< Apostlenes-gjerninge 23 >
1 Då feste Paulus augo på rådet og sagde: «Brør! Eg hev med alt godt samvit fare mi ferd for Gud til denne dag.»
Paul, regardant en face le Sanhédrin, dit: «Frères, «C'est en toute bonne conscience que je me suis conduit devant Dieu jusqu'à aujourd'hui...»
2 Øvstepresten Ananias baud deim som stod der, å slå honom på munnen.
Le grand-prêtre Hananias ordonna alors aux assistants de souffleter Paul sur la bouche.
3 Då sagde Paulus til honom: «Gud skal slå deg, du kalka vegg! Og du sit her og skal døma meg etter lovi, og imot lovi byd du at dei skal slå meg!»
«Dieu te frappera à ton tour, muraille blanchie!» répondit Paul en se tournant vers lui, «tu sièges pour me juger selon la Loi, et c'est au mépris de la Loi que tu ordonnes de me frapper!»
4 Dei som stod der, sagde: «Skjeller du ut Guds øvsteprest?»
— «Quoi! tu injuries le grand-prêtre de Dieu!» dirent les assistants.
5 Og Paulus sagde: «Eg visste ikkje, brør, at det var øvstepresten; for det stend skrive: «Ein hovding for ditt folk skal du ikkje skjella!»»
Mais Paul: «Je ne savais pas, frères, que ce fût le grand-prêtre, car il est écrit: «Tu n'insulteras pas le chef de ton peuple.»
6 Då no Paulus visste at den eine parten av deim var sadducæarar, og den andre farisæarar, ropa han i rådet: «Brør! Eg er ein farisæar, son åt farisæarar; det er for von og for uppstoda av daude at eg stend her for retten.»
Paul, sachant que l'assemblée était composée en partie de Sadducéens, en partie de Pharisiens, s'écria en plein Sanhédrin: «Frères, je suis Pharisien, fils de Pharisiens, c'est pour mon espérance, c'est pour la résurrection des morts qu'on me met en jugement!»
7 Då han hadde sagt dette, vart det strid millom farisæarane og sadducæarane, og flokken vart usamd.
Ces paroles provoquèrent une scission entre les Pharisiens et les Sadducéens et l'assemblée se divisa.
8 For sadducæarane segjer at det ikkje er nokor uppstoda og ingen engel eller ånd heller. Men farisæarane vedkjenner seg båe dei ting.
En effet, les Sadducéens nient la résurrection, l'existence des anges et des Esprits; les Pharisiens admettent tout cela.
9 No vart det eit stort skrik, og skriftlærde av farisæarflokken stod upp og stridde hardt og sagde: «Me finn inkje vondt hjå dette menneskjet; um det no var ei ånd som tala til honom, eller ein engel?»
Il s'ensuivit une discussion tumultueuse; certains Scribes du parti pharisien se levèrent, prirent la défense de Paul et dirent: «Nous ne trouvons rien à reprocher à cet homme... Si un Esprit lui a parlé! un ange, peut-être!»...
10 Då det vart stor strid, og den øvste hovudsmannen vart rædd for at dei skulde slita Paulus sund, baud han hermennerne ganga ned og riva honom ifrå deim og føra honom inn i borgi.
La dispute s'envenimait, et le tribun craignait que Paul ne fût mis en pièces; il donna ordre à une escouade de soldats de descendre dans la salle, d'arracher Paul de leurs mains et de le reconduire à la Forteresse.
11 Men natti etter stod Herren framfyre honom og sagde: «Ver hugheil! liksom du vitna um meg i Jerusalem, so skal du og vitna i Rom.»
La nuit suivante, le Seigneur lui apparut et lui dit: «Courage! comme tu as été mon témoin à Jérusalem, il faut aussi que tu sois mon témoin à Rome!»
12 Men då det vart dag, slo jødarne seg saman og forbanna seg på at dei korkje skulde eta eller drikka fyrr dei hadde drepe Paulus.
Le lendemain matin, les Juifs formèrent entre eux un complot et s'obligèrent par voeu à ne manger ni boire tant qu'ils n'auraient pas tué Paul.
13 Det var meir enn fyrti som soleis hadde samansvore seg;
Ils étaient plus de quarante à avoir fait cette conjuration.
14 og dei gjekk til øvsteprestarne og dei eldste og sagde: «Me hev forbanna oss på at me ikkje skal smaka nokon ting fyrr me hev drepe Paulus.
Ils allèrent trouver les chefs des prêtres et les Anciens et leur dirent: «Nous nous sommes obligés par voeu, sous les plus terribles anathèmes, à ne rien manger que nous n'ayons tué Paul.
15 No må de då saman med rådet lata den øvste hovudsmannen vita, at han skal føra honom ned til dykk, liksom de vilde ransaka grannare um honom. So held me oss ferdige til å drepa honom fyrr han når fram.»
Intervenez donc, avec le Sanhédrin, auprès du tribun pour obtenir une nouvelle comparution, comme si vous vouliez étudier plus à fond son affaire. Quant à nous, nous sommes prêts; nous le tuerons dans le trajet.»
16 Men systerson til Paulus fekk høyra um den løynrådi, og han kom og gjekk inn i borgi og fortalde Paulus det.
Mais le fils de la soeur de Paul entendit parler de ce guet-apens, se rendit à la Forteresse, y entra et révéla tout à Paul.
17 Paulus kalla då ein av hovudsmennerne til seg og sagde: «Før denne unge mannen til den øvste hovudsmannen, for han hev noko å melda honom.»
Celui-ci fit alors appeler un des centurions: «Mène ce jeune homme au tribun, lui dit-il, il a quelque chose à lui communiquer.
18 Han tok honom då med seg og førde honom til den øvste hovudsmannen og sagde: «Den bundne Paulus kalla på meg og bad meg føra denne unge mannen til deg, då han hadde noko å segja deg.»
Le centurion l'emmena donc chez le tribun et lui dit: «Le prisonnier Paul m'a fait appeler et m'a prié de t'amener ce jeune homme, qui a quelque chose à te dire.»
19 Den øvste hovdingen tok honom ved handi og gjekk i einrom med honom og spurde: «Kva er det du hev å melda meg?»
Le tribun prit le jeune homme par la main, le conduisit à l'écart et lui demanda: «Qu'as-tu à me communiquer?»
20 Han sagde: «Jødarne er samrådde um å beda deg at du i morgon skal føra Paulus ned til rådet, liksom dei vilde spyrja noko grannare um honom.
— «Les Juifs, répondit-il, sont convenus de te prier de faire comparaître Paul demain devant le Sanhédrin, comme s'ils voulaient étudier plus à fond son affaire.
21 Du må ikkje gjera deim til viljes, for meir enn fyrti menner av deim lurer i løynd på honom, og dei hev forbanna seg på at dei korkje skal eta eller drikka fyrr dei hev drepe honom; og no er dei ferdige og ventar på ja-minne frå deg.»
Garde-toi de le faire; c'est un guet-apens; ils sont plus de quarante qui se sont obligés par voeu à ne manger ni boire avant de l'avoir tué. Ils sont tout prêts; ils n'attendent que ton consentement.»
22 Den øvste hovudsmannen let då den unge mannen ganga og baud honom: «Du må ikkje fortelja nokon at du hev late meg vita dette!»
Le tribun renvoya le jeune homme en lui défendant de parler à personne de ce qu'il venait de lui apprendre.
23 Og han kalla til seg eit par av hovudsmennerne og sagde: «Lat tvo hundrad hermenner helda seg ferdige til å fara til Cæsarea, og sytti hestfolk og tvo hundrad skyttarar, frå den tridje timen på natti!»
Puis il fit appeler deux centurions: «Tenez prêts, leur dit-il, à partir de la troisième heure de la nuit, deux cents soldats, soixante-dix cavaliers et deux cents hommes du train pour aller jusqu'à Césarée.»
24 Og han baud at dei skulde halda øyk i stand, so dei kunde lata Paulus rida på deim og føra honom trygt fram til landshovdingen Feliks.
Il commanda aussi de se pourvoir de montures pour Paul, afin de le mener sain et sauf au procurateur Félix.
25 Og han skreiv eit brev med dette innhaldet:
En même temps il écrivit à celui-ci une lettre, dont voici la teneur:
26 «Klaudius Lysias helsar den megtige landshovdingen Feliks.
«Claudius Lysias à son excellence le procurateur Félix. Salut.
27 Denne mannen, som var gripen av jødarne og so nær hadde vorte drepen av deim, honom kom eg og fria ut med herfolket, då eg fekk vita at han var romersk borgar;
«Cet homme a été arrêté par les Juifs, et ils allaient le tuer, quand j'arrivai avec la troupe et le leur enlevai; j'avais appris qu'il était citoyen romain.
28 og då eg vilde vita kva sak det var dei klaga honom for, førde eg honom ned for rådet deira.
Voulant connaître le motif de leurs accusations, je le conduisis au Sanhédrin;
29 Eg fann honom då klaga for nokre spursmål i deira lov, men utan noko klagemål som gjorde honom skuldig til daude eller lekkjor.
voici ce que je trouvai: des poursuites sur des questions relatives à leur Loi et aucun grief qui méritât la mort ou la prison.
30 Men då det no er meldt meg at ei meinråd mot mannen er i gjerdom, sender eg honom straks til deg, etter at eg hev bode klagarane hans å bera fram for deg det dei hev å segja.»
Mais on m'a dénoncé un complot contre cet homme; je te l'ai donc envoyé sans retard et j'ai prévenu les accusateurs qu'ils eussent aussi à prendre la parole contre lui devant toi.»
31 So tok då hermennerne Paulus, so som det var deim pålagt, og førde honom um natti til Antipatris,
Les soldats exécutèrent ces ordres; ils prirent Paul et le conduisirent de nuit jusqu'à Antipatris.
32 og dagen etter let dei hestfolket draga med honom og vende so um att til borgi.
Le lendemain, ils laissèrent les cavaliers continuer le chemin avec lui et rentrèrent à la Forteresse.
33 Hine kom då til Cæsarea og gav landshovdingen brevet, og dei førde og Paulus fram for honom.
Ceux-là, arrivés à Césarée, remirent la lettre au procurateur et lui présentèrent Paul.
34 Då han hadde lese det og spurt kva land han var ifrå, og hadde fenge vita at han var frå Kilikia, sagde han:
Il la lut et s'informa de quel pays il était. Apprenant qu'il était de Cilicie:
35 «Eg skal taka deg i forhøyr når klagarane dine kjem.» Og han baud at han skulde haldast i varetekt i Herodes-borgi.
«Je t'entendrai, dit-il, quand tes accusateurs seront arrivés.» Puis il ordonna de le garder dans le prétoire d'Hérode.