Apostlenes-gjerninge 25
1 Då no Festus var komen til landshovding-embættet sitt, for han tri dagar etter upp til Jerusalem frå Cæsarea.
Three days after arriving in the province, Festus went up to Jerusalem from Caesarea,
2 Øvsteprestarne og dei fyrste menner av jødarne bar då fram for honom klaga mot Paulus og kom med ei bøn til honom,
where the high priest and prominent Jewish men presented their case against Paul.
3 med di dei mot honom bad um det som ein nåde, at han skulde henta honom til Jerusalem; for dei lagde den løynrådi å slå honom i hel på vegen.
Asking for a favor against Paul, they urged Festus to summon him to Jerusalem, because they were planning an ambush to kill him on the way.
4 Men Festus svara då at Paulus var i varetekt i Cæsarea, og at han sjølv vilde fara dit snart.
But Festus replied that Paul was being kept in custody in Caesarea, and that he himself was about to go there shortly.
5 «So kann dei av dykk, » sagde han, «som hev umbod til det fara ned saman med meg, um det er noko gale med denne mannen, og klaga på honom.»
“So,” he said, “let those among you who are influential go down with me, and if there is any fault in this man, they can bring charges against him.”
6 Då han so hadde drygt hjå deim berre åtte eller ti dagar, for han ned til Cæsarea; dagen etter sette han seg på domstolen og baud at Paulus skulde førast fram.
After staying among them for more than ten days, Festus went down to Caesarea. The next day he sat on the judgment seat and ordered Paul to be brought in.
7 Då han var komen, stelte dei jødarne som var komne ned frå Jerusalem, seg ikring honom og bar fram imot honom mange og tunge klagemål; men dei kunde ikkje prova deim,
When Paul arrived, the Jews who had come down from Jerusalem stood around him, bringing many serious charges against him that they could not prove.
8 for Paulus forsvara seg og sagde: «Korkje mot den jødiske lov eller mot templet eller mot keisaren hev eg synda noko.»
Then Paul said in his own defense, “Neither against the law of the Jews, nor against the temple, nor against Caesar have I committed any offense.”
9 Men då Festus vilde vinna seg takk av jødarne, svara han Paulus og sagde: «Er du viljug til å fara upp til Jerusalem og der få dom av meg i denne sak?»
But Festus, wishing to gain favor with the Jews, responded to Paul, “Are yoʋ willing to go up to Jerusalem and stand trial before me there on these charges?”
10 Då sagde Paulus: «For keisarens domstol stend eg, og der hev eg rett til å verta dømd. Mot jødarne hev eg ingen urett gjort, so som du og vel veit.
Paul said, “I am standing before the judgment seat of Caesar, where I ought to stand trial. I have done the Jews no wrong, as yoʋ yoʋrself know very well.
11 Hev eg urett, og hev gjort noko som gjer meg skuldig til dauden, so bed eg meg ikkje fri for å døy. Men er det ikkje noko i det som desse klagar meg for, då kann ingen yvergjeva meg til deim berre for å gjera deim til lags. Eg skyt saki inn for keisaren.»
If I am in the wrong and have done something that deserves death, I do not seek to escape death. But if none of the things these men accuse me of is true, no one can hand me over to them. I appeal to Caesar.”
12 Då tala Festus med rådet sitt, og so sagde han: «For keisaren hev du skote saki inn; til keisaren skal du fara.»
After conferring with the council, Festus answered, “Yoʋ have appealed to Caesar; to Caesar yoʋ shall go.”
13 Men då nokre dagar var lidne, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea og vilde helsa på Festus.
After several days had passed, King Agrippa and Bernice arrived at Caesarea and greeted Festus.
14 Då dei hadde vore der i fleire dagar, fortalde Festus kongen um Paulus og sagde: «Her er ein mann som Feliks let bunden etter seg;
Since the king was staying there for several days, Festus presented Paul's case to him, saying, “There is a man who was left as a prisoner by Felix.
15 då eg kom til Jerusalem, kom øvsteprestarne og styresmennerne for jødarne fram med ei klaga mot honom og kravde straff yver honom.
When I was in Jerusalem, the chief priests and the elders of the Jews presented their case and asked for a judgment against him.
16 Eg svara deim at det ikkje er sedvane hjå romarane at dei for å gjera folk til lags yvergjev noko menneskje til dauden; men den som klaga gjeld, lyt fyrst standa åsyn til åsyn med klagarane sine og få høve til å forsvara seg mot klagemålet.
I answered them that it is not the custom of the Romans to hand anyone over for destruction before the accused faces his accusers and has an opportunity to make his defense concerning the charges.
17 Då dei so var komne saman her, drygde eg ikkje ut saki, men sette meg dagen etter på domstolen og baud at mannen skulde førast fram.
So when they had assembled here, I did not postpone the case, but on the next day I sat on the judgment seat and ordered the man to be brought in.
18 Då no klagarane stod ikring honom, bar dei ikkje fram noko klagemål slikt som eg hadde tenkt meg.
When his accusers stood up, they brought no charge against him of the sort I was expecting.
19 Men dei hadde nokre kivsmål med honom um deira eigi gudsdyrking og um ein Jesus som var daud, men som Paulus sagde var livande.
Instead they had certain points of disagreement with him about their own religion and about a man named Jesus who was dead, but whom Paul claimed was alive.
20 Då eg stod rådlaus med ransakingi av dette, spurde eg um han vilde fara til Jerusalem og der få dom i saki.
Since I was at a loss as to how to investigate this matter, I asked if he might be willing to go to Jerusalem and stand trial there on these charges.
21 Men då Paulus innanka saki og vilde vera i varetekt til keisaren felte domen, baud eg at han skulde verta halden i varetekt til dess eg fær sendt honom til keisaren.»
But Paul appealed to be kept in custody for the decision of His Majesty the Emperor, so I ordered him to be held until I could send him to Caesar.”
22 Agrippa sagde til Festus: «Eg vilde og gjerne høyra den mannen.» Han svara: «I morgon skal du få høyra honom.»
Then Agrippa said to Festus, “I would like to hear the man myself.” Festus said, “Tomorrow yoʋ will hear him.”
23 Dagen etter kom so Agrippa og Berenike med stor stas og gjekk inn i salen saman med dei øvste hovudsmennerne og dei gjævastee menner i byen, og etter påbod av Festus vart Paulus førd fram.
So the next day Agrippa and Bernice came with great pomp and entered the auditorium along with the military commanders and the distinguished men of the city. Then Festus gave the command, and Paul was brought in.
24 Då segjer Festus: «Kong Agrippa og alle de menner som her er saman med oss, her ser de honom som heile hopen av jødarne både i Jerusalem og her bad meg um, og ropa at han ikkje lenger måtte få liva.
Festus said, “King Agrippa and all you men who are present with us, you see this man, concerning whom the entire Jewish community has appealed to me, both in Jerusalem and here in this place, crying out that he ought not to live any longer.
25 Men då eg fann at han ikkje hadde gjort noko som gjorde honom skuldig til dauden, og han sjølv og skaut saki inn for keisaren, so tok eg den avgjerdi å senda honom dit.
But when I found that he had done nothing deserving death, and since he himself appealed to His Majesty the Emperor, I decided to send him.
26 Noko visst hev eg ikkje å skriva til herren um honom; difor førde eg honom fram for dykk og serleg for deg, kong Agrippa, so eg, når forhøyr er halde, kann hava noko å skriva.
Yet I have nothing definite to write to my lord about this man. Therefore I have brought him before you all, and especially before yoʋ, King Agrippa, so that after we have had this preliminary hearing, I may have something to write.
27 For eg tykkjer det er meiningslaust når eg sender ein fange, at eg ikkje kann segja frå um klagemåli mot honom.»
For it seems unreasonable to me to send a prisoner without indicating the charges against him.”
