< Apostlenes-gjerninge 20 >

1 Då so uppstyret hadde stilna, kalla Paulus læresveinarne til seg og gav deim påminningar og bad farvel med deim; so drog han ut og vilde fara til Makedonia.
اِتّھَں کَلَہے نِورِتّے سَتِ پَولَح شِشْیَگَنَمْ آہُویَ وِسَرْجَنَں پْراپْیَ ماکِدَنِیادیشَں پْرَسْتھِتَوانْ۔
2 Då han hadde fare gjenom desse landi og påminnt deim med mange ord, kom han til Grækland.
تینَ سْتھانینَ گَچّھَنْ تَدّیشِییانْ شِشْیانْ بَہُوپَدِشْیَ یُونانِییَدیشَمْ اُپَسْتھِتَوانْ۔
3 Der vart han verande tri månader; og då jøderne lagde upp meinråd imot honom medan han skulde til å sigla til Syria, tok han den råd å leggja attervegen gjenom Makedonia.
تَتْرَ ماسَتْرَیَں سْتھِتْوا تَسْماتْ سُرِیادیشَں یاتُمْ اُدْیَتَح، کِنْتُ یِہُودِییاسْتَں ہَنْتُں گُپْتا اَتِشْٹھَنْ تَسْماتْ سَ پُنَرَپِ ماکِدَنِیامارْگینَ پْرَتْیاگَنْتُں مَتِں کرِتَوانْ۔
4 Til Asia fylgde honom Sopater, son åt Pyrrus, frå Berøa, og av deim frå Tessalonika Aristarkus og Sekundus, og Gaius frå Derbe og Timoteus, og av deim frå Asia Tykikus og Trofimus.
بِرَیانَگَرِییَسوپاتْرَح تھِشَلَنِیکِییارِسْتارْکھَسِکُنْدَو دَرْبّونَگَرِییَگایَتِیمَتھِیَو آشِیادیشِییَتُکھِکَتْرَپھِمَو چَ تینَ سارْدّھَں آشِیادیشَں یاوَدْ گَتَوَنْتَح۔
5 Desse drog i fyrevegen og venta på oss i Troas.
ایتے سَرْوّے گْرَسَراح سَنْتو سْمانْ اَپیکْشْیَ تْرویانَگَرے سْتھِتَوَنْتَح۔
6 Men me siglde ut frå Filippi etter søtebrødhelgi, og kom fem dagar etter til deim i Troas, der me so drygde i sju dagar.
کِنْوَشُونْیَپُوپوتْسَوَدِنے چَ گَتے سَتِ وَیَں پھِلِپِینَگَراتْ تویَپَتھینَ گَتْوا پَنْچَبھِ رْدِنَیسْتْرویانَگَرَمْ اُپَسْتھایَ تَتْرَ سَپْتَدِنانْیَواتِشْٹھامَ۔
7 Den fyrste dagen i vika var me saman og braut brødet; då heldt Paulus samtalar med deim, av di han vilde draga burt dagen etter, og han tøygde talen ut like til midnatt.
سَپْتاہَسْیَ پْرَتھَمَدِنے پُوپانْ بھَںکْتُ شِشْییشُ مِلِتیشُ پَولَح پَرَدِنے تَسْماتْ پْرَسْتھاتُمْ اُدْیَتَح سَنْ تَدَہْنِ پْرایینَ کْشَپایا یامَدْوَیَں یاوَتْ شِشْییبھْیو دھَرْمَّکَتھامْ اَکَتھَیَتْ۔
8 Det var mange lampor i salen der me var samla.
اُپَرِسْتھے یَسْمِنْ پْرَکوشْٹھے سَبھاں کرِتْواسَنْ تَتْرَ بَہَوَح پْرَدِیپاح پْراجْوَلَنْ۔
9 Men ein ung mann med namnet Eutykus sat i vindauga og var fallen i djup svevn, då Paulus drog samtalen so lenge ut, og i svevnen datt han ut og sturta ned frå tridje høgdi og vart teken upp livlaus.
اُتُکھَناما کَشْچَنَ یُوا چَ واتایَنَ اُپَوِشَنْ گھورَتَرَنِدْراگْرَسْتو بھُوتْ تَدا پَولینَ بَہُکْشَنَں کَتھایاں پْرَچارِتایاں نِدْرامَگْنَح سَ تَسْمادْ اُپَرِسْتھَترِتِییَپْرَکوشْٹھادْ اَپَتَتْ، تَتو لوکاسْتَں مرِتَکَلْپَں دھرِتْوودَتولَیَنْ۔
10 Men Paulus gjekk ned og kasta seg yver honom og tok honom i famnen og sagde: «Ståka ikkje! for sjæli hans er i honom.»
تَتَح پَولووَرُہْیَ تَسْیَ گاتْرے پَتِتْوا تَں کْروڈے نِدھایَ کَتھِتَوانْ، یُویَں وْیاکُلا ما بھُوتَ نایَں پْرانَے رْوِیُکْتَح۔
11 So gjekk han upp att og braut brødet og åt av det; og då han hadde tala med deim ei lang stund heilt til dagsprett, drog han av stad.
پَشْچاتْ سَ پُنَشْچوپَرِ گَتْوا پُوپانْ بھَںکْتْوا پْرَبھاتَں یاوَتْ کَتھوپَکَتھَنے کرِتْوا پْرَسْتھِتَوانْ۔
12 Dei førde guten livande burt og vart storleg trøysta.
تے چَ تَں جِیوَنْتَں یُوانَں گرِہِیتْوا گَتْوا پَرَماپْیایِتا جاتاح۔
13 Me hadde då gjenge um bord i skipet og siglde av til Assus og skulde taka Paulus um bord der; for so hadde han påbode, då han sjølv vilde ganga.
اَنَنْتَرَں وَیَں پوتیناگْرَسَرا بھُوتْواسْمَنَگَرَمْ اُتِّیرْیَّ پَولَں گْرَہِیتُں مَتِمْ اَکُرْمَّ یَتَح سَ تَتْرَ پَدْبھْیاں وْرَجِتُں مَتِں کرِتْویتِ نِرُوپِتَوانْ۔
14 Då han so kom til oss i Assus, tok me honom um bord og kom til Mitylene;
تَسْماتْ تَتْراسْمابھِح سارْدّھَں تَسْمِنْ مِلِتے سَتِ وَیَں تَں نِیتْوا مِتُلِینْیُپَدْوِیپَں پْراپْتَوَنْتَح۔
15 og derifrå siglde me og kom dagen etter beint utfor Kios; andre dagen kom me til Samos, og då me hadde drygt ei stund i Trogillium, kom me dagen etter til Milet.
تَسْماتْ پوتَں موچَیِتْوا پَرےہَنِ کھِییوپَدْوِیپَسْیَ سَمُّکھَں لَبْدھَوَنْتَسْتَسْمادْ ایکیناہْنا ساموپَدْوِیپَں گَتْوا پوتَں لاگَیِتْوا تْروگُلِّیے سْتھِتْوا پَرَسْمِنْ دِوَسے مِلِیتَنَگَرَمْ اُپاتِشْٹھامَ۔
16 For Paulus hadde sett seg fyre å sigla utanum Efesus, so han ikkje skulde spilla tid i Asia; for han trøytte seg etter å nå Jerusalem til kvitsundagen, um det var mogelegt for honom.
یَتَح پَولَ آشِیادیشے کالَں یاپَیِتُمْ نابھِلَشَنْ اِپھِشَنَگَرَں تْیَکْتْوا یاتُں مَنْتْرَناں سْتھِرِیکرِتَوانْ؛ یَسْمادْ یَدِ سادھْیَں بھَوَتِ تَرْہِ نِسْتاروتْسَوَسْیَ پَنْچاشَتَّمَدِنے سَ یِرُوشالَمْیُپَسْتھاتُں مَتِں کرِتَوانْ۔
17 Frå Milet sende han so bod til Efesus og kalla til seg dei eldste for kyrkjelyden.
پَولو مِلِیتادْ اِپھِشَں پْرَتِ لوکَں پْرَہِتْیَ سَماجَسْیَ پْراچِینانْ آہُویانِیتَوانْ۔
18 Då dei var komne til honom, sagde han til deim: «De veit korleis mi ferd hjå dykk hev vore heile tidi, alt frå fyrste dagen eg kom til Asia,
تیشُ تَسْیَ سَمِیپَمْ اُپَسْتھِتیشُ سَ تیبھْیَ اِماں کَتھاں کَتھِتَوانْ، اَہَمْ آشِیادیشے پْرَتھَماگَمَنَمْ آرَبھْیادْیَ یاوَدْ یُشْماکَں سَنِّدھَو سْتھِتْوا سَرْوَّسَمَیے یَتھاچَرِتَوانْ تَدْ یُویَں جانِیتھَ؛
19 at eg tente Herren med all audmykt og med tåror og i freistingar, som meinråderne frå jødarne førde yver meg,
پھَلَتَح سَرْوَّتھا نَمْرَمَناح سَنْ بَہُشْرُپاتینَ یِہُدِییانامْ کُمَنْتْرَناجاتَناناپَرِیکْشابھِح پْرَبھوح سیوامَکَرَوَں۔
20 korleis eg ikkje heldt att noko av det som kunde vera dykk til gagn, men forkynte dykk det og lærde dykk det for ålmenta og heime i husi,
کامَپِ ہِتَکَتھاں نَ گوپایِتَوانْ تاں پْرَچارْیَّ سَپْرَکاشَں گرِہے گرِہے سَمُپَدِشْییشْوَرَں پْرَتِ مَنَح پَراوَرْتَّنِییَں پْرَبھَو یِیشُکھْرِیشْٹے وِشْوَسَنِییَں
21 med di eg vitna både for jødar og grækarar um umvendingi til Gud og trui på vår Herre Jesus Kristus.
یِہُودِییانامْ اَنْیَدیشِییَلوکانانْچَ سَمِیپَ ایتادرِشَں ساکْشْیَں دَدامِ۔
22 Og no, sjå, bunden av Anden dreg eg til Jerusalem, og veit ikkje kva som der skal møta meg,
پَشْیَتَ سامْپْرَتَمْ آتْمَناکرِشْٹَح سَنْ یِرُوشالَمْنَگَرے یاتْراں کَرومِ، تَتْرَ مامْپْرَتِ یَدْیَدْ گھَٹِشْیَتے تانْیَہَں نَ جانامِ؛
23 utan det at den Heilage Ande i by etter by vitnar for meg og segjer at band og trengslor ventar meg.
کِنْتُ مَیا بَنْدھَنَں کْلیشَشْچَ بھوکْتَوْیَ اِتِ پَوِتْرَ آتْما نَگَرے نَگَرے پْرَمانَں دَداتِ۔
24 Men for meg sjølv agtar eg ikkje mitt liv eit ord verdt, når eg berre kann fullføra mitt laup og den tenesta som eg fekk av Herren Jesus: å vitna um evangeliet um Guds nåde.
تَتھاپِ تَں کْلیشَمَہَں ترِنایَ نَ مَنْیے؛ اِیشْوَرَسْیانُگْرَہَوِشَیَکَسْیَ سُسَںوادَسْیَ پْرَمانَں داتُں، پْرَبھو رْیِیشوح سَکاشادَ یَسْیاح سیوایاح بھارَں پْراپْنَوَں تاں سیواں سادھَیِتُں سانَنْدَں سْوَمارْگَں سَماپَیِتُنْچَ نِجَپْرانانَپِ پْرِیانْ نَ مَنْیے۔
25 Og no, sjå, eg veit at de ikkje meir skal sjå mi åsyn, alle de som eg gjekk um imillom og forkynte Guds rike.
اَدھُنا پَشْیَتَ ییشاں سَمِیپےہَمْ اِیشْوَرِییَراجْیَسْیَ سُسَںوادَں پْرَچارْیَّ بھْرَمَنَں کرِتَوانْ ایتادرِشا یُویَں مَمَ وَدَنَں پُنَ رْدْرَشْٹُں نَ پْراپْسْیَتھَ ایتَدَپْیَہَں جانامِ۔
26 Difor vitnar eg for dykk på denne dagen at eg er rein for alle manns blod.
یُشْمَبھْیَمْ اَہَمْ اِیشْوَرَسْیَ سَرْوّانْ آدیشانْ پْرَکاشَیِتُں نَ نْیَوَرْتّے۔
27 For ikkje heldt eg noko undan, men eg forkynte dykk heile Guds råd.
اَہَں سَرْوّیشاں لوکاناں رَکْتَپاتَدوشادْ یَنِّرْدوشَ آسے تَسْیادْیَ یُشْمانْ ساکْشِنَح کَرومِ۔
28 Gjev då agt på dykk sjølve og på heile den hjord som den Heilage Ande sette dykk til tilsynsmenner i til å vakta Guds kyrkjelyd, som han vann seg med sitt eige blod!
یُویَں سْویشُ تَتھا یَسْیَ وْرَجَسْیادھْیَکْشَنْ آتْما یُشْمانْ وِدھایَ نْیَیُنْکْتَ تَتْسَرْوَّسْمِنْ ساوَدھانا بھَوَتَ، یَ سَماجَنْچَ پْرَبھُ رْنِجَرَکْتَمُولْیینَ کْرِیتَوانَ تَمْ اَوَتَ،
29 Eg veit at etter min burtgang skal det koma inn millom dykk ville vargar, som ikkje sparer hjordi.
یَتو مَیا گَمَنے کرِتَایوَ دُرْجَیا ورِکا یُشْماکَں مَدھْیَں پْرَوِشْیَ وْرَجَں پْرَتِ نِرْدَیَتامْ آچَرِشْیَنْتِ،
30 Ja, frå dykk sjølve skal det koma fram folk som fer med forvend tale og vil lokka læresveinarne etter seg.
یُشْماکَمیوَ مَدھْیادَپِ لوکا اُتّھایَ شِشْیَگَنَمْ اَپَہَنْتُں وِپَرِیتَمْ اُپَدیکْشْیَنْتِیتْیَہَں جانامِ۔
31 Vak difor, og kom i hug at eg tri år natt og dag ikkje heldt upp med å påminna kvar ein med tåror!
اِتِ ہیتو رْیُویَں سَچَیتَنْیاح سَنْتَسْتِشْٹَتَ، اَہَنْچَ ساشْرُپاتَح سَنْ وَتْسَرَتْرَیَں یاوَدْ دِوانِشَں پْرَتِجَنَں بودھَیِتُں نَ نْیَوَرْتّے تَدَپِ سْمَرَتَ۔
32 Og no legg eg dykk yver på Gud og hans nådeord, han som hev magt til å uppbyggja dykk og gjeva dykk arvlut bland alle deim som hev vorte helga.
اِدانِیں ہے بھْراتَرو یُشْماکَں نِشْٹھاں جَنَیِتُں پَوِتْرِیکرِتَلوکاناں مَدھْیےدھِکارَنْچَ داتُں سَمَرْتھو یَ اِیشْوَرَسْتَسْیانُگْرَہَسْیَ یو وادَشْچَ تَیورُبھَیو رْیُشْمانْ سَمارْپَیَمْ۔
33 Ingen manns sylv eller gull eller klædnad hev eg kravt.
کَسْیاپِ سْوَرْنَں رُوپْیَں وَسْتْرَں وا پْرَتِ مَیا لوبھو نَ کرِتَح۔
34 De veit sjølve at det som eg sjølv trong, og dei som var med meg, det hev desse henderne arbeidt for.
کِنْتُ مَمَ مَتْسَہَچَرَلوکانانْچاوَشْیَکَوْیَیایَ مَدِییَمِدَں کَرَدْوَیَمْ اَشْرامْیَدْ ایتَدْ یُویَں جانِیتھَ۔
35 I alle måtar synte eg dykk, at soleis skal me med strævsamt arbeid vera til hjelp for dei veike og hugsa på Herren Jesu ord, som han sjølv hev sagt: «Det er sælare å gjeva enn å taka.»»
اَنینَ پْرَکارینَ گْرَہَنَدْ دانَں بھَدْرَمِتِ یَدْواکْیَں پْرَبھُ رْیِیشُح کَتھِتَوانْ تَتْ سْمَرْتُّں دَرِدْرَلوکانامُپَکارارْتھَں شْرَمَں کَرْتُّنْچَ یُشْماکَمْ اُچِتَمْ ایتَتْسَرْوَّں یُشْمانَہَمْ اُپَدِشْٹَوانْ۔
36 Då han hadde sagt dette, fall han på kne og bad saman med deim alle.
ایتاں کَتھاں کَتھَیِتْوا سَ جانُنِی پاتَیِتْوا سَرْوَیح سَہَ پْرارْتھَیَتَ۔
37 Då brast dei alle i sterk gråt og fall Paulus um halsen og kysste honom.
تینَ تے کْرَنْدْرَنْتَح
38 Og mest vondt gjorde deim det ordet han hadde sagt, at dei ikkje meir skulde få sjå hans åsyn. So fylgde dei honom til skipet.
پُنَ رْمَمَ مُکھَں نَ دْرَکْشْیَتھَ وِشیشَتَ ایشا یا کَتھا تیناکَتھِ تَتْکارَناتْ شوکَں وِلاپَنْچَ کرِتْوا کَنْٹھَں دھرِتْوا چُمْبِتَوَنْتَح۔ پَشْچاتْ تے تَں پوتَں نِیتَوَنْتَح۔

< Apostlenes-gjerninge 20 >