Apostlenes-gjerninge 21
1 Då me hadde rive oss frå deim og siglt av stad, kom me beinleides til Kos, næste dagen til Rodus og derifrå til Patara.
After we had said goodbye to them, we sailed directly to Cos, and the next day on to Rhodes. From there we went to Patara
2 Der fann me eit skip som skulde fara yver til Fønikia, og me gjekk då um bord og siglde av stad.
where we found a ship going to Phoenicia. We went on board and set sail.
3 Då me fekk Kypern i syne og hadde late henne etter oss på vinstre handi, siglde me til Syria og lagde åt ved Tyrus; for der skulde skipet lossa farmen.
We passed within sight of Cyprus on the left, and continued on to Syria where we landed at Tyre, where the ship's cargo was to be unloaded.
4 Me leita då upp læresveinarne og vart verande der sju dagar; dei sagde ved Anden til Paulus, at han ikkje skulde fara upp til Jerusalem.
We found the believers and stayed there for a week. Through the Holy Spirit the believers told Paul not to go to Jerusalem.
5 Då me hadde vore der dei dagarne ut, drog me derifrå og for lenger, og dei fylgde oss alle med kvinnor og born radt utanfor byen. So fall me på kne på strandi og bad;
When the time was up, we left and went back to the ship to continue our journey. All the believers, and wives and children, accompanied us as we left the city. We kneeled down on the beach and prayed, and said our goodbyes.
6 og då me hadde sagt kvarandre farvel, gjekk me um bord på skipet; men dei andre vende heim att.
Then we boarded the ship, and they went back home.
7 Me fullenda no sjøferdi og kom frå Tyrus til Ptolemais; der helsa me på brørne og vart ein dag yver hjå deim.
Our voyage from Tyre ended at Ptolemais where we greeted the believers and stayed with them for a day.
8 Dagen etter drog me derifrå og kom til Cæsarea; der tok me inn til evangelisten Filip, som var ein av dei sju, og vart verande hjå honom.
The next day we left and went to Caesarea. We stayed at the house of Philip the evangelist (one of the Seven).
9 Han hadde fire ugifte døtter som hadde profetgåva.
Philip had four unmarried daughters who prophesied.
10 Då me vart der fleire dagar, kom det ned frå Judæa ein profet med namnet Agabus.
After we'd stayed there for several days, a prophet called Agabus arrived from Judea.
11 Han kom til oss og tok Paulus’ belte og batt seg sjølv på hender og føter og sagde: «So segjer den Heilage Ande: «Den mannen som eig dette beltet, skal jødarne binda soleis i Jerusalem og gjeva honom yver i henderne på heidningarne.»»
Approaching us, he took Paul's belt, and bound his own hands and feet. Then he said, “The Holy Spirit says, ‘This is how the Jews in Jerusalem will bind the man who owns this belt, and will hand him over to the foreigners.’”
12 Då me høyrde dette, bad både me og dei som der budde, at han ikkje måtte fara upp til Jerusalem.
When we heard this, we and the believers there pleaded with Paul not to go to Jerusalem.
13 Men Paulus svara: «Kvifor græt de og slit hjarta mitt sund? Eg er reidbuen ikkje berre til å verta bunden, men og til å døy i Jerusalem for Herren Jesu namn.»
However, Paul answered, “What are you doing, crying and breaking my heart? I'm ready not only to be bound in Jerusalem, but to die in Jerusalem for the sake of the Lord Jesus.”
14 Men då han ikkje var til å få yvertald, vart me stille og sagde: «Herrens vilje råde!»
Since he couldn't be persuaded otherwise we gave up, and said, “May the Lord's will be done.”
15 Då desse dagarne var lidne, gjorde me oss ferdige og for upp til Jerusalem,
After this we packed our bags and headed for Jerusalem.
16 og nokre av læresveinarne i Cæsarea fylgde og med oss, og dei førde oss til ein som me skulde bu hjå, Mnason frå Kypern, ein gamall læresvein.
Some of the believers from Caesarea came with us, and they took us to the home of Mnason, where we were going to stay. He came from Cyprus and was one of the early believers.
17 Då me kom til Jerusalem, fagna brørne oss med gleda.
When we arrived in Jerusalem, the believers there welcomed us warmly.
18 Andre dagen gjekk Paulus med oss til Jakob, og alle dei eldste kom dit.
The next day Paul went with us to see James, and all the church leaders were there.
19 Og då han hadde helsa på deim, fortalde han det eine etter det andre av det som Gud hadde gjort hjå heidningarne ved hans tenesta.
After greeting them, Paul went through in detail everything God had done for the foreigners through his ministry.
20 Då dei høyrde det, lova dei Gud; og so sagde dei til honom: «Du ser, bror, kor mange tusund det er av jødar som hev teke ved trui, og alle hev dei stor ihuge for lovi.
When they heard what had happened they praised God and told Paul, “Brother, you can see how many thousands of Jews have come to trust in the Lord, and they all keep the Law very carefully.
21 Men dei hev spurt um deg, at du ute millom hedningarne lærer alle jødar fråfall frå Moses, med di du segjer at dei ikkje skal umskjera borni sine eller liva etter dei gamle sedvanarne.
They have been told that you teach Jews living among the foreigners to ignore the Law of Moses, telling them not to circumcise their children and not to follow our customs.
22 Kva er då å gjera? Det vil i vissa koma ei stor mengd saman; for dei vil få høyra at du er komen.
So what should we do about it? People will certainly get to hear that you've arrived here.
23 Gjer no difor som me segjer deg! Der er millom oss fire menner som hev ein lovnad på seg.
This is what we want you to do: Four men among us have taken a vow.
24 Tak deim med deg og lat deg reinsa saman med deim, og ber du kostnaden for deim, so dei må kunna raka hovudet; so kann alle skyna at det er ingen ting i det som dei hev høyrt um deg, men at du og ferdast so at du held lovi.
Go with them and perform the purification rituals with them, paying for them to have their heads shaved. That way everyone will know there's no truth to the rumors they've heard about you, but that you yourself observe the Law in the way that you live.
25 Men um dei heidningarne som hev teke trui, hev me sendt brev og avgjort at dei ikkje skal halda noko slikt, men berre vara seg for avgudsoffer og blod og det strøypte og hor.»
As to the foreigners who have trusted the Lord, we already wrote a letter regarding our decision that they should refrain from eating food sacrificed to idols, from blood, from any animal that is strangled, and from sexual immorality.”
26 Då tok Paulus mennerne med seg og let seg dagen etter reinsa saman med deim og gjekk inn i templet og vilde melda utgangen av reinsingsdagarne, då offeret skulde verta framført for kvar av deim.
So Paul took the men with him, and the next day went and purified himself with them. Then he went to the Temple to give notice regarding the end of the time of purification and the offering which would be made for each of them.
27 Då det so leid mot enden av dei sju dagarne, fekk jødarne frå Asia sjå honom i templet, og dei øste upp heile hopen og lagde hand på honom,
The seven days were almost over when some Jews from Asia saw Paul in the Temple and incited the crowd against him and seized him.
28 medan dei skreik: «Israelitiske menner, kom til hjelp! Dette er det menneskjet som alle stader lærer alle imot folket og lovi og denne staden, og han hev jamvel ført grækarar inn i templet og vanhelga denne heilage staden.»
“Men of Israel, help!” they shouted. “This is the man who is teaching everyone everywhere to oppose our people, the Law, and the Temple. He's also brought Greeks into the Temple, defiling this holy place.”
29 For dei hadde fyrr set Trofimus frå Efesus saman med honom ute i byen, og so tenkte dei at Paulus hadde ført honom inn i templet.
(They said this because they had seen him previously in the city with Trophimus the Ephesian and presumed that Paul had brought him into the Temple.)
30 Og det vart røra i heile byen og samanstrøyming av folket, og dei tok fat på Paulus og drog honom utanfor templet, og straks vart dørerne stengde.
The whole city was shocked by this and people came running. They grabbed hold of Paul and dragged him out of the Temple. Immediately the doors were shut.
31 Medan dei heldt på og vilde slå honom i hel, gjekk det melding upp til den øvste hovudsmannen for vakti, at heile Jerusalem var i ei røra.
As they tried to kill him, news came to the Roman troop commander that the whole of Jerusalem was in an uproar.
32 Han tok straks hermenner og hovudsmenner og skunda seg ned til deim. Men då dei såg den øvste hovudsmannen og hermennerne, heldt dei upp med å slå Paulus.
Immediately the commander took some centurions and soldiers and ran down to the mob. When the mob saw the commander and the soldiers, they stopped beating Paul.
33 Då kom den øvste hovudsmannen burt til honom og let deim gripa honom, og baud at han skulde verta bunden med tvo lekkjor; og han spurde kven han var, og kva han hadde gjort.
Then the commander came over and arrested Paul, and ordered him to be bound with two chains. He asked who he was, and what he had done.
34 Men den eine i hopen ropa det, og den andre det; og då han ikkje retteleg kunde få vissa for ståket skuld, baud han at han skulde førast inn i borgi.
Some in the mob were shouting one thing and some another. Since the commander couldn't find out the truth due to all the noise and confusion, he ordered Paul brought into the fortress.
35 Då han kom upp til troppestigi, vart det so at hermennerne laut bera honom, so ustyrleg var hopen;
When Paul got to the stairs, he had to be carried by the soldiers because the mob was so violent.
36 for folkehopen fylgde med og skreik: «Drep honom!»
People in the crowd that was following were shouting, “Get rid of him!”
37 Då Paulus skulde førast inn i borgi, sagde han til den øvste hovudsmannen: «Må eg få segja noko til deg?» Han svara: «Kann du græsk?
Just as he was about to be taken inside the fortress, Paul asked the commander, “Can I tell you something?” “Do you know Greek?” asked the commander.
38 So er du då ikkje den egyptaren som gjorde upprør for ei tid sidan og førde dei fire tusund mordarar ut i øydemarki?»
“Aren't you the Egyptian who recently incited a rebellion and led four thousand Assassins into the desert?”
39 Då sagde Paulus: «Eg er ein jøde frå Tarsus, borgar av ein ikkje ukjend by i Kilikia. Men eg bed deg: Gjev meg lov å tala til folket!»
“I am a Jew, a citizen of Tarsus in Cilicia, an important city,” Paul replied. “Please let me talk to the people.”
40 Då han gav honom lov, stelte Paulus seg i troppi og slo til ljod åt folket med handi. Då det vart reint stilt, tala han til deim på det hebraiske målet og sagde:
The commander gave Paul permission to speak. So Paul stood on the stairs and motioned for silence. When it was quiet he spoke to them in Aramaic.
