Apostlenes-gjerninge 24
1 Fem dagar etter kom øvstepresten Ananias ned med nokre av styresmennerne og ein talar, Tertullus; dei bar fram for landshovdingen klaga mot Paulus.
Five days later the high priest Ananias came down with some elders and a lawyer named Tertullus, who presented to the governor their case against Paul.
2 Han vart då kalla fram, og Tertullus tok til å klaga honom og sagde:
When Paul had been called in, Tertullus opened the prosecution: “Because of you, we have enjoyed a lasting peace, and your foresight has brought improvements to this nation.
3 «Då me kann takka deg for mykjen fred, og det ved di umsut er gjort rettarbøter for dette folket i alle måtar og alle stader, so skynar me på dette, megtigaste Feliks, med all takksemd.
In every way and everywhere, most excellent Felix, we acknowledge this with all gratitude.
4 Men at eg ikkje skal hefta deg for lenge, so bed eg at du med ditt godlynde vil høyra på oss som stuttast!
But in order not to burden you any further, I beg your indulgence to hear us briefly.
5 For me hev funne at denne mannen er ein pest og ein uppøsar millom alle jødarne yver heile mannheimen og ein hovudmann for serflokken nasaræarane.
We have found this man to be a pestilence, stirring up dissension among the Jews all over the world. He is a ringleader of the sect of the Nazarenes,
6 Han hev endå søkt å vanhelga templet; og me greip honom då og vilde døma honom etter vår lov.
and he even tried to desecrate the temple; so we seized him.
7 Men Lysias, den øvste hovudsmannen, kom og førde honom burt frå våre hender med stort valdsverk,
8 og han baud klagarane hans å koma til deg; og av honom kann du sjølv, når du ransakar det, få kunnskap um alt det som me klagar honom for.»
By examining him yourself, you will be able to learn the truth about all our charges against him.”
9 Men jødarne sanna med og sagde at dette hadde seg soleis.
The Jews concurred, asserting that these charges were true.
10 Men då landshovdingen nikka til honom, at han kunde få tala, so svara Paulus: «Då eg veit at du hev vore domar for dette folket i mange år, fører eg mitt forsvar med fritt mod;
When the governor motioned for Paul to speak, he began his response: “Knowing that you have been a judge over this nation for many years, I gladly make my defense.
11 for du kann vissa deg um at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg gjekk upp til Jerusalem og vilde tilbeda.
You can verify for yourself that no more than twelve days ago I went up to Jerusalem to worship.
12 Og korkje i templet eller i synagogorne eller ikring i byen fann dei meg talande med nokon eller eggjande folk til upprør.
Yet my accusers did not find me debating with anyone in the temple or riling up a crowd in the synagogues or in the city.
13 Og dei kann ikkje heller prova for deg dette som dei klagar meg for.
Nor can they prove to you any of their charges against me.
14 Men det sannar eg for deg, at etter den vegen som dei kallar ein serflokk, tener eg so min fedregud, at eg trur alt som er skrive i lovi og profetarne,
I do confess to you, however, that I worship the God of our fathers according to the Way, which they call a sect. I believe everything that is laid down by the Law and written in the Prophets,
15 og hev den voni til Gud som desse og sjølve ventar, at det skal koma ei uppstoda av daude, både av rettferdige og urettferdige.
and I have the same hope in God that they themselves cherish, that there will be a resurrection of both the righteous and the wicked.
16 Difor legg eg sjølv vinn på alltid å hava eit uskadt samvit for Gud og menneskje.
In this hope, I strive always to maintain a clear conscience before God and man.
17 Då mange år var lidne, kom eg hit og skulde gjeva mitt folk milde gåvor og ofra,
After several years, then, I returned to Jerusalem to bring alms to my people and to present offerings.
18 og dermed fann dei meg i templet, då eg hadde reinsa meg utan folkestim og utan uppstyr; men det var nokre jødar frå Asia,
At the time they found me in the temple, I was ceremonially clean and was not inciting a crowd or an uproar. But there are some Jews from the province of Asia
19 og dei skulde koma fram for deg og klaga, um dei hadde noko å bera på meg.
who ought to appear before you and bring charges, if they have anything against me.
20 Eller lat desse sjølve segja kva skuld dei fann hjå meg, då eg stod framfor rådet!
Otherwise, let these men state for themselves any crime they found in me when I stood before the Sanhedrin,
21 utan det skulde vera for dette eine ordet som eg ropa ut, då eg stod millom deim: «For uppstoda av daude stend eg i dag for retten millom dykk!»»
unless it was this one thing I called out as I stood in their presence: ‘It is concerning the resurrection of the dead that I am on trial before you today.’”
22 Men Feliks sette ut saki, då han visste betre um Guds veg, og han sagde: «Når Lysias, hovudsmannen, kjem her ned, skal eg prøva saki dykkar.»
Then Felix, who was well informed about the Way, adjourned the hearing and said, “When Lysias the commander comes, I will decide your case.”
23 Og han baud hovudsmannen halda honom i varetekt og lata honom hava ro og ikkje hindra nokon av hans eigne frå å vera honom til tenesta.
He ordered the centurion to keep Paul under guard, but to allow him some freedom and permit his friends to minister to his needs.
24 Då nokre dagar var farne, kom Feliks med Drusilla, kona si, som var ei jødisk kvinna, og sende bod etter Paulus og høyrde honom um trui på Kristus.
After several days, Felix returned with his wife Drusilla, who was a Jewess. He sent for Paul and listened to him speak about faith in Christ Jesus.
25 Men då han tala um rettferd og fråhald og den komande dom, vart Feliks rædd og svara: «Gakk burt denne gongen! når eg fær gode stunder, skal eg kalla deg til meg att.»
As Paul expounded on righteousness, self-control, and the coming judgment, Felix became frightened and said, “You may go for now. When I find the time, I will call for you.”
26 Han hadde og den voni, at han skulde få pengar av Paulus; difor sende han og oftare bod etter honom og tala med honom.
At the same time, he was hoping that Paul would offer him a bribe. So he sent for Paul frequently and talked with him.
27 Då tvo år var lidne, fekk Feliks til ettermann Porcius Festus; og då Feliks vilde vinna seg takk av jødarne, let han Paulus bunden etter seg.
After two years had passed, Felix was succeeded by Porcius Festus. And wishing to do the Jews a favor, Felix left Paul in prison.
