Apostlenes-gjerninge 21
1 Då me hadde rive oss frå deim og siglt av stad, kom me beinleides til Kos, næste dagen til Rodus og derifrå til Patara.
And it came to pass that, after we had separated from them, we put to sea, and came by a straight course to Cos, and on the following day, to Rhodes, and thence to Patara.
2 Der fann me eit skip som skulde fara yver til Fønikia, og me gjekk då um bord og siglde av stad.
And finding a ship that was going to Phenicia, we embarked, and put to sea.
3 Då me fekk Kypern i syne og hadde late henne etter oss på vinstre handi, siglde me til Syria og lagde åt ved Tyrus; for der skulde skipet lossa farmen.
And we came in view of Cyprus; and, leaving it to the left, we sailed to Syria, and landed at Tyre: for there the ship was to put off her lading.
4 Me leita då upp læresveinarne og vart verande der sju dagar; dei sagde ved Anden til Paulus, at han ikkje skulde fara upp til Jerusalem.
And we remained there seven days, after finding the disciples. These urged Paul, by the Spirit, not to go up to Jerusalem.
5 Då me hadde vore der dei dagarne ut, drog me derifrå og for lenger, og dei fylgde oss alle med kvinnor og born radt utanfor byen. So fall me på kne på strandi og bad;
And when these days were completed, we went forth, and continued our journey, they all, with their wives and children, conducting us out of the city: and we kneeled down on the shore, and prayed.
6 og då me hadde sagt kvarandre farvel, gjekk me um bord på skipet; men dei andre vende heim att.
And when we had bid each other farewell, we embarked, and they returned home.
7 Me fullenda no sjøferdi og kom frå Tyrus til Ptolemais; der helsa me på brørne og vart ein dag yver hjå deim.
And completing the voyage from Tyre, we arrived at Ptolemais: and having saluted the brethren, we remained with them one day.
8 Dagen etter drog me derifrå og kom til Cæsarea; der tok me inn til evangelisten Filip, som var ein av dei sju, og vart verande hjå honom.
On the following day we departed, and came to Cæsarea, and went into the house of Philip the evangelist, who was one of the seven; and we remained with him.
9 Han hadde fire ugifte døtter som hadde profetgåva.
This man had four virgin daughters, who had the gift of prophesy.
10 Då me vart der fleire dagar, kom det ned frå Judæa ein profet med namnet Agabus.
And as we remained there many days, there came down, from Judea, a certain prophet, named Agabus;
11 Han kom til oss og tok Paulus’ belte og batt seg sjølv på hender og føter og sagde: «So segjer den Heilage Ande: «Den mannen som eig dette beltet, skal jødarne binda soleis i Jerusalem og gjeva honom yver i henderne på heidningarne.»»
and he came to us, and taking Paul’s girdle, he bound his own hands and feet, and said: Thus says the Holy Spirit; the Jews that are in Jerusalem will so bind the man to whom this girdle belongs; and they will deliver him into the hands of the Gentiles.
12 Då me høyrde dette, bad både me og dei som der budde, at han ikkje måtte fara upp til Jerusalem.
And when we heard these things, we, and those of that place also, besought him not to go up to Jerusalem.
13 Men Paulus svara: «Kvifor græt de og slit hjarta mitt sund? Eg er reidbuen ikkje berre til å verta bunden, men og til å døy i Jerusalem for Herren Jesu namn.»
But Paul answered: What do you effect by weeping, and breaking my heart? For I am ready, not only to be bound, but also to suffer death in Jerusalem, for the name of the Lord Jesus.
14 Men då han ikkje var til å få yvertald, vart me stille og sagde: «Herrens vilje råde!»
And as he would not be persuaded, we kept silence, and said: The will of the Lord be done.
15 Då desse dagarne var lidne, gjorde me oss ferdige og for upp til Jerusalem,
And after these days we prepared for our journey, and went up to Jerusalem.
16 og nokre av læresveinarne i Cæsarea fylgde og med oss, og dei førde oss til ein som me skulde bu hjå, Mnason frå Kypern, ein gamall læresvein.
There went with us also some of the disciples from Cæsarea, who took with them, Mnason of Cyprus, an old disciple, with whom we should lodge.
17 Då me kom til Jerusalem, fagna brørne oss med gleda.
And when we came to Jerusalem, the brethren received us gladly.
18 Andre dagen gjekk Paulus med oss til Jakob, og alle dei eldste kom dit.
And, on the following day, Paul went in with us to James, and all the elders were present.
19 Og då han hadde helsa på deim, fortalde han det eine etter det andre av det som Gud hadde gjort hjå heidningarne ved hans tenesta.
And when he had saluted them, he related, in every particular, the things which. God had done among the Gentiles by his ministry.
20 Då dei høyrde det, lova dei Gud; og so sagde dei til honom: «Du ser, bror, kor mange tusund det er av jødar som hev teke ved trui, og alle hev dei stor ihuge for lovi.
And when they heard it, they glorified the Lord, and said to him: You see, brother, how many myriads of the Jews there are that believe, and they are all zealous for the law.
21 Men dei hev spurt um deg, at du ute millom hedningarne lærer alle jødar fråfall frå Moses, med di du segjer at dei ikkje skal umskjera borni sine eller liva etter dei gamle sedvanarne.
And they have heard it reported of you, that you teach all the Jews that are among the Gentiles to apostatize from Moses; commanding them not to circumcise their children, nor to walk according to the customs.
22 Kva er då å gjera? Det vil i vissa koma ei stor mengd saman; for dei vil få høyra at du er komen.
What, then, is to be done? A multitude must certainly come together; for they will hear that you have come.
23 Gjer no difor som me segjer deg! Der er millom oss fire menner som hev ein lovnad på seg.
Do, therefore, this which we advise you. We have four men who have a vow on them.
24 Tak deim med deg og lat deg reinsa saman med deim, og ber du kostnaden for deim, so dei må kunna raka hovudet; so kann alle skyna at det er ingen ting i det som dei hev høyrt um deg, men at du og ferdast so at du held lovi.
Take them, and join with them in their vow of abstinence, and pay their expenses, in order that they may shave their heads; and all will know that the things which they have heard reported of you are nothing; but that you yourself also walk orderly, and keep the law.
25 Men um dei heidningarne som hev teke trui, hev me sendt brev og avgjort at dei ikkje skal halda noko slikt, men berre vara seg for avgudsoffer og blod og det strøypte og hor.»
But with respect to the Gentiles that believe, we have written; having decided that they should observe no such thing; but that they keep themselves from things sacrificed to idols, and from blood, and from what is strangled, and from lewdness.
26 Då tok Paulus mennerne med seg og let seg dagen etter reinsa saman med deim og gjekk inn i templet og vilde melda utgangen av reinsingsdagarne, då offeret skulde verta framført for kvar av deim.
Then Paul took the men, and, on the following day, joining in their vow of abstinence, he entered the temple, and gave notice when the days of abstinence would be completed, at which time an offering should be made for each of them.
27 Då det so leid mot enden av dei sju dagarne, fekk jødarne frå Asia sjå honom i templet, og dei øste upp heile hopen og lagde hand på honom,
And when the seven days were about to be completed, the Jews from Asia, seeing him in the temple, threw all the multitude into confusion, and laid their hands on him,
28 medan dei skreik: «Israelitiske menner, kom til hjelp! Dette er det menneskjet som alle stader lærer alle imot folket og lovi og denne staden, og han hev jamvel ført grækarar inn i templet og vanhelga denne heilage staden.»
crying out: Men of Israel, help! this is the man who teaches all men every where against this people, and the law, and this place: and besides, he has even brought Greeks into the temple, and defiled this holy place.
29 For dei hadde fyrr set Trofimus frå Efesus saman med honom ute i byen, og so tenkte dei at Paulus hadde ført honom inn i templet.
For, before this time, they had seen Trophimus, the Ephesian, with him in the city, whom they supposed Paul had brought into the temple.
30 Og det vart røra i heile byen og samanstrøyming av folket, og dei tok fat på Paulus og drog honom utanfor templet, og straks vart dørerne stengde.
And the whole city was moved; and the people ran together, and, seizing Paul, they dragged him out of the temple, and the gates were immediately closed.
31 Medan dei heldt på og vilde slå honom i hel, gjekk det melding upp til den øvste hovudsmannen for vakti, at heile Jerusalem var i ei røra.
And while they were seeking to kill him, report was brought to the officer of the band, that the whole of Jerusalem was in an uproar.
32 Han tok straks hermenner og hovudsmenner og skunda seg ned til deim. Men då dei såg den øvste hovudsmannen og hermennerne, heldt dei upp med å slå Paulus.
And he immediately took soldiers and centurions, and ran down to them. When they saw the officer and the soldiers, they ceased beating Paul.
33 Då kom den øvste hovudsmannen burt til honom og let deim gripa honom, og baud at han skulde verta bunden med tvo lekkjor; og han spurde kven han var, og kva han hadde gjort.
Then the officer came near and took him, and commanded him to be bound with two chains, and demanded who he was, and what he had done.
34 Men den eine i hopen ropa det, og den andre det; og då han ikkje retteleg kunde få vissa for ståket skuld, baud han at han skulde førast inn i borgi.
And some in the multitude cried out one thing, and some another. But not being able to obtain any certain knowledge on account of the tumult, he commanded him to be led into the fortress.
35 Då han kom upp til troppestigi, vart det so at hermennerne laut bera honom, so ustyrleg var hopen;
And when he was on the steps, it happened that he was carried by the soldiers, on account of the violence of the multitude.
36 for folkehopen fylgde med og skreik: «Drep honom!»
For the greater part of the people followed, crying out: Away with him!
37 Då Paulus skulde førast inn i borgi, sagde han til den øvste hovudsmannen: «Må eg få segja noko til deg?» Han svara: «Kann du græsk?
But as Paul was about to be led into the fortress, he said to the officer: May I speak to you? He replied: Do you understand Greek?
38 So er du då ikkje den egyptaren som gjorde upprør for ei tid sidan og førde dei fire tusund mordarar ut i øydemarki?»
Are you not that Egyptian, who, before these days, made an insurrection, and led out into the wilderness four thousand men of the Assassins?
39 Då sagde Paulus: «Eg er ein jøde frå Tarsus, borgar av ein ikkje ukjend by i Kilikia. Men eg bed deg: Gjev meg lov å tala til folket!»
But Paul replied: I am a Jew of Tarsus of Cilicia, a citizen of no unknown city; and I beseech you, permit me to speak to the people.
40 Då han gav honom lov, stelte Paulus seg i troppi og slo til ljod åt folket med handi. Då det vart reint stilt, tala han til deim på det hebraiske målet og sagde:
And when he had given him permission, Paul, standing upon the steps, waved his hand to the people. And when there was great silence, he addressed them in the Hebrew language, saying:
