Apostlenes-gjerninge 24
1 Fem dagar etter kom øvstepresten Ananias ned med nokre av styresmennerne og ein talar, Tertullus; dei bar fram for landshovdingen klaga mot Paulus.
After five days, Ananias the chief priest, certain elders, and an orator named Tertullus went there. These men brought charges against Paul before the governor.
2 Han vart då kalla fram, og Tertullus tok til å klaga honom og sagde:
When Paul stood before the governor, Tertullus began to accuse him and said to the governor, “Because of you we have great peace, and your foresight brings good reform to our nation;
3 «Då me kann takka deg for mykjen fred, og det ved di umsut er gjort rettarbøter for dette folket i alle måtar og alle stader, so skynar me på dette, megtigaste Feliks, med all takksemd.
so with all thankfulness we welcome everything that you do, most excellent Felix.
4 Men at eg ikkje skal hefta deg for lenge, so bed eg at du med ditt godlynde vil høyra på oss som stuttast!
So that I detain you no more, I ask you to briefly listen to me with kindness.
5 For me hev funne at denne mannen er ein pest og ein uppøsar millom alle jødarne yver heile mannheimen og ein hovudmann for serflokken nasaræarane.
For we have found this man to be a pest and one who causes all the Jews throughout the world to rebel. He is a leader of the Nazarene sect.
6 Han hev endå søkt å vanhelga templet; og me greip honom då og vilde døma honom etter vår lov.
He even tried to desecrate the temple, so we arrested him.
7 Men Lysias, den øvste hovudsmannen, kom og førde honom burt frå våre hender med stort valdsverk,
8 og han baud klagarane hans å koma til deg; og av honom kann du sjølv, når du ransakar det, få kunnskap um alt det som me klagar honom for.»
When you question Paul about all these matters, you will be able to learn about these charges we are bringing against him.”
9 Men jødarne sanna med og sagde at dette hadde seg soleis.
The Jews also joined in the accusation, affirming that these charges were true.
10 Men då landshovdingen nikka til honom, at han kunde få tala, so svara Paulus: «Då eg veit at du hev vore domar for dette folket i mange år, fører eg mitt forsvar med fritt mod;
But when the governor motioned for Paul to speak, Paul answered, “I understand that for many years you have been a judge to this nation, and so I gladly explain myself to you.
11 for du kann vissa deg um at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg gjekk upp til Jerusalem og vilde tilbeda.
You will be able to find out that it has not been more than twelve days since I went up to worship in Jerusalem.
12 Og korkje i templet eller i synagogorne eller ikring i byen fann dei meg talande med nokon eller eggjande folk til upprør.
When they found me in the temple, I did not argue with anyone, and I did not stir up a crowd, either in the synagogues, or in the city.
13 Og dei kann ikkje heller prova for deg dette som dei klagar meg for.
They cannot prove to you the accusations they are now making against me.
14 Men det sannar eg for deg, at etter den vegen som dei kallar ein serflokk, tener eg so min fedregud, at eg trur alt som er skrive i lovi og profetarne,
But I admit this to you, that according to the Way that they call a sect, in that same way I serve the God of our fathers. I am faithful to all that is in the law and the writings of the prophets.
15 og hev den voni til Gud som desse og sjølve ventar, at det skal koma ei uppstoda av daude, både av rettferdige og urettferdige.
I have the same confident hope in God as these men, that there will be a resurrection of both the righteous and the wicked.
16 Difor legg eg sjølv vinn på alltid å hava eit uskadt samvit for Gud og menneskje.
So I always strive to have a clear conscience before God and human beings.
17 Då mange år var lidne, kom eg hit og skulde gjeva mitt folk milde gåvor og ofra,
Now after many years I came to bring help to my nation and gifts of money.
18 og dermed fann dei meg i templet, då eg hadde reinsa meg utan folkestim og utan uppstyr; men det var nokre jødar frå Asia,
When I did this, certain Jews from Asia found me in a purification ceremony in the temple, not with a crowd or an uproar.
19 og dei skulde koma fram for deg og klaga, um dei hadde noko å bera på meg.
These men ought to be before you now and say what they have against me, if they have anything.
20 Eller lat desse sjølve segja kva skuld dei fann hjå meg, då eg stod framfor rådet!
Or else, these same men should say what wrong they found in me when I stood before the Jewish council,
21 utan det skulde vera for dette eine ordet som eg ropa ut, då eg stod millom deim: «For uppstoda av daude stend eg i dag for retten millom dykk!»»
unless it is about this one thing that I shouted out when I stood among them, 'It is concerning the resurrection of those who have died that I am on trial before you today.'”
22 Men Feliks sette ut saki, då han visste betre um Guds veg, og han sagde: «Når Lysias, hovudsmannen, kjem her ned, skal eg prøva saki dykkar.»
Then Felix, who was well informed about the Way, ajourned the hearing. He said, “When Lysias the commander comes down from Jerusalem, I will decide your case.”
23 Og han baud hovudsmannen halda honom i varetekt og lata honom hava ro og ikkje hindra nokon av hans eigne frå å vera honom til tenesta.
Then he commanded the centurion that Paul should be kept under guard, but to have some freedom so that none of his friends would be prevented from attending to his needs.
24 Då nokre dagar var farne, kom Feliks med Drusilla, kona si, som var ei jødisk kvinna, og sende bod etter Paulus og høyrde honom um trui på Kristus.
After some days, Felix returned with Drusilla his wife, a Jewess, and he sent for Paul and he heard from him about faith in Christ Jesus.
25 Men då han tala um rettferd og fråhald og den komande dom, vart Feliks rædd og svara: «Gakk burt denne gongen! når eg fær gode stunder, skal eg kalla deg til meg att.»
But when Paul reasoned with him about righteousness, self-control, and the coming judgment, Felix became frightened and said, “Go away for now. But when I have the opportunity later on, I will send for you.”
26 Han hadde og den voni, at han skulde få pengar av Paulus; difor sende han og oftare bod etter honom og tala med honom.
At the same time he wanted Paul to give money to him, so he often sent for him and spoke with him.
27 Då tvo år var lidne, fekk Feliks til ettermann Porcius Festus; og då Feliks vilde vinna seg takk av jødarne, let han Paulus bunden etter seg.
But when two years passed, Porcius Festus became the governor after Felix, but Felix wanted to gain favor with the Jews, so he left Paul to continue under guard.
