Apostlenes-gjerninge 27
1 Då det no var avgjort at me skulde sigla av stad til Italia, gav dei både Paulus og nokre andre fangar yver til ein hovudsmann med namnet Julius ved den keisarlege herflokken.
But as it was demed hym to schippe into Ytalie, thei bitoken Poul with othere kepers to a centurien, bi name Julius, of the cumpeny of knyytis of the emperoure.
2 Me gjekk då um bord på eit skip frå Adramyttium, som skulde sigla frammed Asialandet, og so lagde me ut; Aristarkus, ein makedonar frå Tessalonika, var med oss.
And we wenten vp in to the schip of Adrymetis, and bigunnen to seile, and weren borun aboute the placis of Asie, while Aristark of Macedonye, Tessalonycence, dwellide stille with vs.
3 Og den andre dagen for me inn til Sidon, og Julius, som var menneskjekjærleg mot Paulus, let honom få ganga til venerne sine og njota godt av deira omsut.
And in the dai suynge, we camen to Sydon; and Julius tretyde curteisli Poul, and suffride to go to frendis, and do his nedis.
4 Derifrå for me ut og siglde inn under Kypern, av di det var motvind.
And whanne we remouede fro thennus, we vndurseiliden to Cipre, for that wyndis weren contrarie.
5 Og då me hadde siglt yver havet ved Kilikia og Pamfylia, kom me til Myra i Lykia.
And we seiliden in the see of Silicie and Pamfilie, and camen to Listris, that is Licie.
6 Der fann hovudsmannen eit skip frå Aleksandria, som skulde til Italia, og han sette oss um bord i det.
And there the centurien foond a schip of Alisaundre, seilinge in to Ytalie, and puttide vs ouer in to it.
7 I mange dagar gjekk det no seint med siglingi, og det var med naud me vann fram imot Knidus; då vinden var imot, heldt me inn under Kreta ved Salmone,
And whanne in many daies we seilden slowli, and vnnethe camen ayens Guydum, for the winde lettide vs, we seiliden to Crete, bisidis Salomona.
8 og det var med naud me vann framum der og kom til ein stad som vert kalla Godhamn, nær ved ein by Lasæa.
And vnnethe we seilden bisidis, and camen into a place, that is clepid of good hauen, to whom the cite Tessala was niy.
9 Då lang tid var lidi, og det alt var fårleg å ferdast på sjøen, etter som jamvel fastetidi var ute, vara Paulus deim og sagde:
And whanne miche time was passid, and whanne seiling thanne was not sikir, for that fasting was passid, Poul coumfortide hem,
10 «Menner, eg ser at sjøferdi vil vera eit våverk og til stor skade ikkje berre farm og skip, men og for vårt eige liv.»
and seide to hem, Men, Y se that seiling bigynneth to be with wrong and myche harm, not oonli of charge and of the schip, but also of oure lyues.
11 Men hovudsmannen hadde betre tru til styrmannen og skiperen enn til det som Paulus sagde.
But the centurien bileuede more to the gouernour, and to the lord of the schip, thanne to these thingis that weren seid of Poul.
12 Og då hamni var ulagleg til vinterlægje, tok dei fleste den rådi å leggja ut ogso derifrå, um dei skulde kunna vinna fram og taka vinterlægje i Føniks, ei hamn på Kreta, som vender mot sudvest og nordvest.
And whanne the hauene was not able to dwelle in wynter, ful many ordeyneden counsel to seile fro thennus, if on ony maner thei miyten come to Fenyce, to dwelle in wynter at the hauene of Crete, which biholdith to Affrik, and to Corum.
13 Då det no bles ein linn sunnanvind, tenkte dei at dei kunde fullføra si rådgjerd. Dei letta då og heldt tett frammed Kreta.
And whanne the south blew, thei gessiden hem to holde purpos; and whanne thei hadden removed fro Asson, thei seiliden to Crete.
14 Men ikkje lenge etter kom det ein kvervelstorm som vert kalla eurakylon, og kasta seg mot øyi;
And not aftir miche, the wynde Tifonyk, that is clepid north eest, was ayens it.
15 då skipet kom på rek og ikkje kunde halda seg upp mot vinden, gav me det upp og let oss driva.
And whanne the schip was rauyschid, and myyte not enforse ayens the wynde, whanne the schip was youun to the blowynges of the wynde, we weren borun with cours into an ile,
16 Me gjekk då inn under ei liti øy, som vert kalla Klauda, og det var med naud me fekk berga inn båten;
that is clepid Canda; and vnethe we miyten gete a litil boot.
17 då dei hadde fenge honom inn, tok dei til naudhjelp og surra skipet med tog. Og då dei var rædde for å driva ned på Syrten, strika dei seglet og dreiv på den måten.
And whanne this was takun vp, thei vsiden helpis, girdinge togidere the schippe; and dredden, lest thei schulden falle into sondi placis. And whanne the vessel was vndur set, so thei weren borun.
18 Då me leid mykje vondt av veret, kasta dei den andre dagen farmen yver bord,
And for we weren throwun with strong tempest, in the dai suynge thei maden casting out.
19 og tridje dagen kasta me ut skipsreidskapen med eigne hender.
And the thridde dai with her hoondis thei castiden awei the instrumentis of the schip.
20 Sidan korkje sol eller stjernor synte seg på fleire dagar, og veret stod stridt på, var det no reint ute med all von um å verta berga.
And whanne the sunne nether the sterris weren seie bi many daies, and tempest not a litil neiyede, now al the hope of oure helthe was don awei.
21 Og då dei ikkje hadde fenge mat på lenge, steig Paulus fram midt imillom deim og sagde: «Menner, de skulde ha fylgt mi råd og ikkje fare frå Kreta og so sloppe for dette våverket og denne skaden.
And whanne myche fasting hadde be, thanne Poul stood in the myddil of hem, and seide, A! men, it bihofte, whanne ye herden me, not to haue take awei the schip fro Crete, and gete this wronge and casting out.
22 Og no manar eg dykk til å vera ved godt mod; for ikkje ei sjæl av dykk skal forgangast, men berre skipet.
And now Y counsel you to be of good coumfort, for los of no persoone of you schal be, outakun of the schip.
23 For i natt stod det framfyre meg ein engel frå den Gud som eg tilhøyrer, og som eg tener, og han sagde:
For an aungel of God, whos Y am, and to whom Y serue, stood niy to me in this niyt, and seide, Poul, drede thou not;
24 «Ver ikkje rædd, Paulus! du skal stella deg fram for keisaren; og sjå, Gud hev gjeve deg alle deim som siglar med deg.»
it bihoueth thee to stonde bifore the emperour. And lo! God hath youun to thee alle that ben in the schip with thee.
25 Difor, menner, ver ved godt mod, for eg lit på Gud, at det skal verta so som det er sagt meg.
For which thing, ye men, be ye of good coumfort; for Y bileue to my God, that so it schal be, as it is seid to me.
26 Men på ei øy skal me stranda.»
And it bihoueth vs to come into sum yle.
27 Då den fjortande natti kom, og me dreiv ikring i Adriatarhavet, merka sjøfolki ved midnatt at det bar nær til land.
But aftirward that in the fourtenthe dai the niyt cam on vs seilinge in the stony see, aboute mydniyt the schipmen supposiden sum cuntre to appere to hem.
28 Og då dei lodda, fann dei tjuge famnar. Men då dei var komne ei lite stykke derifrå og lodda på nytt, fann dei femtan famnar.
And thei kesten doun a plommet, and founden twenti pasis of depnesse. And aftir a litil thei weren departid fro thennus, and foundun fiftene pasis.
29 Og då dei var rædde for at dei skulde støyta på skjer nokon stad, kasta dei fire anker frå bakstamnen; og dei stunda på at det måtte verta dag.
And thei dredden, lest we schulden haue fallun in to scharp placis; and fro the last parti of the schip thei senten foure ankeris, and desiriden that the dai hadde be come.
30 Men sjømennerne freista å røma burt frå skipet og sette båten på sjøen og lest vilja føra anker ut frå framstamnen;
And whanne the schipmen souyten to fle fro the schip, whanne thei hadden sent a litil boot in to the see, vndur colour as thei schulden bigynne to stretche forth the ankeris fro the formere part of the schip,
31 då sagde Paulus til hovudsmannen og hermennerne: «Dersom ikkje desse der vert verande um bord på skipet, so kann de ikkje verta berga.»
Poul seide to the centurien and to the knyytis, But these dwellen in the schip, ye moun not be maad saaf.
32 Då hogg hermennerne togi til båten av, og slepte honom ned.
Thanne knyytis kittiden awei the cordis of the litil boot, and suffriden it to falle awei.
33 Då det so leid mot dag, bad Paulus alle å taka føda, og han sagde: «I dag er det den fjortande dagen som de ventar fastande, og ikkje fær dykk mat.
And whanne the dai was come, Poul preiede alle men to take mete, and seide, The fourtenthe dai this dai ye `abiden, and dwellen fastinge, and taken no thing.
34 Difor bed eg dykk å taka føda; dette høyrer med til dykkar berging; for det skal ikkje forkomast eit hår av hovudet på nokon av dykk.»
Wherfor Y preie you to take mete, for youre helthe; for of noon of you the heer of the heed schal perische.
35 Då han hadde sagt dette, tok han eit brød og takka Gud for augo på alle, og han braut det og tok til å eta.
And whanne he hadde seid these thingis, Poul took breed, and dide thankyngis to God in the siyt of alle men; and whanne he hadde brokun, he bigan to eete.
36 Då vart dei alle ved godt mod og tok føda, dei og.
And alle weren maad of betere coumfort, and thei token mete.
37 Me var i det heile tvo hundrad og seks og sytti sjæler um bord på skipet.
And we weren alle men in the schip, two hundrid seuenti and sexe.
38 Og då dei hadde ete seg mette, letta dei skipet med å kasta matvarorne i sjøen.
And thei weren fillid with mete, and dischargiden the schip, and castiden whete in to the see.
39 Då det no vart dag, kjende dei ikkje landet, men dei vart vare ei vik som hadde ei flat strand; der vilde dei setja skipet på land, um det var mogelegt.
And whanne the dai was comun, thei knewen no lond; and thei bihelden an hauene that hadde a watir bank, in to which thei thouyten, if thei miyten, to bringe vp the schip.
40 Og dei slepte ankeri og let deim etter i havet, medan dei og løyste togi som dei hadde bunde styri med, og då dei hadde vunde seglet upp for vinden, heldt dei inn imot strandi.
And whanne thei hadden take vp the ankeris, thei bitoken hem to the see, and slakiden togidir the ioyntours of gouernails. And with a litil seil lift vp, bi blowyng of the wynde thei wenten to the bank.
41 Men dei dreiv inn på ein grunne med djup sjø på båe sidor, og skipet støytte på; og framstamnen, som sette seg fast, vart standande urørleg, men bakstamnen vart sundslegen av det sterke bårebrotet.
And whanne we felden into a place of grauel gon al aboute with the see, thei hurtliden the schip. And whanne the formere part was fitchid, it dwellide vnmouable, and the last part was brokun of strengthe of the see.
42 No vilde hermennerne drepa fangarne, so ingen skulde symja burt og røma.
And counsel of the kniytis was, to sle men that weren in warde, lest ony schulde ascape, whanne he hadde swymmed out.
43 Men hovudsmannen, som vilde berga Paulus, hindra deim i denne rådi og gav det påbodet at dei som kunde symja, fyrst skulde kasta seg ut og koma i land,
But the centurien wolde kepe Poul, and forbede it to be don. And he comaundide hem that miyte swymme, to go in to the see, and scape, and go out to the loond.
44 og so dei andre, sume på bordstubbar, andre på stykke av skipet. Og soleis hende det seg at alle vart berga i land.
And thei baren summe othere on boordis, summe on tho thingis that weren of the schip. And so it was don, that alle men ascapiden to the lond.
