< Apostlenes-gjerninge 26 >
1 Då sagde Agrippa til Paulus: «Du fær lov til å tala um deg sjølv.» Då rette Paulus handi ut og forsvara seg soleis:
Agripa dijo a Pablo: Se te permite hablar por ti mismo. Entonces extendió su mano y se defendía.
2 «Imot alt det som jødarne klagar meg for, prisar eg meg lukkeleg, kong Agrippa, at eg i dag skal forsvara meg for deg,
Con respecto a todas las cosas de las cuales soy acusado por los judíos, me considero dichoso, rey Agripa, de que hoy me defiendo delante de ti,
3 for du kjenner best til alle sedvanar og spursmål hjå jødarne; difor bed eg deg å høyra på meg med tolmod!
especialmente porque eres un experto en cuanto a las costumbres y controversias entre los judíos. Por lo cual suplico que me escuches con paciencia.
4 Min livnad like frå ungdomen, som eg frå fyrste stund hev ført millom folket mitt og i Jerusalem, kjenner alle jødarne,
Mi manera de vivir, la cual desde el principio de mi juventud se realizó en mi nación y en Jerusalén, fue conocida por todos los judíos
5 då dei fyreåt veit um meg alt frå det fyrste, um dei vil vitna, at eg livde etter det strengaste serlaget i vår gudsdyrking, som farisæar.
quienes saben desde hace mucho tiempo, si quieren testificar, que yo viví como fariseo, según la secta más estricta de nuestra religión.
6 Og no stend eg her og skal verta dømd for von um lovnaden som Gud gav federne,
Ahora, me juzgan por la esperanza en la promesa que Dios dio a nuestros antepasados,
7 den som vårt tolvgreina folk med vedhaldande gudsdyrking natt og dag vonar å nå fram til; for denne von skuld, kong Agrippa, klagar jødar meg!
a la cual esperan llegar nuestras 12 tribus, y sirven con fervor noche y día. Por [esta] esperanza, oh rey, soy acusado por los judíos.
8 Kvi vert det halde for utrulegt millom dykk, at Gud vekkjer upp daude?
¿Por qué se considera increíble entre ustedes que Dios resucita muertos?
9 Eg for min part trudde at eg måtte gjera mykje imot nasaræaren Jesu namn;
Yo ciertamente pensé que era necesario hacer muchas cosas contra el Nombre de Jesús de Nazaret,
10 det gjorde eg og i Jerusalem, og eg kasta mange av dei heilage i fangehus, då eg hadde fenge fullmagt frå øvsteprestarne, og når dei skulde verta ihelslegne, røysta eg med,
lo cual hice en Jerusalén. Recibí autoridad de los principales sacerdotes, encerré en cárceles a muchos de los santos, y cuando eran condenados a muerte, deposité una piedrecita contra ellos.
11 og ikring i alle synagogorne tvinga eg deim tidt med refsing til å spotta, og eg rasa endå meir imot deim og forfylgde deim endå til byarne utanlands.
Muchas veces, locamente enfurecido contra ellos, cuando los castigaba en todas las congregaciones judías, [los] forzaba a blasfemar, [los] perseguía aun hasta en las ciudades extranjeras.
12 Dermed for eg då og til Damaskus med fullmagt og umbod frå øvsteprestarne;
Cuando iba a Damasco en esta actividad, con autorización y completo poder de los principales sacerdotes,
13 og midt på dagen, konge, såg eg på vegen eit ljos, som klårare enn soli stråla frå himmelen ikring meg og fylgjesmennerne mine;
en el camino, oh rey, como a mediodía, vi una Luz del cielo, superior al brillo del sol, que resplandeció alrededor de mí y de mis compañeros.
14 og då me alle fall til jordi, høyrde eg ei røyst som tala til meg og sagde på hebraisk mål: «Saul, Saul, kvi forfylgjer du meg? Det vert hardt for deg å spenna mot brodden.»
Caímos todos a tierra. Oí una voz que me decía en hebreo: ¡Saulo, Saulo! ¿Por qué me persigues? Dura acción te es dar puntapies contra algo puntiagudo.
15 Då sagde eg: «Kven er du, Herre?» Og Herren sagde: «Eg er Jesus, han som du forfylgjer!
Entonces yo pregunté: ¿Quién eres, Señor? Y el Señor respondió: Yo soy Jesús, a Quien tú persigues.
16 Men reis deg upp og statt på føterne dine! For difor synte eg meg for deg, for å kåra deg ut til tenar og vitne både um det som du hev set, og um det som eg vil syna meg med for deg,
Pero levántate. Ponte en pie. Para esto me aparecí a ti: para designarte ministro y testigo de lo que viste y de aquello en lo cual me volveré a aparecer
17 med di eg friar deg ut frå folket og frå heidningarne som eg sender deg til,
a fin de librarte del pueblo [judío] y de los gentiles. Yo te envío a ellos
18 at du skal opna augo deira, so dei kann venda seg frå myrker til ljos og frå Satans magt til Gud, for at dei skal få forlating for synderne og arvlut millom deim som er helga ved trui på meg.»
para que abras sus ojos a fin de que vuelvan de la oscuridad a la Luz, y de la potestad de Satanás a Dios, y de que ellos mismos reciban perdón de pecados y herencia entre los santificados por la fe en Mí.
19 Difor, kong Agrippa, var eg ikkje ulydug mot den himmelske syni,
Por lo cual, oh rey Agripa, no desobedecí a la visión celestial.
20 men forkynte fyrst for folket i Damaskus og so i Jerusalem og i heile Judæaland og for heidningarne, at dei skulde gjera bot og venda um til Gud og gjera gjerningar som høver med umvendingi.
Primero anuncié el cambio de mente a los de Damasco, Jerusalén, toda la región de Judea y a los gentiles: que volvieran a Dios y que hicieran obras dignas del cambio de mente.
21 For desse ting skuld greip nokre jødar meg i templet og freista å taka livet av meg.
Por causa de esto unos judíos, quienes me arrestaron en el Templo, intentaron matarme.
22 So hev eg då fenge hjelp av Gud og stend alt til denne dagen og vitnar både for liten og stor, med di eg ikkje segjer anna enn det som profetarne og Moses hev sagt skulde koma:
Pero con la ayuda de Dios, estoy en pie hasta hoy. Testifico, tanto a pequeño como a grande, sin decir algo aparte de lo que los profetas y Moisés dijeron que sucedería:
23 at Messias skulde lida, at han som fyrstemannen utav uppstoda av daude skulde forkynna ljos for folket og for heidningarne.»
Que el Cristo sería sometido a sufrimiento, sería el primero en resucitar de entre [los] muertos y proclamaría la resurrección tanto al pueblo [judío] como a los gentiles.
24 Men då han forsvara seg so, segjer Festus med høg røyst: «Du er frå vitet, Paulus. Din store lærdom driv deg til vitløysa.»
Cuando él pronunció esto en su defensa, Festo exclamó a gran voz: ¡Estás loco, Pablo! ¡Tu conocimiento superior te vuelve loco!
25 Men han segjer: «Eg er ikkje frå vitet, megtigaste Festus, men talar sanne og umtenkte ord.
Pablo respondió: No estoy loco, excelentísimo Festo. Me expreso con palabras de verdad y cordura.
26 For kongen veit um dette, og til honom talar eg og frimodig; for eg trur ikkje at noko av dette er ukjent for honom; for dette hev ikkje hendt i nokon avkrok.
El rey, ante quien hablo con franqueza, entiende estas cosas. Se que nada de esto se le oculta, puesto que no se hace en secreto.
27 Trur du profetarne, kong Agrippa? Eg veit at du trur!»
¿Crees [tú], rey Agripa, a los profetas? Entiendo que crees.
28 Men Agrippa sagde til Paulus: «Det skil lite på at du fær meg yvertald til å verta ein kristen.»
Entonces Agripa [le] respondió a Pablo: ¡Por poco me persuades a ser cristiano!
29 Då sagde Paulus: «Anten det er lite eller mykje som skal til, vilde eg ynskja til Gud, at ikkje berre du, men og alle dei som høyrer meg i dag, måtte verta slike som eg er, berre utan desse lekkjorne.
Y Pablo contestó: Hablo con Dios para que, por poco o por mucho, no solo tú, sino también todos los que hoy me oyen, sean como yo, excepto estas cadenas.
30 Då reiste kongen seg og landshovdingen og Berenike og dei som sat der med deim;
Se levantaron el rey, Berenice, el gobernador y todos los que estaban con ellos.
31 og dei gjekk i einrom og tala med kvarandre og sagde: «Denne mannen gjer ingen ting som skulde gjera honom skuldig til daude eller lekkjor.»
Cuando se retiraron, hablaban unos con otros: Este hombre nada hizo digno de muerte o prisión.
32 Og Agrippa sagde til Festus: Denne mannen kunde vera laten laus, um han ikkje hadde skote saki si inn for keisaren.»
Agripa le dijo a Festo: Este hombre podría ser libertado si no hubiera apelado a César.