Apostlenes-gjerninge 26
1 Då sagde Agrippa til Paulus: «Du fær lov til å tala um deg sjølv.» Då rette Paulus handi ut og forsvara seg soleis:
Agrippa said to Paul, “You may speak for yourself.” Then Paul stretched out his hand, and made his defence.
2 «Imot alt det som jødarne klagar meg for, prisar eg meg lukkeleg, kong Agrippa, at eg i dag skal forsvara meg for deg,
“I think myself happy, King Agrippa, that I am to make my defence before you today concerning all the things that I am accused by the Jews,
3 for du kjenner best til alle sedvanar og spursmål hjå jødarne; difor bed eg deg å høyra på meg med tolmod!
especially because you are expert in all customs and questions which are amongst the Jews. Therefore I beg you to hear me patiently.
4 Min livnad like frå ungdomen, som eg frå fyrste stund hev ført millom folket mitt og i Jerusalem, kjenner alle jødarne,
“Indeed, all the Jews know my way of life from my youth up, which was from the beginning amongst my own nation and at Jerusalem;
5 då dei fyreåt veit um meg alt frå det fyrste, um dei vil vitna, at eg livde etter det strengaste serlaget i vår gudsdyrking, som farisæar.
having known me from the first, if they are willing to testify, that after the strictest sect of our religion I lived a Pharisee.
6 Og no stend eg her og skal verta dømd for von um lovnaden som Gud gav federne,
Now I stand here to be judged for the hope of the promise made by God to our fathers,
7 den som vårt tolvgreina folk med vedhaldande gudsdyrking natt og dag vonar å nå fram til; for denne von skuld, kong Agrippa, klagar jødar meg!
which our twelve tribes, earnestly serving night and day, hope to attain. Concerning this hope I am accused by the Jews, King Agrippa!
8 Kvi vert det halde for utrulegt millom dykk, at Gud vekkjer upp daude?
Why is it judged incredible with you if God does raise the dead?
9 Eg for min part trudde at eg måtte gjera mykje imot nasaræaren Jesu namn;
“I myself most certainly thought that I ought to do many things contrary to the name of Jesus of Nazareth.
10 det gjorde eg og i Jerusalem, og eg kasta mange av dei heilage i fangehus, då eg hadde fenge fullmagt frå øvsteprestarne, og når dei skulde verta ihelslegne, røysta eg med,
I also did this in Jerusalem. I both shut up many of the saints in prisons, having received authority from the chief priests; and when they were put to death I gave my vote against them.
11 og ikring i alle synagogorne tvinga eg deim tidt med refsing til å spotta, og eg rasa endå meir imot deim og forfylgde deim endå til byarne utanlands.
Punishing them often in all the synagogues, I tried to make them blaspheme. Being exceedingly enraged against them, I persecuted them even to foreign cities.
12 Dermed for eg då og til Damaskus med fullmagt og umbod frå øvsteprestarne;
“Whereupon as I travelled to Damascus with the authority and commission from the chief priests,
13 og midt på dagen, konge, såg eg på vegen eit ljos, som klårare enn soli stråla frå himmelen ikring meg og fylgjesmennerne mine;
at noon, O king, I saw on the way a light from the sky, brighter than the sun, shining around me and those who travelled with me.
14 og då me alle fall til jordi, høyrde eg ei røyst som tala til meg og sagde på hebraisk mål: «Saul, Saul, kvi forfylgjer du meg? Det vert hardt for deg å spenna mot brodden.»
When we had all fallen to the earth, I heard a voice saying to me in the Hebrew language, ‘Saul, Saul, why are you persecuting me? It is hard for you to kick against the goads.’
15 Då sagde eg: «Kven er du, Herre?» Og Herren sagde: «Eg er Jesus, han som du forfylgjer!
“I said, ‘Who are you, Lord?’ “He said, ‘I am Jesus, whom you are persecuting.
16 Men reis deg upp og statt på føterne dine! For difor synte eg meg for deg, for å kåra deg ut til tenar og vitne både um det som du hev set, og um det som eg vil syna meg med for deg,
But arise, and stand on your feet, for I have appeared to you for this purpose: to appoint you a servant and a witness both of the things which you have seen and of the things which I will reveal to you;
17 med di eg friar deg ut frå folket og frå heidningarne som eg sender deg til,
delivering you from the people and from the Gentiles, to whom I send you,
18 at du skal opna augo deira, so dei kann venda seg frå myrker til ljos og frå Satans magt til Gud, for at dei skal få forlating for synderne og arvlut millom deim som er helga ved trui på meg.»
to open their eyes, that they may turn from darkness to light and from the power of Satan to God, that they may receive remission of sins and an inheritance amongst those who are sanctified by faith in me.’
19 Difor, kong Agrippa, var eg ikkje ulydug mot den himmelske syni,
“Therefore, King Agrippa, I was not disobedient to the heavenly vision,
20 men forkynte fyrst for folket i Damaskus og so i Jerusalem og i heile Judæaland og for heidningarne, at dei skulde gjera bot og venda um til Gud og gjera gjerningar som høver med umvendingi.
but declared first to them of Damascus, at Jerusalem, and throughout all the country of Judea, and also to the Gentiles, that they should repent and turn to God, doing works worthy of repentance.
21 For desse ting skuld greip nokre jødar meg i templet og freista å taka livet av meg.
For this reason the Jews seized me in the temple and tried to kill me.
22 So hev eg då fenge hjelp av Gud og stend alt til denne dagen og vitnar både for liten og stor, med di eg ikkje segjer anna enn det som profetarne og Moses hev sagt skulde koma:
Having therefore obtained the help that is from God, I stand to this day testifying both to small and great, saying nothing but what the prophets and Moses said would happen,
23 at Messias skulde lida, at han som fyrstemannen utav uppstoda av daude skulde forkynna ljos for folket og for heidningarne.»
how the Christ must suffer, and how, by the resurrection of the dead, he would be first to proclaim light both to these people and to the Gentiles.”
24 Men då han forsvara seg so, segjer Festus med høg røyst: «Du er frå vitet, Paulus. Din store lærdom driv deg til vitløysa.»
As he thus made his defence, Festus said with a loud voice, “Paul, you are crazy! Your great learning is driving you insane!”
25 Men han segjer: «Eg er ikkje frå vitet, megtigaste Festus, men talar sanne og umtenkte ord.
But he said, “I am not crazy, most excellent Festus, but boldly declare words of truth and reasonableness.
26 For kongen veit um dette, og til honom talar eg og frimodig; for eg trur ikkje at noko av dette er ukjent for honom; for dette hev ikkje hendt i nokon avkrok.
For the king knows of these things, to whom also I speak freely. For I am persuaded that none of these things is hidden from him, for this has not been done in a corner.
27 Trur du profetarne, kong Agrippa? Eg veit at du trur!»
King Agrippa, do you believe the prophets? I know that you believe.”
28 Men Agrippa sagde til Paulus: «Det skil lite på at du fær meg yvertald til å verta ein kristen.»
Agrippa said to Paul, “With a little persuasion are you trying to make me a Christian?”
29 Då sagde Paulus: «Anten det er lite eller mykje som skal til, vilde eg ynskja til Gud, at ikkje berre du, men og alle dei som høyrer meg i dag, måtte verta slike som eg er, berre utan desse lekkjorne.
Paul said, “I pray to God, that whether with little or with much, not only you, but also all that hear me today, might become such as I am, except for these bonds.”
30 Då reiste kongen seg og landshovdingen og Berenike og dei som sat der med deim;
The king rose up with the governor and Bernice, and those who sat with them.
31 og dei gjekk i einrom og tala med kvarandre og sagde: «Denne mannen gjer ingen ting som skulde gjera honom skuldig til daude eller lekkjor.»
When they had withdrawn, they spoke to one another, saying, “This man does nothing worthy of death or of bonds.”
32 Og Agrippa sagde til Festus: Denne mannen kunde vera laten laus, um han ikkje hadde skote saki si inn for keisaren.»
Agrippa said to Festus, “This man might have been set free if he had not appealed to Caesar.”
