Apostlenes-gjerninge 25
1 Då no Festus var komen til landshovding-embættet sitt, for han tri dagar etter upp til Jerusalem frå Cæsarea.
Festus therefore, being come into the province, after three days went up from Cesarea to Jerusalem.
2 Øvsteprestarne og dei fyrste menner av jødarne bar då fram for honom klaga mot Paulus og kom med ei bøn til honom,
And the high-priest and principal men among the Jews, appeared before him against Paul, and made application to him,
3 med di dei mot honom bad um det som ein nåde, at han skulde henta honom til Jerusalem; for dei lagde den løynrådi å slå honom i hel på vegen.
begging the favor of him, that he would send for him to Jerusalem; for they were preparing an ambush to kill him by the way.
4 Men Festus svara då at Paulus var i varetekt i Cæsarea, og at han sjølv vilde fara dit snart.
But Festus answered, that Paul was in custody at Cesarea, and that he himself should go thither soon.
5 «So kann dei av dykk, » sagde han, «som hev umbod til det fara ned saman med meg, um det er noko gale med denne mannen, og klaga på honom.»
Therefore, said he, let those of you who are able, go down with me, and if there be any thing bad in this man, let them accuse him.
6 Då han so hadde drygt hjå deim berre åtte eller ti dagar, for han ned til Cæsarea; dagen etter sette han seg på domstolen og baud at Paulus skulde førast fram.
And when he had staid among them more than ten days, he went down to Cesarea, and the next day sitting on the tribunal, he commanded Paul to be brought before him.
7 Då han var komen, stelte dei jødarne som var komne ned frå Jerusalem, seg ikring honom og bar fram imot honom mange og tunge klagemål; men dei kunde ikkje prova deim,
And when he was come, the Jews that came down from Jerusalem, stood round about, bringing many heavy charges against Paul, which they were not able to prove:
8 for Paulus forsvara seg og sagde: «Korkje mot den jødiske lov eller mot templet eller mot keisaren hev eg synda noko.»
he answering in his own defence, Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Cesar have I committed any offence.
9 Men då Festus vilde vinna seg takk av jødarne, svara han Paulus og sagde: «Er du viljug til å fara upp til Jerusalem og der få dom av meg i denne sak?»
But Festus, being desirous to gain favor with the Jews, answered Paul and said, Art thou willing to go up to Jerusalem, and there to be tried concerning these things before me?
10 Då sagde Paulus: «For keisarens domstol stend eg, og der hev eg rett til å verta dømd. Mot jødarne hev eg ingen urett gjort, so som du og vel veit.
Then said Paul, I stand at Cesar's tribunal, where I ought to be tried: I have done no wrong to the Jews, as thou very well knowest.
11 Hev eg urett, og hev gjort noko som gjer meg skuldig til dauden, so bed eg meg ikkje fri for å døy. Men er det ikkje noko i det som desse klagar meg for, då kann ingen yvergjeva meg til deim berre for å gjera deim til lags. Eg skyt saki inn for keisaren.»
For if I am indeed doing them wrong, and have committed any thing worthy of death, I refuse not to die: but if there be nothing in what these men accuse me of, no one can give me up to them.
12 Då tala Festus med rådet sitt, og so sagde han: «For keisaren hev du skote saki inn; til keisaren skal du fara.»
I appeal to Cesar. Then Festus, conferring with his council, answered, Hast thou appealed to Cesar? to Cesar thou shalt go.
13 Men då nokre dagar var lidne, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea og vilde helsa på Festus.
And some days after king Agrippa and Bernice came to Cesarea to salute Festus.
14 Då dei hadde vore der i fleire dagar, fortalde Festus kongen um Paulus og sagde: «Her er ein mann som Feliks let bunden etter seg;
And as they spent several days there, Festus related Paul's case to the king, saying, There is a man left in custody by Felix: concerning whom,
15 då eg kom til Jerusalem, kom øvsteprestarne og styresmennerne for jødarne fram med ei klaga mot honom og kravde straff yver honom.
when I was at Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews appeared in court, desiring judgement against him.
16 Eg svara deim at det ikkje er sedvane hjå romarane at dei for å gjera folk til lags yvergjev noko menneskje til dauden; men den som klaga gjeld, lyt fyrst standa åsyn til åsyn med klagarane sine og få høve til å forsvara seg mot klagemålet.
To whom I answered, it is not the custom of the Romans to give up any man to destruction, till he that is accused have the accusers face to face, and have an opportunity of making his defence concerning the accusation.
17 Då dei so var komne saman her, drygde eg ikkje ut saki, men sette meg dagen etter på domstolen og baud at mannen skulde førast fram.
Therefore when they were come hither, making no delay, I sat on the tribunal the next day, and ordered the man to be brought before me.
18 Då no klagarane stod ikring honom, bar dei ikkje fram noko klagemål slikt som eg hadde tenkt meg.
Against whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such things as I supposed they would:
19 Men dei hadde nokre kivsmål med honom um deira eigi gudsdyrking og um ein Jesus som var daud, men som Paulus sagde var livande.
but had certain questions against him concerning their own religion; and of one Jesus that was dead, whom Paul affirmed to be alive.
20 Då eg stod rådlaus med ransakingi av dette, spurde eg um han vilde fara til Jerusalem og der få dom i saki.
But I being in doubt as to the dispute concerning these matters, asked him, if he would go to Jerusalem, and there be tried concerning these things.
21 Men då Paulus innanka saki og vilde vera i varetekt til keisaren felte domen, baud eg at han skulde verta halden i varetekt til dess eg fær sendt honom til keisaren.»
But when Paul appealed, to be reserved to the hearing of our sovereign, I ordered him to be kept till I could send him to Cesar.
22 Agrippa sagde til Festus: «Eg vilde og gjerne høyra den mannen.» Han svara: «I morgon skal du få høyra honom.»
Then Agrippa said to Festus, I should be willing to hear the man myself. And he said, thou shalt hear him to-morrow.
23 Dagen etter kom so Agrippa og Berenike med stor stas og gjekk inn i salen saman med dei øvste hovudsmennerne og dei gjævastee menner i byen, og etter påbod av Festus vart Paulus førd fram.
The next day therefore, Agrippa and Bernice coming with much pomp, and entering into the court, together with the chief officers, and men of greatest eminence in the city, at the command of Festus Paul was brought in.
24 Då segjer Festus: «Kong Agrippa og alle de menner som her er saman med oss, her ser de honom som heile hopen av jødarne både i Jerusalem og her bad meg um, og ropa at han ikkje lenger måtte få liva.
And Festus said, "King Agrippa and all that are here present with us, ye see this man, concerning whom all the Jews have applied to me, both at Jerusalem and here, crying out, that he ought not to live.
25 Men då eg fann at han ikkje hadde gjort noko som gjorde honom skuldig til dauden, og han sjølv og skaut saki inn for keisaren, so tok eg den avgjerdi å senda honom dit.
But when I found that he had done nothing worthy of death, and as he himself has appealed to the emperor, I have determined to send him.
26 Noko visst hev eg ikkje å skriva til herren um honom; difor førde eg honom fram for dykk og serleg for deg, kong Agrippa, so eg, når forhøyr er halde, kann hava noko å skriva.
Concerning whom I have nothing certain to write to our sovereign: wherefore I have brought him out before you, and especially before thee, O king Agrippa, that after examination is made I may have somewhat to write.
27 For eg tykkjer det er meiningslaust når eg sender ein fange, at eg ikkje kann segja frå um klagemåli mot honom.»
For it seems to me absurd, to send a prisoner and not to signify the crimes laid against him."
