< Apostlenes-gjerninge 24 >

1 Fem dagar etter kom øvstepresten Ananias ned med nokre av styresmennerne og ein talar, Tertullus; dei bar fram for landshovdingen klaga mot Paulus.
Len limekosr toko, Mwet Tol Fulat Ananias el som nu Caesarea wi kutu mwet matu lun mwet Jew oayapa Tertullus, sie mwet sasla ke ma sap lun mwet Rome. Elos utyak ye mutal Governor Felix ac oru tukak lalos lainul Paul.
2 Han vart då kalla fram, og Tertullus tok til å klaga honom og sagde:
Na pangyak Paul, ac Tertullus el mutawauk in sramsram lainul, ac pa inge ma el fahk uh: “Governor Fulatlana, woiyen kol lom uh ase moul in misla nu sesr ke lusen pacl na loes se, ac ouiya puspis ma enenu in ikilyukla in akwoye facl sesr uh orekla tari.
3 «Då me kann takka deg for mykjen fred, og det ved di umsut er gjort rettarbøter for dette folket i alle måtar og alle stader, so skynar me på dette, megtigaste Feliks, med all takksemd.
Kut insewowo ke ma inge yen nukewa ac ke pacl nukewa, ac kut arulana kulo nu sum kac.
4 Men at eg ikkje skal hefta deg for lenge, so bed eg at du med ditt godlynde vil høyra på oss som stuttast!
Nga tia lungse eisla pacl lom, tusruktu nga siyuk kom in nunak munas porongo kas fototo ma kut ac fahk inge.
5 For me hev funne at denne mannen er ein pest og ein uppøsar millom alle jødarne yver heile mannheimen og ein hovudmann for serflokken nasaræarane.
Kut konauk tuh na mwet se inge mwet na sensen se, su purakak lokoalok lulap inmasrlon mwet Jew in acn nukewa fin faclu, ac el mwet kol se lun u se pangpang Nazarene.
6 Han hev endå søkt å vanhelga templet; og me greip honom då og vilde døma honom etter vår lov.
El oayapa srike in aktaekye Tempul, ac kut sruokilya.
7 Men Lysias, den øvste hovudsmannen, kom og førde honom burt frå våre hender med stort valdsverk,
8 og han baud klagarane hans å koma til deg; og av honom kann du sjølv, når du ransakar det, få kunnskap um alt det som me klagar honom for.»
Kom fin kusen siyuk sin mwet se inge, kom ac fah ku in sifacna etu ma nukewa sel ke ma kut tukakunul kac uh.”
9 Men jødarne sanna med og sagde at dette hadde seg soleis.
Mwet Jew elos akkalemye lah elos insese nu ke kas in tukak inge nukewa.
10 Men då landshovdingen nikka til honom, at han kunde få tala, so svara Paulus: «Då eg veit at du hev vore domar for dette folket i mange år, fører eg mitt forsvar med fritt mod;
Na Governor el srisrsrisr nu sel Paul elan sramsram, na Paul el fahk, “Nga etu lah kom pa nununku mutunfacl se inge ke yac na pus, ouinge nga insewowo in sifacna loangeyu ye motom.
11 for du kann vissa deg um at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg gjekk upp til Jerusalem og vilde tilbeda.
Kom ku in sifacna akpwayeye lah len na singoul luo somla pa nga tuh som nu Jerusalem in alu.
12 Og korkje i templet eller i synagogorne eller ikring i byen fann dei meg talande med nokon eller eggjande folk til upprør.
Mwet Jew uh tiana liye ngan akukuin nu sin kutena mwet in Tempul, ac elos tia pacna liye ngan purakak mwet uh — tia in iwen lolngok ku kutena acn saya in siti uh.
13 Og dei kann ikkje heller prova for deg dette som dei klagar meg for.
Ac elos tia pac ku in akpwayei nu sum ke ma elos tukakinyu kac inge.
14 Men det sannar eg for deg, at etter den vegen som dei kallar ein serflokk, tener eg so min fedregud, at eg trur alt som er skrive i lovi og profetarne,
Nga ku in fahk nu sum lah pwaye nga alu nu sin God lun mwet matu lasr uh ke nga fahsr ke Inkanek lun Leum — Inkanek se ma elos inge fahk mu ma kikiap. Tusruktu nga wi lulalfongi ma nukewa simla in Ma Sap lal Moses ac book lun mwet palu uh.
15 og hev den voni til Gud som desse og sjølve ventar, at det skal koma ei uppstoda av daude, både av rettferdige og urettferdige.
Finsrak luk in God oapana finsrak lalos uh, aok finsrak se ma fahk mu mwet nukewa — mwet suwohs ac mwet sesuwos — ac fah moulyak liki misa.
16 Difor legg eg sjølv vinn på alltid å hava eit uskadt samvit for Gud og menneskje.
Ke ma inge, in pacl nukewa nga sang kuiyuk nufon tuh in nasnas insiuk ye mutun God ac ye mutun mwet uh.
17 Då mange år var lidne, kom eg hit og skulde gjeva mitt folk milde gåvor og ofra,
“Tukun nga muta sayen Jerusalem ke kutu yac, nga tuh folokla nu we in us kutu mani in kasru mwet Jew wiuk, ac in tuh orek kisa.
18 og dermed fann dei meg i templet, då eg hadde reinsa meg utan folkestim og utan uppstyr; men det var nokre jødar frå Asia,
Pacl se ma nga tuh oru ma inge pa elos koneyuyak in Tempul, tukun nga aksafyela alu in aknasnas luk ah. Wangin un mwet wiyu, ac wangin pac fohs.
19 og dei skulde koma fram for deg og klaga, um dei hadde noko å bera på meg.
Tusruktu oasr kutu mwet Jew su tuku Asia me wi muta we in pacl sac. Elos pa enenu in oru tukak lalos nu sum, fin oasr ma elos ac fahk in lainyu.
20 Eller lat desse sjølve segja kva skuld dei fann hjå meg, då eg stod framfor rådet!
Ku, kom ku in sap mwet inge in fahk nu sum lah mea elos liye mu nga sutuela kac ke nga tuh tu ye mutun Un Mwet Pwapa Fulat ah —
21 utan det skulde vera for dette eine ordet som eg ropa ut, då eg stod millom deim: «For uppstoda av daude stend eg i dag for retten millom dykk!»»
sayen kas sefanna nga tuh wowoyak ac fahk ke nga tu ye mutalos: ‘Nununkeyuk nga ye motowos misenge mweyen nga lulalfongi mu mwet misa uh ac fah sifil moulyak.’”
22 Men Feliks sette ut saki, då han visste betre um Guds veg, og han sagde: «Når Lysias, hovudsmannen, kjem her ned, skal eg prøva saki dykkar.»
Na Felix, su yohk etu lal ke Inkanek lun Leum, el aksafyela lohngyuk sac. Ac el fahk, “Nga fah wotela ma ac orek ke lohngyuk se inge ke pacl Lysias, leum fulat lun un mwet mweun uh, el tuku.”
23 Og han baud hovudsmannen halda honom i varetekt og lata honom hava ro og ikkje hindra nokon av hans eigne frå å vera honom til tenesta.
El sap mwet mweun ma taranul Paul in liyalang na, tusruk in sang kutu pacl sukosok lal, ac fuhlela mwet kawuk lal in kasrel ac in sang kutena enenu lal uh.
24 Då nokre dagar var farne, kom Feliks med Drusilla, kona si, som var ei jødisk kvinna, og sende bod etter Paulus og høyrde honom um trui på Kristus.
Tukun kutu len, Felix el usal Drusilla, mutan kial, tuku. Mutan se inge mwet Jew. Felix el solalma Paul, in lohng ke el sramsram ke ouiyen lulalfongi lal ke Christ Jesus.
25 Men då han tala um rettferd og fråhald og den komande dom, vart Feliks rædd og svara: «Gakk burt denne gongen! når eg fær gode stunder, skal eg kalla deg til meg att.»
Tuh ke Paul el srumun ke ouiyen moul suwohs, oayapa ke sifacna leum fac, ac ke Len in Nununku se su ac fah tuku, Felix el sangeng ac fahk, “Kom ku in tari som. Nga fah sifil pangon kom fin oasr pacl luk.”
26 Han hadde og den voni, at han skulde få pengar av Paulus; difor sende han og oftare bod etter honom og tala med honom.
El tuh finsrak mu Paul el ac sang mani nu sel, ac ke sripa se inge el solal pacl pus in sramsram nu sel.
27 Då tvo år var lidne, fekk Feliks til ettermann Porcius Festus; og då Feliks vilde vinna seg takk av jødarne, let han Paulus bunden etter seg.
Tukun yac luo, Porcius Festus el aolulla Felix in governor. Felix el lungse akinsewowoye insien mwet Jew, ouinge el fililyana Paul in presin.

< Apostlenes-gjerninge 24 >