Apostlenes-gjerninge 20

1 Då so uppstyret hadde stilna, kalla Paulus læresveinarne til seg og gav deim påminningar og bad farvel med deim; so drog han ut og vilde fara til Makedonia.

Logo que tudo se acalmou, Paulo reuniu os irmãos e conversou com eles para animá-los. Depois, ele se despediu e foi para a Macedônia.

2 Då han hadde fare gjenom desse landi og påminnt deim med mange ord, kom han til Grækland.

Ele viajou por aquela região, compartilhando muitas palavras de encorajamento com as pessoas que criam e, então, viajou para a Grécia.

3 Der vart han verande tri månader; og då jøderne lagde upp meinråd imot honom medan han skulde til å sigla til Syria, tok han den råd å leggja attervegen gjenom Makedonia.

Após ter ficado uma temporada de três meses lá e, exatamente quando estava próximo de sua viagem para a Síria, soube que os judeus estavam tramando contra ele. Assim, ele decidiu voltar pela Macedônia.

4 Til Asia fylgde honom Sopater, son åt Pyrrus, frå Berøa, og av deim frå Tessalonika Aristarkus og Sekundus, og Gaius frå Derbe og Timoteus, og av deim frå Asia Tykikus og Trofimus.

Ele teve como companheiros de viagem as seguintes pessoas: Sópatro, da cidade de Bereia, filho de Pirro, Aristarco e Segundo, de Tessalônica, Gaio de Derbe, Timóteo, Tíquico e Trófimo, da província da Ásia.

5 Desse drog i fyrevegen og venta på oss i Troas.

Eles seguiram na frente e esperaram por nós na cidade de Trôade.

6 Men me siglde ut frå Filippi etter søtebrødhelgi, og kom fem dagar etter til deim i Troas, der me so drygde i sju dagar.

Depois da Festa dos Pães sem Fermento, nós saímos de barco da cidade de Filipos e os encontramos cinco dias depois em Trôade, onde ficamos por uma semana.

7 Den fyrste dagen i vika var me saman og braut brødet; då heldt Paulus samtalar med deim, av di han vilde draga burt dagen etter, og han tøygde talen ut like til midnatt.

Era o primeiro dia da semana, e nós nos reunimos para partir o pão, enquanto Paulo falava para o povo. Ele estava planejando sair na manhã seguinte e, assim, continuou a falar até à meia-noite.

8 Det var mange lampor i salen der me var samla.

(O salão no andar superior, onde estávamos reunidos era iluminado por vários lampiões.)

9 Men ein ung mann med namnet Eutykus sat i vindauga og var fallen i djup svevn, då Paulus drog samtalen so lenge ut, og i svevnen datt han ut og sturta ned frå tridje høgdi og vart teken upp livlaus.

Um jovem, chamado Êutico, estava sentado na janela e começou a se sentir muito sonolento. Enquanto Paulo continuava a falar, Êutico dormiu e caiu do terceiro andar. Quando eles o levantaram do chão, ele estava morto.

10 Men Paulus gjekk ned og kasta seg yver honom og tok honom i famnen og sagde: «Ståka ikkje! for sjæli hans er i honom.»

Paulo desceu, inclinou-se sobre o corpo do rapaz e o abraçou. Paulo disse: “Não se preocupem! Ele está vivo.”

11 So gjekk han upp att og braut brødet og åt av det; og då han hadde tala med deim ei lang stund heilt til dagsprett, drog han av stad.

Paulo subiu novamente para o salão, partiu o pão e o comeu junto com os outros que lá estavam. Ele continuou a conversar com eles até de madrugada e, depois, foi embora.

12 Dei førde guten livande burt og vart storleg trøysta.

Eles levaram o jovem Êutico para casa vivo e bem e ficaram muito agradecidos por isso.

13 Me hadde då gjenge um bord i skipet og siglde av til Assus og skulde taka Paulus um bord der; for so hadde han påbode, då han sjølv vilde ganga.

Nós fomos na frente e embarcamos para o porto de Assôs. Chegando lá, deveríamos esperar por Paulo, que tinha decidido viajar a pé.

14 Då han so kom til oss i Assus, tok me honom um bord og kom til Mitylene;

E ele, de fato, nos encontrou em Assôs. Ele embarcou, e todos fomos para a cidade de Mitilene.

15 og derifrå siglde me og kom dagen etter beint utfor Kios; andre dagen kom me til Samos, og då me hadde drygt ei stund i Trogillium, kom me dagen etter til Milet.

Partindo dali, chegamos à ilha de Quios e, no dia seguinte, paramos por pouco tempo na ilha de Samos e, no dia seguinte, chegamos ao porto de Mileto.

16 For Paulus hadde sett seg fyre å sigla utanum Efesus, so han ikkje skulde spilla tid i Asia; for han trøytte seg etter å nå Jerusalem til kvitsundagen, um det var mogelegt for honom.

Paulo tinha planejado não parar em Éfeso, pois não queria se demorar na província da Ásia. Ele estava ansioso para chegar em Jerusalém a tempo do Dia de Pentecostes.

17 Frå Milet sende han so bod til Efesus og kalla til seg dei eldste for kyrkjelyden.

De Mileto, Paulo enviou uma mensagem aos presbíteros da igreja de Éfeso.

18 Då dei var komne til honom, sagde han til deim: «De veit korleis mi ferd hjå dykk hev vore heile tidi, alt frå fyrste dagen eg kom til Asia,

Quando eles chegaram, Paulo lhes disse: “Vocês sabem como eu sempre me comportei enquanto estive com vocês, desde o primeiro dia em que eu cheguei na província da Ásia.

19 at eg tente Herren med all audmykt og med tåror og i freistingar, som meinråderne frå jødarne førde yver meg,

Eu servi ao Senhor com humildade e lágrimas. Eu suportei os problemas e a tensão causados pelas conspirações dos judeus contra mim.

20 korleis eg ikkje heldt att noko av det som kunde vera dykk til gagn, men forkynte dykk det og lærde dykk det for ålmenta og heime i husi,

No entanto, eu nunca deixei de ajudar vocês e de ensinar em público e também de casa em casa.

21 med di eg vitna både for jødar og grækarar um umvendingi til Gud og trui på vår Herre Jesus Kristus.

Eu disse, tanto aos judeus quanto aos gregos, que deviam se arrepender, buscar a Deus e terem fé em nosso Senhor Jesus Cristo.

22 Og no, sjå, bunden av Anden dreg eg til Jerusalem, og veit ikkje kva som der skal møta meg,

Agora, obedecendo ao Espírito, vou para Jerusalém, não sabendo o que irá acontecer comigo lá.

23 utan det at den Heilage Ande i by etter by vitnar for meg og segjer at band og trengslor ventar meg.

Tudo o que sei é que, em toda a cidade que visito, o Espírito Santo me avisa que tanto a prisão quanto o sofrimento me acompanharão.

24 Men for meg sjølv agtar eg ikkje mitt liv eit ord verdt, når eg berre kann fullføra mitt laup og den tenesta som eg fekk av Herren Jesus: å vitna um evangeliet um Guds nåde.

Mas, não considero que a minha vida tenha um valor assim tão grande para mim. Pois, eu apenas quero completar a minha missão e o trabalho que o Senhor Jesus me deu de anunciar as boas novas da graça de Deus.

25 Og no, sjå, eg veit at de ikkje meir skal sjå mi åsyn, alle de som eg gjekk um imillom og forkynte Guds rike.

Agora, eu tenho certeza de uma coisa: de que vocês, para quem eu anunciei o Reino de Deus, não me verão novamente.

26 Difor vitnar eg for dykk på denne dagen at eg er rein for alle manns blod.

Assim, declaro a vocês, hoje, que eu não sou responsável caso alguém se perca.

27 For ikkje heldt eg noko undan, men eg forkynte dykk heile Guds råd.

Eu não hesitei em contar a vocês tudo o que Deus queria que soubessem.

28 Gjev då agt på dykk sjølve og på heile den hjord som den Heilage Ande sette dykk til tilsynsmenner i til å vakta Guds kyrkjelyd, som han vann seg med sitt eige blod!

Cuidem-se e cuidem também de todo o rebanho que o Espírito Santo lhes deu para que o acompanhem e o guardem. Cuidem da igreja de Deus, a qual ele comprou com o sangue do seu próprio Filho.

29 Eg veit at etter min burtgang skal det koma inn millom dykk ville vargar, som ikkje sparer hjordi.

Eu sei que, depois que eu for embora, lobos ferozes chegarão para atacá-los e irão espalhar o rebanho.

30 Ja, frå dykk sjølve skal det koma fram folk som fer med forvend tale og vil lokka læresveinarne etter seg.

Surgirão, dentro do seu próprio grupo, homens que irão torcer o que é certo e bom para conseguirem seguidores para eles mesmos.

31 Vak difor, og kom i hug at eg tri år natt og dag ikkje heldt upp med å påminna kvar ein med tåror!

Então, cuidado! Não se esqueçam de que, por três anos, eu os ensinei por dias e noites, derramando lágrimas por vocês.

32 Og no legg eg dykk yver på Gud og hans nådeord, han som hev magt til å uppbyggja dykk og gjeva dykk arvlut bland alle deim som hev vorte helga.

Agora, eu os deixo aos cuidados de Deus e com a mensagem de sua graça, ele que é capaz de fortalecê-los e de lhes dar a herança que pertence a todos os que se mantêm firmes com ele.

33 Ingen manns sylv eller gull eller klædnad hev eg kravt.

Eu nunca desejei a prata, o ouro ou as roupas de ninguém.

34 De veit sjølve at det som eg sjølv trong, og dei som var med meg, det hev desse henderne arbeidt for.

Vocês sabem que eu trabalhei com minhas próprias mãos para suprir tudo o que eu e os que me acompanhavam precisávamos.

35 I alle måtar synte eg dykk, at soleis skal me med strævsamt arbeid vera til hjelp for dei veike og hugsa på Herren Jesu ord, som han sjølv hev sagt: «Det er sælare å gjeva enn å taka.»»

Em tudo o que fiz, mostrei-lhes que devemos trabalhar para ajudar os mais fracos, sempre nos lembrando das palavras do Senhor Jesus: ‘Há mais felicidade em dar do que em receber.’”

36 Då han hadde sagt dette, fall han på kne og bad saman med deim alle.

Quando ele acabou de falar, ajoelhou-se e orou com todos eles.

37 Då brast dei alle i sterk gråt og fall Paulus um halsen og kysste honom.

Eles todos choraram ao abraçá-lo e beijá-lo.

38 Og mest vondt gjorde deim det ordet han hadde sagt, at dei ikkje meir skulde få sjå hans åsyn. So fylgde dei honom til skipet.

O que mais os entristeceu foi ele ter dito que eles nunca mais o veriam de novo. Então, eles o acompanharam até o navio.