøen og lest vilja føra anker ut frå framstamnen;
କିନ୍ତୁ ପୋତୀଯଲୋକାଃ ପୋତାଗ୍ରଭାଗେ ଲଙ୍ଗରନିକ୍ଷେପଂ ଛଲଂ କୃତ୍ୱା ଜଲଧୌ କ୍ଷୁଦ୍ରନାୱମ୍ ଅୱରୋହ୍ୟ ପଲାଯିତୁମ୍ ଅଚେଷ୍ଟନ୍ତ|
31 då sagde Paulus til hovudsmannen og hermennerne: «Dersom ikkje desse der vert verande um bord på skipet, so kann de ikkje verta berga.»
ତତଃ ପୌଲଃ ସେନାପତଯେ ସୈନ୍ୟଗଣାଯ ଚ କଥିତୱାନ୍, ଏତେ ଯଦି ପୋତମଧ୍ୟେ ନ ତିଷ୍ଠନ୍ତି ତର୍ହି ଯୁଷ୍ମାକଂ ରକ୍ଷଣଂ ନ ଶକ୍ୟଂ|
32 Då hogg hermennerne togi til båten av, og slepte honom ned.
ତଦା ସେନାଗଣୋ ରଜ୍ଜୂନ୍ ଛିତ୍ୱା ନାୱଂ ଜଲେ ପତିତୁମ୍ ଅଦଦାତ୍|
33 Då det so leid mot dag, bad Paulus alle å taka føda, og han sagde: «I dag er det den fjortande dagen som de ventar fastande, og ikkje fær dykk mat.
ପ୍ରଭାତସମଯେ ପୌଲଃ ସର୍ୱ୍ୱାନ୍ ଜନାନ୍ ଭୋଜନାର୍ଥଂ ପ୍ରାର୍ଥ୍ୟ ୱ୍ୟାହରତ୍, ଅଦ୍ୟ ଚତୁର୍ଦଶଦିନାନି ଯାୱଦ୍ ଯୂଯମ୍ ଅପେକ୍ଷମାନା ଅନାହାରାଃ କାଲମ୍ ଅଯାପଯତ କିମପି ନାଭୁଂଗ୍ଧଂ|
34 Difor bed eg dykk å taka føda; dette høyrer med til dykkar berging; for det skal ikkje forkomast eit hår av hovudet på nokon av dykk.»
ଅତୋ ୱିନଯେଽହଂ ଭକ୍ଷ୍ୟଂ ଭୁଜ୍ୟତାଂ ତତୋ ଯୁଷ୍ମାକଂ ମଙ୍ଗଲଂ ଭୱିଷ୍ୟତି, ଯୁଷ୍ମାକଂ କସ୍ୟଚିଜ୍ଜନସ୍ୟ ଶିରସଃ କେଶୈକୋପି ନ ନଂକ୍ଷ୍ୟତି|
35 Då han hadde sagt dette, tok han eit brød og takka Gud for augo på alle, og han braut det og tok til å eta.
ଇତି ୱ୍ୟାହୃତ୍ୟ ପୌଲଂ ପୂପଂ ଗୃହୀତ୍ୱେଶ୍ୱରଂ ଧନ୍ୟଂ ଭାଷମାଣସ୍ତଂ ଭଂକ୍ତ୍ୱା ଭୋକ୍ତୁମ୍ ଆରବ୍ଧୱାନ୍|
36 Då vart dei alle ved godt mod og tok føda, dei og.
ଅନନ୍ତରଂ ସର୍ୱ୍ୱେ ଚ ସୁସ୍ଥିରାଃ ସନ୍ତଃ ଖାଦ୍ୟାନି ପର୍ପ୍ୟଗୃହ୍ଲନ୍|
37 Me var i det heile tvo hundrad og seks og sytti sjæler um bord på skipet.
ଅସ୍ମାକଂ ପୋତେ ଷଟ୍ସପ୍ତତ୍ୟଧିକଶତଦ୍ୱଯଲୋକା ଆସନ୍|
38 Og då dei hadde ete seg mette, letta dei skipet med å kasta matvarorne i sjøen.
ସର୍ୱ୍ୱେଷୁ ଲୋକେଷୁ ଯଥେଷ୍ଟଂ ଭୁକ୍ତୱତ୍ସୁ ପୋତସ୍ଥନ୍ ଗୋଧୂମାନ୍ ଜଲଧୌ ନିକ୍ଷିପ୍ୟ ତୈଃ ପୋତସ୍ୟ ଭାରୋ ଲଘୂକୃତଃ|
39 Då det no vart dag, kjende dei ikkje landet, men dei vart vare ei vik som hadde ei flat strand; der vilde dei setja skipet på land, um det var mogelegt.
ଦିନେ ଜାତେଽପି ସ କୋ ଦେଶ ଇତି ତଦା ନ ପର୍ୟ୍ୟଚୀଯତ; କିନ୍ତୁ ତତ୍ର ସମତଟମ୍ ଏକଂ ଖାତଂ ଦୃଷ୍ଟ୍ୱା ଯଦି ଶକ୍ନୁମସ୍ତର୍ହି ୱଯଂ ତସ୍ୟାଭ୍ୟନ୍ତରଂ ପୋତଂ ଗମଯାମ ଇତି ମତିଂ କୃତ୍ୱା ତେ ଲଙ୍ଗରାନ୍ ଛିତ୍ତ୍ୱା ଜଲଧୌ ତ୍ୟକ୍ତୱନ୍ତଃ|
40 Og dei slepte ankeri og let deim etter i havet, medan dei og løyste togi som dei hadde bunde styri med, og då dei hadde vunde seglet upp for vinden, heldt dei inn imot strandi.
ତଥା କର୍ଣବନ୍ଧନଂ ମୋଚଯିତ୍ୱା ପ୍ରଧାନଂ ୱାତୱସନମ୍ ଉତ୍ତୋଲ୍ୟ ତୀରସମୀପଂ ଗତୱନ୍ତଃ|
41 Men dei dreiv inn på ein grunne med djup sjø på båe sidor, og skipet støytte på; og framstamnen, som sette seg fast, vart standande urørleg, men bakstamnen vart sundslegen av det sterke bårebrotet.
କିନ୍ତୁ ଦ୍ୱଯୋଃ ସମୁଦ୍ରଯୋଃ ସଙ୍ଗମସ୍ଥାନେ ସୈକତୋପରି ପୋତେ ନିକ୍ଷିପ୍ତେ ଽଗ୍ରଭାଗେ ବାଧିତେ ପଶ୍ଚାଦ୍ଭାଗେ ପ୍ରବଲତରଙ୍ଗୋଽଲଗତ୍ ତେନ ପୋତୋ ଭଗ୍ନଃ|
42 No vilde hermennerne drepa fangarne, so ingen skulde symja burt og røma.
ତସ୍ମାଦ୍ ବନ୍ଦଯଶ୍ଚେଦ୍ ବାହୁଭିସ୍ତରନ୍ତଃ ପଲାଯନ୍ତେ ଇତ୍ୟାଶଙ୍କଯା ସେନାଗଣସ୍ତାନ୍ ହନ୍ତୁମ୍ ଅମନ୍ତ୍ରଯତ୍;
43 Men hovudsmannen, som vilde berga Paulus, hindra deim i denne rådi og gav det påbodet at dei som kunde symja, fyrst skulde kasta seg ut og koma i land,
କିନ୍ତୁ ଶତସେନାପତିଃ ପୌଲଂ ରକ୍ଷିତୁଂ ପ୍ରଯତ୍ନଂ କୃତ୍ୱା ତାନ୍ ତଚ୍ଚେଷ୍ଟାଯା ନିୱର୍ତ୍ୟ ଇତ୍ୟାଦିଷ୍ଟୱାନ୍, ଯେ ବାହୁତରଣଂ ଜାନନ୍ତି ତେଽଗ୍ରେ ପ୍ରୋଲ୍ଲମ୍ପ୍ୟ ସମୁଦ୍ରେ ପତିତ୍ୱା ବାହୁଭିସ୍ତୀର୍ତ୍ତ୍ୱା କୂଲଂ ଯାନ୍ତୁ|
44 og so dei andre, sume på bordstubbar, andre på stykke av skipet. Og soleis hende det seg at alle vart berga i land.
ଅପରମ୍ ଅୱଶିଷ୍ଟା ଜନାଃ କାଷ୍ଠଂ ପୋତୀଯଂ ଦ୍ରୱ୍ୟଂ ୱା ଯେନ ଯତ୍ ପ୍ରାପ୍ୟତେ ତଦୱଲମ୍ବ୍ୟ ଯାନ୍ତୁ; ଇତ୍ଥଂ ସର୍ୱ୍ୱେ ଭୂମିଂ ପ୍ରାପ୍ୟ ପ୍ରାଣୈ ର୍ଜୀୱିତାଃ|
