< Apostlenes-gjerninge 24 >

1 Fem dagar etter kom øvstepresten Ananias ned med nokre av styresmennerne og ein talar, Tertullus; dei bar fram for landshovdingen klaga mot Paulus.
Five days later the high priest Ananias came down with the elders and an attorney named Tertullus. They presented their case against Paul to the governor.
2 Han vart då kalla fram, og Tertullus tok til å klaga honom og sagde:
When Paul had been summoned, Tertullus began to present his case before Felix, saying, “Since we have experienced much peace because of yoʋ, and prosperity is coming to this nation by yoʋr foresight,
3 «Då me kann takka deg for mykjen fred, og det ved di umsut er gjort rettarbøter for dette folket i alle måtar og alle stader, so skynar me på dette, megtigaste Feliks, med all takksemd.
both in every way and in every place we acknowledge it, most excellent Felix, with the utmost gratitude.
4 Men at eg ikkje skal hefta deg for lenge, so bed eg at du med ditt godlynde vil høyra på oss som stuttast!
But so that I may not detain yoʋ any further, I request that, in yoʋr forbearance, yoʋ would hear us briefly.
5 For me hev funne at denne mannen er ein pest og ein uppøsar millom alle jødarne yver heile mannheimen og ein hovudmann for serflokken nasaræarane.
For we have found this man to be a pestilent fellow, an instigator of dissension among all the Jews throughout the world, and a ringleader of the sect of the Nazarenes.
6 Han hev endå søkt å vanhelga templet; og me greip honom då og vilde døma honom etter vår lov.
He even tried to desecrate the temple, so we seized him.
7 Men Lysias, den øvste hovudsmannen, kom og førde honom burt frå våre hender med stort valdsverk,
8 og han baud klagarane hans å koma til deg; og av honom kann du sjølv, når du ransakar det, få kunnskap um alt det som me klagar honom for.»
By examining him yoʋrself yoʋ will be able to learn the truth about all these accusations we are making against him.”
9 Men jødarne sanna med og sagde at dette hadde seg soleis.
The Jews also joined in the accusation, claiming that these things were so.
10 Men då landshovdingen nikka til honom, at han kunde få tala, so svara Paulus: «Då eg veit at du hev vore domar for dette folket i mange år, fører eg mitt forsvar med fritt mod;
When the governor motioned for him to speak, Paul responded, “Knowing that yoʋ have been a judge over this nation for many years, I all the more cheerfully make my defense concerning these charges against me.
11 for du kann vissa deg um at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg gjekk upp til Jerusalem og vilde tilbeda.
Yoʋ can ascertain that it has not been more than twelve days since I went up to worship in Jerusalem.
12 Og korkje i templet eller i synagogorne eller ikring i byen fann dei meg talande med nokon eller eggjande folk til upprør.
Neither in the temple courts, nor in the synagogues, nor anywhere in the city did they find me arguing with anyone or stirring up a crowd.
13 Og dei kann ikkje heller prova for deg dette som dei klagar meg for.
Nor can they offer any proof against me concerning the things of which they now accuse me.
14 Men det sannar eg for deg, at etter den vegen som dei kallar ein serflokk, tener eg so min fedregud, at eg trur alt som er skrive i lovi og profetarne,
But I confess this to yoʋ, that according to the Way, which they call a sect, I serve the God of our fathers, believing everything that is written throughout the Law and in the Prophets,
15 og hev den voni til Gud som desse og sjølve ventar, at det skal koma ei uppstoda av daude, både av rettferdige og urettferdige.
having a hope in God, which these men themselves also accept, that there will be a resurrection of the dead, both of the righteous and the unrighteous.
16 Difor legg eg sjølv vinn på alltid å hava eit uskadt samvit for Gud og menneskje.
Because of this I strive the way I do, always having a clear conscience before God and men.
17 Då mange år var lidne, kom eg hit og skulde gjeva mitt folk milde gåvor og ofra,
After being away for many years, I came to bring charitable gifts to my nation along with offerings.
18 og dermed fann dei meg i templet, då eg hadde reinsa meg utan folkestim og utan uppstyr; men det var nokre jødar frå Asia,
While I was doing this, some Jews from Asia found me in the temple courts as I was completing the rite of purification, without any crowd or commotion.
19 og dei skulde koma fram for deg og klaga, um dei hadde noko å bera på meg.
They ought to be here before yoʋ and make an accusation if they have anything against me.
20 Eller lat desse sjølve segja kva skuld dei fann hjå meg, då eg stod framfor rådet!
Or these men themselves should state what wrongdoing they found in me when I stood before the Sanhedrin,
21 utan det skulde vera for dette eine ordet som eg ropa ut, då eg stod millom deim: «For uppstoda av daude stend eg i dag for retten millom dykk!»»
other than this one thing that I cried out while standing among them: ‘It is regarding the resurrection of the dead that I am being tried by you today.’”
22 Men Feliks sette ut saki, då han visste betre um Guds veg, og han sagde: «Når Lysias, hovudsmannen, kjem her ned, skal eg prøva saki dykkar.»
After hearing these things, Felix, who knew the facts concerning the Way in great detail, had them adjourn, saying, “When Lysias the commander comes down, I will decide your case.”
23 Og han baud hovudsmannen halda honom i varetekt og lata honom hava ro og ikkje hindra nokon av hans eigne frå å vera honom til tenesta.
Then he ordered the centurion to keep Paul in custody, but to allow him a certain measure of freedom and not to prevent his own people from attending to his needs or visiting him.
24 Då nokre dagar var farne, kom Feliks med Drusilla, kona si, som var ei jødisk kvinna, og sende bod etter Paulus og høyrde honom um trui på Kristus.
After several days, when Felix came back with his wife Drusilla, who was Jewish, he sent for Paul and listened to him speak about faith in Christ.
25 Men då han tala um rettferd og fråhald og den komande dom, vart Feliks rædd og svara: «Gakk burt denne gongen! når eg fær gode stunder, skal eg kalla deg til meg att.»
But as Paul was discussing righteousness, self-control, and the coming judgment, Felix became frightened and said in response, “Go away for now, and when I get an opportunity I will call for yoʋ.”
26 Han hadde og den voni, at han skulde få pengar av Paulus; difor sende han og oftare bod etter honom og tala med honom.
At the same time he was hoping that Paul would give him money, so that he might release him. So he would send for Paul quite often and converse with him.
27 Då tvo år var lidne, fekk Feliks til ettermann Porcius Festus; og då Feliks vilde vinna seg takk av jødarne, let han Paulus bunden etter seg.
But after two years had passed, Felix was succeeded by Porcius Festus. And wishing to gain favor with the Jews, Felix left Paul in prison.

< Apostlenes-gjerninge 24 >